Arbeid adler drapsmannen

3 weeks ago 12


Anmeldelse

«No Other Choice»

•Med: Lee Byung-hun, Son Je-jin, Woo Seung Kim, So Yul Choi, Lee Sung-min, Park Hee-son

• Regi: Park Chan-wook

• Premiere på kino fredag 13. mars

• Satire / drama. Sør-Korea / Frankrike. 15 år. To timer og 19 minutter

Sensommer i Sør-Korea, og en mann, Man-su (Lee Byung-hun), svetter over grillen. Gleder seg til de kaldere høstvindene kommer. Men føler seg lykkelig og fullbyrdet, med sin hustru, Miri (Son Je-jin), sin stesønn Si-One (Woo Seung Kim) og deres datter, den dyktige cellisten Ri-One (So Yul Choi), ved sin side.

Ja, han har det så bra at han kaller dem alle til seg for en god, lang kjernefamilie-gruppeklem. «Jeg har alt!», sier Man-su, mett og tilfreds.

 Another World EntertainmentGRØNNE FINGRE: Lee Byung-hun i «No Other Choice». Foto: Another World Entertainment

Herfra kan det bare gå nedover. Ikke minst fordi «No Other Choice» er en sørkoreansk film, og fordi sørkoreansk film – og TV – har vist seg å ha et helt spesielt godt håndlag med satiriske, dystopiske historier med utgangspunkt i klasseforskjeller, arbeidsledighet og fattigdom.

Er du redd for at kunstig intelligens vil gjøre deg arbeidsledig?

aJabNei, det ser jeg frem til!cIkke for egen del, men for mine barns

Se TV-serien «Squid Game». Se i aller høyeste grad «Parasitt» – en av senere års beste filmer (se for den saks skyld hele regissøren Bong Joon Hos produksjon). Hvorfor har disse historiene så gode vekstvilkår nettopp i Sør-Korea? Det er nærliggende å tenke at det er fordi arbeidslivet der er hardt og usentimentalt.

Hardt blir det da også da Solar Paper, papirfabrikken Man-su har viet 25 år av yrkeslivet sitt til, må si opp 20% av de ansatte, og han er en av de som må gå.

 Another World EntertainmentBEKYMRET: Son Ye-jin i «No Other Choice». Foto: Another World Entertainment

Hvordan skal det gå med familiens flotte hus? Hva med det tilhørende veksthuset, der Man-su dyrker sin hobby, bokstavelig talt, og holder fingrene sine grønne? De to hundene deres, som spiser så mye? Kommer familien ha råd til å holde Ri-One med et instrument? Kommer Man-su til å klare å holde sitt hotte ekteskap med sin vakre og danseglade kone i live?

Man-su tviler. God økonomi er overmåte viktig, og det er mannens oppgave å forsørge familien. Arbeid adler mannen: Hvem er Man-su om han ikke jobber på papirfabrikk, slik han alltid har gjort? Kommer han til å begynne å drikke igjen? Han som har vært nykter i ni år nå?

 Another World EntertainmentFORHOLD UNDER PRESS: Son Ye-jin og Lee Byung-hun i «No Other Choice». Foto: Another World Entertainment

Så finnes det heldigvis andre treforedlingsbedrifter enn Solar Paper. Så snart en stilling blir ledig, vil Man-su selvsagt søke. Utfordringen er at han blir stresset i jobbintervjuer. Samt at det jo er mange andre dyktige papirarbeidere som går ledige etter de siste tiders nedskjæringer.

Man-sus løsning på det siste problemet er av de radikale slaget: Han bestemmer seg for å ta konkurransen av dage. I rangert rekkefølge, alt ettersom hvor stor trussel Man-su tenker at de konkurrerende arbeidssøkerne utgjør for ham.

Lettere sagt enn gjort, da den ellers fredsæle mannen viser seg å være en kløne av en drapsmann, at kona Miri mistenker at han er utro når han er ute om kveldene – og at han hele veien lider av en helvetes tannpine som han ikke tar seg råd til å gjøre noe med.

 Another World EntertainmentIMPROVISERT LYDDEMPER: Lee Byung-hun (til venstre) og Lee Sung-min i «No Other Choice». Foto: Another World Entertainment

En annen ting som kjærtegner sørkoreansk film generelt, og Park Chan-wooks filmer spesieltOldboy», 2003; «Kammerpiken», 2016), i tillegg til de pessimistiske temaene, er den stilistiske briljansen. «No Other Choice» har flere gode visuelle ideer enn de 15 siste filmene jeg har sett til sammen.

Typ 20-25 tilfeller av «det har jeg aldri sett før!», som ikke føles som oppmerksomhetssøkende pynt, men som nye, kløktige grep for å fortelle noe med visuelle virkemidler. «No Other Choice» er gispende flott komponert. Selv rulleteksten er et kunstverk.

 Another World EntertainmentSTALKER: Lee Byung-hun i «No Other Choice». Foto: Another World Entertainment

Gøy er den også, om enn på en bitter og engstelig måte. Det skal ikke mye fantasi til for å se «No Other Choice» som en allegori over kunstig intelligens, og hva det kan komme til å bety for oss mennesker å bli overflødiggjort av teknologi.

Se hva det å miste jobben, og med det meningen i tilværelsen, gjorde med Man-su! Hva skjer når vi må hanskes med millioner av mennesker som ham?

Få ting er like gøy som filmer der man virkelig ikke aner hva som lurer bak neste sving. «No Other Choice» er en slik.

Read Entire Article