Ansatte serbiske Milos i mai. Han har ennå ikke kommet på jobb

– Det er ikke enkelt å måtte være på vent i en så lang periode, sier Milos Tanasijevic.

15. mai søkte serberen arbeidsvisum i Norge, etter at han fikk jobb som bilskadereparatør hos Auto 8–8 Imaas bil i Bodø.

– Jeg ønsker å flytte til Norge fordi lønna er bedre. I tillegg håper jeg å få ny kunnskap rundt business, lære meg nye arbeidsmetoder og bli kjent med nye verktøy og utstyr, sier Tanasijevic.

– Og så virker Norge som et veldig fint land å bo i.

Planen er å flytte til Bodø med hele familien, kone og to voksne sønner.

Familien har allerede betalt i underkant av 20.000 kroner for visum for hele gjengen. Men når de kan komme til Norge aner de ikke.

– Omtrent annenhver uke mottar jeg en e-post fra UDI som sier at søknaden min fortsatt behandles. Søknaden for resten av familien min kan ikke behandles før min blir godkjent, forteller familiefaren.

Og mens han venter på grønt lys for å reise til Norge, får han mindre og mindre å gjøre hjemme i Serbia.

– Det blir stadig vanskeligere å betale alle regningene mine. Jeg jobber fortsatt på verkstedet her, men jeg har fortalt folk at jeg skal flytte. Dermed får jeg færre og færre oppdrag.

Og i Bodø venter en utålmodig sjef.

Dyrere for kundene

– Det får konsekvenser for arbeidet og inntektene våre, men det gir også en samfunnsøkonomisk utfordring, sier Kim Harry Andreassen, daglig leder for Auto 8–8 Imaas bil i Bodø.

På skadeverkstedet deres står det syv biler. Noen med bulker i ei dør, andre med skeiv skjerm og mulige skader i motorrommet. 7 biler fordelt på 3 bilskadereparatører.

– Mangel på folk gjør at tiden fra skaden oppstår til kunden får bilen tilbake blir lenger, kunden må for eksempel kjøre leiebil, og alt dette gjør forsikringene dyrere. Hele reparasjonsprosessen blir både lenger og mer kostbar.

Egil Stensland, kommunikasjonssjef i Norges Bilbransjeforbund, forteller at det ikke bare er mangel på bilskadereparatører. Hele bransjen skriker etter arbeidskraft.

Men spesielt mekaniker som har spesialisert seg på skadeoppretting blir det færre av, samtidig som antall småskader på bilene blir stadig flere.

– Vi har ikke noen konkretet tall, men vi ser at mangelen på folk er prekær hos mange bilskadeverksteder, sier Stensland.

I tillegg er utdanningstilbudet innen skade og lakk ledige begrenset, og de som har denne utdanningen lokkes gjerne over til andre bransjer. For eksempel Forsvaret, oljenæringen og annen industri.

– Folk innenfor bilbransjen har en ganske bred kompetanse som passer inn i andre næringer. Næringer som for kan tilby andre arbeidsbetingelser enn oss. Det er ikke nødvendigvis lønna det handler om, men for eksempel andre arbeidstider, sier Kim Harry Andreassen ved Auto 8–8 Imaas bil i Bodø.

Vanligvis har redningen i slike situasjoner vært utenlandsk arbeidskraft, men Norge frister ikke like mye lenger.

Noe har skjedd i rutinene til UDI

– EU har også mangel på fagfolk. Samtidig stiller den norske krona mye svakere, så det er ikke like lønnsomt å jobbe i Norge, forteller Erik Bergsland.

Bergsland er salg- og markedsdirektør i Wiisda. Rekrutteringsbyrået har spesialisert seg på å skaffe utenlandsk arbeidskraft til bilbransjen.

Det er de som har satt Milos Tanasijevic fra Serbia i kontakt med Auto 8–8 Imaas bil i Bodø.

– Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle ta så lang tid. Da jeg søkte fikk jeg beskjed om at behandlingstiden ville være mellom to uker og to måneder. Nå har det gått ni måneder og jeg har ennå ikke fått et svar, sier Tanasijevic.

Ifølge Erik Bergsland er serberen et offer for endringer i UDIs metoder.

– Tidligere var ikke det noe stort problem å hente folk utenfor EU. Saksbehandlingstidene for å få innvilget visum har alltid variert litt. Men typisk nok tok det åtte til tolv uker å få innvilget en arbeidstillatelse fra UDI, sier Bergsland.

Men våren 2022 avslørte UDI en voldsom økning i søknader med falske fagbrev. Det har ført til nye metoder for å kontrollere papirene til dem som søker jobb i Norge.

Noe som har skrudd behandlingstiden opp betraktelig.

Gjør hverdagen mer krevende

– Etter at søkeren har levert dokumentene sine til politiet eller et VFS søknadssenter kan det ta opptil to måneder før vi ser på saken, forteller Kristin Arnesen, fungerende enhetsleder i UDI Opphold.

– På grunn av at vi har mottatt et stort antall søknader, samt at det er utfordringer med kontroll av utdanningsdokumenter i søknader som gjelder arbeid på yrkesfaglig nivå, kan det ta lengre tid å behandle slike søknader.

De lange prosessene kan få konsekvenser for bedriftene som venter på sine nye ansatte.

– Når ting tar så lang tid, velger arbeidstakerne ofte bort Norge. De finner seg jobb andre steder. For små, sårbare bedrifter kan det i ytterste konsekvens føre til at verkstedet blir tvunget til å legge ned. Det har vi sett eksempler på, sier Erik Bergsland i Wiisda.

Kim Harry Andreassen hos Auto 8–8 Imaas bil i Bodø mener UDI bør ta denne utfordringen på alvor.

– Den lange behandlingstiden er jo veldig uheldig. Både for oss som bedrift, men også for hele vår bransjen og andre bransjer. Vi er jo avhengig av arbeidskraft i Norge. Og når vi da ikke greier å utdanne folk eller å få dem hit innenfor rimelighetens grenser, så kan det i ytterste konsekvens medføre at bedriften må legge ned, sier Andreassen.

Han etterlyser fortgang i rutinene til UDI.

Erik Bergsland i Wiisda har noen tydelige formeninger om hva som kan hjelpe på i den forbindelse.

Se til Danmark

– Jeg har all respekt for at UDI må sjekke at folk har den kompetansen de sier de har. Men det må lages et system der arbeidstakerne kan komme til Norge og begynne å jobbe mens saken er til behandling, sier han og viser til Danmark.

Der har de et eget direktorat som styrer rekruttering og integrering av utenlandsk arbeidskraft. De har blant annet en ordning der større bedrifter som tar imot lærlinger havner på en spesiell liste.

I disse bedriftene kan utenlandske arbeidere starte i jobben mens visumet deres blir behandlet.

– Men har ikke de grundige prosessene til UDI noen fordeler også?

– Ingen ønsker ikke at folk som bevisst jukser skal komme til landet. Den danske modellen åpner imidlertid for at folk som kanskje ikke har riktig utdanning, men som likevel er veldig dyktige i jobben, kan få arbeidstillatelse. Det blir feil bruk av ressurser at en saksbehandler i UDI som skal vurdere om folk er gode i jobben sin ut fra noen papirer. Det har en arbeidsgiver bedre forutsetninger for å kunne gjøre, sier Bergsland.

– Så bør vi heller ha et system som gjør at folk som blir tatt for juks eller ikke har den kompetansen de påstod, blir fratatt oppholdstillatelsen og må reise hjem.

UDI ønsker ikke å svare på spørsmål rundt dette, fordi de er av politisk karakter.

Samtidig forteller Milos Tanasijevic i Serbia at han ikke kan vente for evig på et svar fra UDI.

– Jeg har fått jobbtilbud fra flere andre land som jeg vurderer dersom dette fortsetter å drøye.