Avgjørende viktig

2 days ago 1

Amerikanske soldater deltar i øvelsen Nordic response i 2024.

USAs «homeland security» starter på mange måter i våre nordområder.

Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap)

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

I dag åpner den store Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø. Gjennom sin snart 20 år lange historie har Arctic Frontiers etablert seg som en ledende internasjonal møteplass for arktiske spørsmål.
Årets Arctic Frontiers- konferanse skjer på et tidspunkt der Arktis står mer sentralt i verdenssamfunnets oppmerksomhet enn noen gang. Dramatikken rundt president Trumps krav om å «få» Grønland, og det tydelige svaret fra USAs allierte om at grenser ikke kan endres med makt, har bidratt til det. Vårt tydelige budskap om at Grønland er en del av Kongeriket Danmark, er også et forsvar for prinsippet om staters suverenitet, selve grunnplanken i folkeretten.

Nå som den mest akutte dramatikken rundt Grønland har blitt tatt litt ned, er det ekstra viktig for Norge å trekke oppmerksomhet til alle de reelle utfordringene og mulighetene utviklingen i Arktis byr på.

Les også

Det går et spøkelse gjennom Vesten ...

Fra norsk side har vi lenge ønsket en økt internasjonal forståelse for hva som skjer i Arktis. Vi skal derfor kanalisere denne nyvunne interessen for våre nordområder i en fornuftig retning, ved å trekke på ledende norsk og internasjonal kunnskap om området. Nesten en tiendedel av Norges befolkning bor i Arktis. Det er en høyere andel av befolkningen enn i noen annen av de åtte arktiske statene.

Det har vært et langvarig ønske fra Norge å trekke mer av Natos oppmerksomhet nordover.

I hvert fall siden 2005 har vi fra norsk side ivret for å forklare våre allierte hvorfor. Det handler ikke om at vi mener at Arktis er et område der vi forventer at alvorlig konflikt vil oppstå. Derimot har vi at dersom det av andre grunner skulle bli konflikt mellom Vesten og Russland, så vil våre nordområder nesten umiddelbart bli trukket inn. Den store ansamlingen av russiske atomvåpen på Kola forklarer dette. Den korteste luftlinja mellom Russland og Nord-Amerika starter der, og havområdene er godt egnet til å skjule ubåter utstyrt med atomvåpen.

Våre havområder, og landområdene innenfor, er avgjørende viktig for både USAs og andre alliertes sikkerhet. Det er på mange måter her USAs «homeland security» starter. I norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er Nordområdene sak nummer 1. Derfor har vi en felles, transatlantisk interesse av å ha godt kontroll over disse områdene.

ARKTISK RÅD. Arktisk råd i Tromsø. Utenriksminister Espen Barth Eide sammen med Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt i 2025.

Lenge var interessen fra øvrige allierte ganske begrenset. Det er faktisk ikke så mange år siden Nato var mer opptatt av operasjoner utenfor eget område, som Afghanistan, enn av territorielt forsvar av medlemmenes territorium. Dette har heldigvis endret seg. I dag er samarbeidet mellom de sju arktiske statene i Nato langt mer utviklet. Her ligger også mye av potensialet for å få Grønlands-diskusjonene inn i et bedre spor. Da må imidlertid vi som alltid har hatt blikket rettet mot nordområdene også ta et særlig ansvar.

I mars samles 25.000 soldater fra 14 til den store Nato-militærøvelsen «Cold Response» som skal gå både i Nord-Norge og i Nord-Finland. Det blir en utmerket anledning til å vise samhold og retning i Natos økende fokus på arktisk sikkerhet.

Erkjennelse av at klimaendringene går fortere i Arktis enn noe annet sted på kloden er en annen viktig driver bak den økte globale interessen for våre nordområder. Også her er det riktig å si at det som skjer i Arktis ikke forblir i Arktis: gjennom sirkulasjon av store havstrømmer rundt Arktis har området bidratt til å holde havtemperaturene i verdenshavene nede. Når denne effekten blir mindre uttalt, har det store konsekvenser for folk jorda rundt.

Regjeringen har bevilget en milliard kroner over ti år til forskningsprosjektet Polhavet 2050 så har dette stor utenrikspolitisk betydning. Vi ønsker både å bekrefte vår rolle som en ledende polarnasjon og dele viktig innsikt om hva som skjer i våre havområder.

I år skal vi også markere at det er 30 år siden vi var med og etablerte Arktisk råd.

Vi opprettet organisasjonen i en helt annen tid – en tid preget av håp, tilnærming og samarbeid mellom øst og vest. Folk i nord, urfolk, hav, miljø og bærekraftig utvikling ble satt i sentrum av samarbeidet. Lenge lyktes vi å skjerme rådets arbeid fra kaldere geopolitiske vinder. Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har det ikke vært business as usual, men vi har likevel klart å holde rådet samlet, i motsetning til flere av de andre regionale samarbeidsforaene som ble etablert etter den kalde krigens slutt. Grønlands utenriksminister, på vegne av Kongeriket Danmark, holder lederklubba til Arktisk råd. At Arktisk råd ledes av Kongeriket Danmark, fra Grønlands hovedstad Nuuk, er jo heller ikke uten symbolsk kraft i disse tider.

Alt dette, og mer til, står på menyen i Tromsø i dagene som kommer. Dit kommer EUs utenrikssjef Kaja Kallas, Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt, Canadas generalguvernør Mary Simons og mange flere. Til Tromsø kommer også mange av de i vårt eget land som jobber med disse spørsmålene hver eneste dag, og som nå opplever at verden vil lytte. Det er en anledning vi skal vite å utnytte.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski
Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.