Aps feilslåtte forsøk på ære og berømmelse

Andelen barn som lever i fattige familier i Norge er heldigvis på vei nedover. Dette var Tonje Brenna og regjeringen raskt ute med å ta æren for. Men hva har de egentlig å vise til?

TAR ÆREN? – Hva er det egentlig arbeidsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna er så stolt av? At de ble presset av SV til å øke barnetrygden? Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Torsdag 13. februar kl. 13:03

<-GURI MELBY

leder i Venstre

På Politisk Kvarter på mandag og i en uttalelse til NTB forrige uke, var Arbeiderpartiets nestleder, Tonje Brenna, raskt ute med å ta æren for at andelen barn som vokser opp i fattige familier i Norge har blitt redusert med 0.7 prosentpoeng.

Ifølge Brenna var denne positive utviklingen et resultat av regjeringens politikk. Det er i beste fall en sannhet med mange modifikasjoner og en tåkelegging av Arbeiderpartiets og regjeringens foretrukne og foreslåtte politikk.

Brenna pekte på at nedgangen skyldtes en økning i barnetrygden.

SSB peker selv på at det er økning i barnetrygden som først og fremst har spilt inn og bidratt til å løfte noen barnefamilier over lavinntektsgrensen.

Det er helt rett at barnetrygden har økt de siste årene, men det er ikke på grunn av Arbeiderpartiet eller regjeringen. Det er heller på tross av dem.

I statsbudsjettet for 2025 foreslo regjeringen nemlig å reelt sett kutte i barnetrygden med 800 millioner kroner. Det var deretter SV som presset regjeringen til å øke barnetrygden.

Så hva er det egentlig Brenna er så stolt av? At de ble presset av SV til å øke barnetrygden? Og er det SV har fått gjennomslag for, egentlig så mye å rope hurra over?

I stedet for å gi de familiene som virkelig trenger det et skikkelig løft, sprer regjeringen i år 200 kroner i måneden tynt utover til alle barnefamilier.

Det får ikke familien hvor far nettopp har mistet jobben ut av matkø og gir heller ikke en alenemor nok penger i lommeboken til å sende barna på fritidsaktiviteter. For regjeringen er det viktigere å behandle alle likt enn å gi et ordentlig løft til de som trenger det aller mest.

Et kjapt søk i Hurdalsplattformen gir også null treff på «barnetrygd», og i Arbeiderpartiets utkast til nytt partiprogram, som ble lansert samme dag som Brennas forsøk på ære og berømmelse, står det kun at Arbeiderpartiet ønsker å beholde barnetrygden som en universell ordning.

Det blir dermed tydelig at økt barnetrygd ikke er, og ikke har vært, viktig for Arbeiderpartiet.

Brenna pekte videre på at regjeringen har redusert maksprisene i barnehagene. Det paradoksale her er at dette tiltaket hjelper alle utenom de som har dårligst råd.

BUDSJETTPARTNERE: – Det var SV som presset regjeringen til å øke barnetrygden, skriver Guri Melby. Foto: Javad Parsa / NTB

De foreldrene som tjener minst, betaler allerede en redusert barnehagepris, og har ikke fått noe som helst reduksjon ut over dette. Derfor hjelper ikke dette tiltaket dem i det hele tatt.

Det regjeringen derimot kunne ha gjort var å gi gratis barnehage til alle barn i lavinntektsfamilier, slik vi i Venstre har tatt til orde for.

I dag er det nesten 3000 barn som ikke kan gå i barnehage som følge av foreldrenes økonomi. Dette holder ikke bare foreldrene ute av arbeid, men sørger også for at barna ikke får ta del i læring og sosiale fellesskap.

Det at Brenna og regjeringen ønsker å ta æren for noe de rett og slett ikke selv har tatt initiativ til, og for politikk som det heller ikke svinger noe særlig av, virker for meg som et feilslått forsøk på ære og berømmelse.

Den store utfordringen er at det fortsatt er nesten 100 000 barn som lever i familier med vedvarende økonomiske utfordringer.

Dette tallet er fortsatt altfor høyt. Det innebærer at det i alle klasserom er i gjennomsnitt 2–3 barn som bor i et hjem som sliter økonomisk.

Det er ingenting å være stolt av.

Vi kan redusere denne andelen betydelig, men det er avhengig av at man har politisk vilje til å iverksette de tiltakene vi vet fungerer.

Les også: Trebarnsmor Renate (39): – Må søke om hjelp til alt

I 2023 fikk regjeringen en rapport fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier.

Utvalget foreslo tre hovedgrep for å redusere andelen barn som vokser opp i fattigdom:

1) Kraftig øke, men samtidig omfordele barnetrygden.
2) Rullerende barnehageopptak kombinert med å avvikle kontantstøtten.
3) gratis kjernetid i barnehagene, finansiert gjennom økt foreldrebetaling for timene utenom kjernetiden.

Regjeringen har foreløpig lagt hele rapporten i skuffen, og ingen av forslagene har blitt fulgt opp.

Min oppfordring til Brenna, regjeringen og den nye barne- og familieministeren er derfor at de skal ta rapporten opp av skuffen og faktisk se på de tiltakene som ekspertgruppen anbefalte.

Dette haster. Den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp.

Derfor er det viktig at vi som storsamfunn gjør det vi kan for at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom, og med frihet til å bli den de vil. Alle er enige om at barn ikke skal bli skadelidende på grunn av foreldrenes situasjon.

Da skulle det bare mangle at vi tar grep når dette urettferdig rammer så altfor mange barn.