Avinor vil øke avgiftene med 50 prosent: – Kan gi høyere priser og dårligere flytilbud

1 day ago 1


Avgiftene har ikke vært prisregulert, vi er pålagt nye oppgaver og trafikken har ikke kommet opp til nivå fra før pandemien, sier konserndirektør Abraham Foss i Avinor.

Avinor, som eier og drifter 43 norske flyplasser, har fått redusert inntektene de siste årene. Det skyldes blant anna færre reisende, flere oppgaver og reduserte taxfreekvoter.

Vi kuttet om lag én milliard kroner på drifta vår i løpet av pandemien, og vi har et årlig mål om å kutte kostnader med 100 millioner kroner, sier Foss.

Avinor har blant annet jobbet frem fjernstyrte flytårn på flyplasser rundt om i landet, for å spare penger:

Men Avinor trenger mer penger. En del av løsninga, ifølge selskapet, er å øke flyplassavgiftene.

Flyselskapene frykter nå en økning på 50 prosent i avgifter fra Avinor i 2025 og 2026. Til sammen 2,8 milliarder kroner.

Selskapene mener en så stor økning vil ramme de reisende.

Fire menn står og prater foran et Widerøe-fly.

Hans Christian Kaurin Hansson (NHO), Bent Joachim Bentzen (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Terje Skram (Widerøe) under et besøk i Bodø i forrige uke.

Foto: Monica White Martinsen / NRK

Bransjen frykter konsekvenser

Teknisk direktør i Widerøe, Terje Skram, sitter i bransjeutvalget til NHO Luftfart, som representerer alle flyselskapene i Norge. Han sier hele bransjen er bekymret for at mer penger må gå til å betale avgifter.

– Det er en kraftig økning som vil være vanskelig for bransjen å svelge unna. Det kan påvirke ruter som er marginalt lønnsomme i dag. Det kan innebære høyere priser for de reisende, og et dårligere tilbud.

Skram sier til NRK at Widerøe har en god dialog med Avinor, men at flyselskapene også trenger at Samferdselsdepartementet kommer på banen.

Fjernstyrt kontrolltårn.

I Norge er det i dag 14 flyplasser som fjernstyres fra Remote Towers Centre i Bodø. Målet er at totalt 21 flyplasser skal fjernstyres fra Bodø.

Foto: Avinor

– Det er ikke bare Avinor-avgifter, det er også flypassasjeravgift, CO₂-avgift og moms. Det er de samlede avgiftene vi er bekymra for. Allerede i 2025 er de 30 prosent høyere enn tilsvarende avgifter i Sverige.

Flyselskapene har omstilt seg etter pandemien, men mange har fortsatt store tap, sier Skram.

– Avinor har også gjort en del omstillinger. Vi mener det er rom for å gjøre mer i Avinor. Og i neste omgang den enkelte reisende.

Politisk motstand mot avgiftsøkning

Nylig besøkte tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Bodø.

Sp-lederen mener at man må se på om man kan finne mer penger i statsbudsjettet.

– Poenget er at vi er helt avhengig av fly i Norge, for Norge er langt. Så må vi rydde opp. Man kan ikke overføre hele kostnaden til flyselskapene, for det gjør at det blir et dårligere tilbud.

NHO: – Flyene er vår buss

Senterparti-politikeren får støtte fra NHO Nordland. Regiondirektør Hans Christian Kaurin Hansson sier flyrutene i fylket er avgjørende for at næringslivet skal henge sammen.

– For mange i Nordland er flyene nærmest bussen vår. Dette er helt essensiell infrastruktur. Å få denne formen for avgiftssjokk i fanget er vi selvfølgelig ikke interessert i. Det er en direkte trussel mot både bedriftene og lokalsamfunnene i Nordland.

Hansson sier dyrere flybilletter gjør at mange ikke vil ha råd til å fly. I tillegg vil det bli mindre interessant for flyselskapene å opprettholde rutestrukturen de har i dag, mener han.

– Vi er allerede bekymra. Det er jo langt fra alle flyruter som får statsstøtte. Det vi hører fra flyselskapene, er at på enkelte av disse rutene, er det allerede krevende nok å tjene penger. Hvis vi nå får et avgiftssjokk, så risikerer vi jo at disse rutene strykes fra programmet.

Konserndirektør i Avinor Abraham Foss på Oslo lufthavn

Konserndirektør i Avinor, Abraham Foss, sier at Avinor har fått nye oppgaver, mistet 400 millioner i taxfree-inntekter årlig, og fortsatt har lavere trafikk enn før pandemien.

Foto: Øystein Løwer

– Ikke hele summen er ny avgift

Flyselskapene opererer med en avgiftsøkning på 2,8 milliarder kroner, men Avinor mener tallet er noe misvisende.

Ifølge Avinor-direktør Abraham Foss, består tallet delvis av etterbetalinger av for lite betalt avgift tidligere år. Luftfarten var hardt rammet av korona, og skulle skånes for økte utgifter de første årene etter pandemien.

Det skjedde selv om Avinors egne kostnader økte. Avinor mistet også 400 millioner kroner i årlige inntekter da Stortinget vedtok å redusere taxfreekvotene.

Avinor økte sine avgifter overfor flyselskapene i år med 766 millioner kroner. Men her kompenserte staten med å kutte 600 millioner i den statlige flypassasjeravgiften. For 2026 foreslår Avinor en økning i avgiftene på 872 millioner kroner, sier Foss.

Les hele Avinors svar til NRK under:

Nå er det opp til samferdselsdepartementet å avgjøre hvor mye Avinor kan kreve.

Departementet skal også se muligheten for økte overføringer til neste år.

Cecilie Knibe Kroglund

Statssekretær, Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet, sier avgiftene må fordeles rettferdig

Foto: Svein Sundsdal

Departementet vurderer tiltak

Det er ganske store kostnader som må til for at Avinor skal kunne dekke sine kostnader for å drifte flyplassene. Vi har tett dialog med NHO Luftfart og flyselskapene, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet, Cecilie Knibe Kroglund.

Ifølge Kroglund, vil departementet ta med seg alle innspill inn i forhandlingene for statsbudsjett i 2026. De vil også sette et tak for hvor mye Avinor kan kreve i avgifter.

Flyselskapene må ta sin del av regningen for de tjenestene de kjøper. Avinor må effektivisere driften sin, og vi har gjort vårt gjennom at vi har redusert flypassasjeravgiften med 600 millioner.

Kroglund mener det er viktig at alle parter er med på et spleiselag. At flyselskapene betaler det tjenestene koster, og at Avinor holder kostnadene nede.

Samtidig er vi opptatt av at vi opprettholder rutetilbudet og at flypassasjerene får et godt tilbud.

Publisert 22.08.2025, kl. 12.21

Read Entire Article