Aschehoug-salget: Utsetter budfrist

Fristen på å legge inn uforpliktende bud på det norske storforlaget går egentlig ut onsdag, men både norske Amediastiftelsen og danske Politiken jobber nå på spreng med sine bud.

TIL SALGS: Det var i oktober at det ble kjent at Aschehoug etter 150 år ser etter nye eiere. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB

• 

• Camilla Norli

Oppdatert onsdag 22. april kl. 03:13

I prosessbrevet som er sendt ut til aktørene som har meldt interesse for å kjøpe det norske tradisjonsrike forlagshuset, ble fristen for å legge inn såkalt indikativt budindikativt budet ikke-bindende bud om å kjøpe en virksomhet - ofte bruke i innledende faser av en salgsprosess. Det gir selger en indikasjon på prisforventning uten at budgiveren er rettslig forpliktet til å gjennomføre kjøpet. satt til 22. april.

Nå bekrefter Amediastiftelsen at de har fått utsettelse til 30. april.

– Vi har fått noe utsettelse når det gjelder fristen, og vi jobber nå ut ifra at vi skal klare et indikativt bud, så får vi se om vi blir invitert med i en videre prosess, sier daglig leder André Støylen i Amediastiftelsen til VG.

André Støylen i Amediastiftelsen jobber med indikativt bud på forlagsdelen av Aschehoug. Foto: Heiko Junge / NTB

Forlagsdirektør Lene Juul i danske JP/Politikens forlag, som fra før eier Kagge forlag i Norge, er ordknapp, sier følgende:

– Det jeg kan si er at vi jobber med dette nå. Kagge forlag har hatt et helt fremragende år med vekst, og det har ikke gjort vår appetitt noe mindre når det gjelder Norge. Vi har ambisjon og appetitt om å vokse videre i Norge, sier Juul til VG.

Danske Lene Juul i JP/Politikens forlag kjøpte Kagge for snart fem år siden, nå vil de vokse videre. Foto: Mattis Sandblad / VG

Styreleder Thor Gjermund Eriksen i Aschehoug understreker at dette er en dynamisk prosess, og at de ikke opererer med noen endelige frister.

– Vi jobber etter planen vi har lagt, men har ikke behov for å kommentere den prosessen underveis. Vi er ferdig når vi er ferdig, og vi er sikre på at vi får en god løsning totalt sett.

– Kan dere si noe om hvor mange uforpliktende bud som har kommet, eller som dere forventer?

– Nei. Det er noen aktører som har sagt utad at de er interessert, og vi må legge til grunn at det er flere enn det når det kommer til stykket, sier Eriksen.

Administrerende direktør i svenske Bonnier Books, Håkan Rudels, er en av de som har sagt at de er interessert. Han ønsker ikke å kommentere prosessen da VG ringer for å høre om de har lagt inn bud:

Håkan Rudels i Bonnier Books er fortsatt interessert. Foto: Caroline Andersson/ Bonnier / Bonnier

– Det eneste jeg kan bekrefte, er at vi er interessert i Aschehoug. Hvordan vi kommer til å gjøre dette, gjenstår å se. Resten får dere spørre selgerne om, sier Rudels.

Vigmostad & Bjørke-sjef Arno Vigmostad har kun én ting å si om et eventuelt bud:

– Ingen kommentar, i denne omgang, skriver Vigmostad på SMS til VG.

Etter det VG erfarer er det signalisert fra selgers side at planen er å få en avtale i boks før sommeren. De skal ha delt opp virksomheten i tre (selv om dette ikke utelukker at en aktør kjøper alt):

• Forlaget – med Norli bokhandel (som Aschehoug eier sammen med Norgesgruppen) og halve Fabel.
• Eiendommene: Aschehoug-villaen i Drammensveien og de store kontorlokalene på Sehesteds plass i Oslo sentrum
• Juridika – en digital justjeneste.

André Støylen i Amediastiftelsen sier det er forlaget de er interessert i.

– Jeg kan si at det først og fremst er forlaget – med Norli – vi ser på. Altså uten eiendommene. For å si det enkelt: Vi har mer enn nok med å få finansiert et eventuelt kjøp av forlaget.

– Hvordan verdivurderer man et forlag som Aschehoug?

– Ja, det er titusenkronersspørsmålet. Jeg kan selvsagt ikke kommentere tall. Vi ser på dette med kapitalen vi har, og er i dialog med andre stiftelser i ulike strukturer. Vi ser på hvordan vi kan ha et større handlingsrom enn bare vår egen kapital, sier Støylen og legger til:

– Vi går inn i dette for å se om vi finner en langsiktig stiftelsesbasert løsning. Det er vår hovedinngang. Vi er selvsagt ikke sikre på om vi har den beste løsningen, men vi er sikre på at det er en god løsning.

Foto: Thomas Winje Øijord / NTB

Det var i oktober i fjor at det ble kjent at forlaget Aschehoug etter 150 år ser etter nye eiere. Forlaget ble etablert i 1872, og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere.

Generasjonsskiftene har ført til at forlaget har mange eiere med små aksjeposter, og forlaget skrev i en pressemelding at de mener dette er en utvikling som vil fortsette de kommende årene – og at dagens 116 aksjonærer derfor søker etter nye eiere.

Aschehoug forlag eier Forlaget Oktober, Universitetsforlaget, Scandinavian University Press og den digitale justjenesten Juridika.

Virksomheten inkluderer også eierskap i bokhandlerkjeden Norli, lydstrømmetjenesten Fabel Lyd, den digitale fagboktjenesten Allvit og De norske Bokklubbene.