Avslører Kinas overvåkning: «Kutte oksygenet»

– Det finnes metoder som «kutte oksygenet», «binde hender», «dekke øyne» og «tette ører», skriver kinesisk politi i hittil ukjente dokumenter om hvordan landets kritikere i inn- og utland skal holdes i sjakk av myndighetene.

Nå avsløres Kinas metoder for å undertrykke i et prosjekt ledet av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), der VG og 41 andre medier i 30 land deltar.

I prosjektet, kalt China Targets, har mediene også intervjuet over 100 personer i 24 land på fem kontinenter om følgene av å kritisere den kinesiske regjeringens politikk.

De er politiske dissidenter med bakgrunn fra Kina og Hongkong, samt personer med uigurisk og tibetansk bakgrunn som har flyktet fra Kina på grunn av politisk og religiøs undertrykking.

Fortellingene om press mot familiene deres i det gamle hjemlandet og etterretningsarbeidet de selv opplever i utlandet fremstår som ledd i en sofistikert, global kampanje for å tvinge og skremme dem. Eksperter kaller det «transnasjonal undertrykkelseØkonomisk, ideologisk eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn i Norge eller andre nye hjemland.».

• 60 personer sier at de tror de er forfulgt eller er mål for overvåkning eller spionasje fra kinesiske myndigheter eller deres stedfortredere i sitt nye hjemland.
• Halvparten forteller at også familiemedlemmer i hjemlandet er trakasseres, med trusler og avhør av politi eller sikkerhetstjenesten.
• De fleste har ikke rapportert det de opplever som trusler til lokalt politi i landet der de nå bor.

Årsaken er frykt for represalier fra Kina eller manglende tillit til at lokale myndigheter i deres nye hjemland kan hjelpe.

– Først når de ser liket mitt, vil de gjøre noe, sier Nuria Zyden, en uigur bosatt i Dublin, når hun skal beskrive politiets respons etter at hun ble forfulgt av tre kinesiske menn, til The Irish Times.

Nuria Zyden, bosatt i Dublin Foto: Alan Betson, The Irish Times

– Kommunistpartiets kjerne har ikke endret seg, sier Michael Kovrig, tidligere kanadisk diplomat og ekspert på Kinas utenrikspolitikk.

– Det som har endret seg, er partiets evner. De kan gjøre mer, så de gjør mer.

Samtidig påpeker Kovrig at mange etterretnings- og politimyndigheter i demokratiske land mangler tilstrekkelig kompetanse til å håndtere saker som gjelder Kinas kommunistpartis undertrykkelse og pressmetoder innenfor egne grenser.

<-Michael Kovrig

– Dette er et relativt nytt monster, og de vet ikke hvordan de skal bekjempe det, sier Kovrig.

Han satt selv fengslet i Kina fra 2018 til 2021 – tilsynelatende som gjengjeldelse for at kanadiske myndigheter pågrep en toppleder i det kinesiske teknologiselskapet Huawei.

Personene som er intervjuet i prosjektet opplever å ha blitt utpekt fordi de har forsvart rettighetene til Kinas etniske minoriteter, kritisert kinesiske myndigheter eller tatt opp andre temaer som det kinesiske kommunistpartiet (KKP) anser som tabubelagte.

Blant disse er Taiwans og Hongkongs uavhengighet og den åndelige bevegelsen Falun GongFalun Gong, Lovens Hjul, er en religiøs meditasjonsbevegelse grunnlagt av Li Hongzhi i 1992. Bevegelsens samlingsmerke er qigong, en mer enn 2000 år gammel kinesisk mosjons- og meditasjonsteknikk med særlig vekt på pusteøvelser. (Snl.no).

Dette fortalte de:

• Halvparten av personene som ble intervjuet av ICIJ og deres mediepartnere, fortalte at trakasseringen også gikk ut over familiemedlemmer i hjemlandet, som ble utsatt for trusler og avhørt av politi eller tjenestemenn i sikkerhetstjenesten én eller flere ganger.
• Flere av ofrene sier at familiemedlemmer i Kina eller Hongkong ble trakassert av politiet kort tid etter at de hadde deltatt i protester eller offentlige arrangementer i utlandet.
• 60 personer sier at de trodde de ble forfulgt eller var mål for overvåkning eller spionasje fra kinesiske myndigheter eller deres stedfortredere.
• 27 sier at de har vært ofre for en svertekampanje på nettet, og 19 sa at de hadde mottatt mistenkelige meldinger eller opplevd forsøk på hacking, også fra statlige aktører.
• Flere forteller at bankkontiene deres i Kina og Hongkong har blitt frosset. Ifølge opplysninger delt med mediene var tjenestemenn fra både Departementet for offentlig sikkerhet og Minesteriet for statssikkerhet – to av de kinesiske organene med etterretningskapasitet – ansvarlige for å skremme kildene og deres familier. 
• 22 personer sier at de hadde mottatt fysiske trusler eller blitt overfalt av sivile som er tilhengere av det kinesiske kommunistpartiet (KKP).
• De fleste av dem som ble intervjuet av ICIJ og dets partnere, sa at de ikke hadde rapportert statssponsede trusler til myndighetene i landet der de bor nå. Årsaken er frykt for represalier fra Kina eller ikke har tillit til at lokale myndigheter evner å hjelpe dem.
• Flere av dem som har anmeldt sakene, sa at politiet ikke fulgte opp eller at politiet fortalte dem at de ikke kunne gjøre noe fordi det ikke fantes bevis.

Nye lekkasjer

Journalistene i prosjektet har gjennomgått skjulte opptak av politiavhør med kinesiske sivile, og opptak av telefonsamtaler og tekstmeldinger med ansatte i Kinas sikkerhetstjeneste.

Dokumentasjonen underbygger deres opplevelse av å bli utsatt for kinesisk etterretningsarbeid mens de oppholdt seg i utlandet.

Journalistene har også gjennomgått en lærebok for kinesisk politiLæreboken med metoder for «undersøkelser i utlandet» ble utgitt i 2004 av Politisk avdeling i Byrå for offentlig sikkerhet i Guangdong-provinsen, sørvest for Hongkong. og konfidensielle retningslinjer for ansatte i sikkerhetstjenesten som først nå blir offentlig kjent.

De beskriver hvordan nasjonalt politi skal bidra til å kue eller holde kontroll på regimekritiske personer som befinner seg i utlandet.

Metodene og taktikkene i dokumentene ligner med det ofrene og datamaterialet forteller.

Politistudentene lærte at slikt arbeid utenfor Kina bør være «langsiktig», «nøye iverksatt» og «målrettet», og er del av en «skjult kamp». Målet er å identifisere personer og organisasjoner som planlegger, leder eller finansierer aktiviteter som truer landets stabilitet og nasjonale sikkerhet. Deretter skal de rapporteres til Kommunistpartiets ledelse.

«Et skarpt våpen i kampen mot fiendtlige krefter»

Ansatte i Kinas sikkerhetsapparat instrueres også i å bruke skjulte metoder for å oppdage og stoppe enhver aktivitet som kan sette partiets styre i fare, viser en intern presentasjon på 84 sider fra det digitale arkivet til en politimann i Tekes fylke i Xinjiang.

Metodene i dokumentet fra 2013 er «en del av folkets demokratiske diktatur» og skal sikre «sosial og politisk stabilitet».

DokumentetDirektør for Kina-studier, Adrian Zenz, ved Stiftelsen til minne for kommunismens ofre delte dokumentet med ICIJ. sammenligner innenriks sikkerhet med «et skarpt våpen i kampen mot fiendtlige krefter både i og utenfor landet».

Et sentralt poeng er at ulike myndigheter i landet må koordinere innsatsen mot politiske aktivister.

Lokale politistasjoner, nabolags-grupper og ulike sivile organisasjoner skal sammen bidra til å «undertrykke og dempe» uønskede politisk aktiviteter, heter det videre.

Om dokumentasjonen:

Undersøkelsen bygger på et omfattende arkiv med kinesiske politidokumenter fra perioden 2013 til 2018, som ble gitt til ICIJ av Adrian Zenz, direktør for Kina-studier ved Stiftelsen til minne for kommunismens ofre.

Dokumentene, som er lekket fra en politienhet i Tekes fylke i Xinjiang, inkluderer varsler fra internettpolitiet og retningslinjer for innenlandsk sikkerhet.

Disse gir instrukser til politiet om å oppdage og stanse personer og aktiviteter som anses som trusler mot den nasjonale sikkerheten.

En tidligere agent for Kinas hemmelige politi, kjent som Eric, har også levert filer til Australian Broadcasting Corporation (ABC), som delte dem med ICIJ og deres samarbeidspartnere.

Filene inneholder blant annet fotografier og tekstmeldinger mellom Eric og hans overordnede, og gir et innblikk i kinesiske spioners daglige arbeid med å overvåke og forfølge dissidenter i land som Thailand og Kambodsja.

Journalister har i tillegg gjennomgått intern korrespondanse mellom Kinas faste FN-delegasjon og deres tjenestemenn fra 2001 til 2020, levert av Emma Reilly, en tidligere FN-tjenestekvinne innen menneskerettigheter.

De har også fått tilgang til konfidensielle Interpol-dokumenter, samt politirapporter og rettsavgjørelser som aktivister – pågrepet av lokale myndigheter i forbindelse med Xi Jinpings besøk i utlandet – har delt med ICIJ.

Metode: Press gjennom familien

Presentasjonen redegjør for 18 ulike «strategier og metoder for utdanning, rehabilitering og kontroll» av «særlige personer» i utlandet som anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet og politisk stabilitet i Kina.

En del kalles «Metoden med å påvirke gjennom familie» og skal «veilede og begrense (...) personer i risikosonen». Både ektefeller, barn og foreldrene til personene man vil påvirke er legitime mål:

«Hvis barna er imot noe, vil foreldrene sjelden gå imot barnas vilje. (...) Når man lykkes med å bruke familie til å påvirke [kan man] også hindre at vedkommende trekker med seg sine nærmeste. Slik kan man oppnå dobbelt effekt med mindre innsats.»

En markedsplass i Beijing med bilde av den tidligere diktatoren Chinese leader Mao Zedong til salgs. Foto: Aaron Favila / AP / NTB

Andre taktikker beskrevet i dokumentene er:

• Forby aktivister å vende tilbake til Kina fra utlandet.
• «Kutt oksygenet»: Kutte tilgangen til penger, transport, datamaskiner og internett og telefon.
• Skape gjensidig mistenksomhet og mistillit mellom aktivister.
• Samle bevis på ulovlig, umoralsk eller kompromitterende oppførsel og bruke dette som pressmiddel for å få dem til å samarbeide eller slutte med skadelig aktivitet.

Oversettelse av siden om å «kutte oksygen»

«Det finnes metoder som «kutt oksygenet», «binde hender», «dekke øyne» og «tette ører». For eksempel: Ved å bruke administrative tiltak kan man redusere lønn, bonuser, velferdsgoder og andre inntektskilder for personer som har en arbeidsplass, og i samarbeid med bankvesenet kan man i henhold til loven beslaglegge overføringer fra fiendtlige organisasjoner eller fiendtlige elementer i utlandet – dette kalles «kutte oksygen».

I samarbeid med nærings- og skattemyndighetene kan man innføre restriksjoner på forretningsaktivitetene til prioriterte personer – dette kalles «binde hender».
Basert på prioriterte personers ulovlige aktiviteter kan man i henhold til lover og regler beslaglegge kjøretøy som biler og motorsykler som har blitt brukt i disse ulovlige aktivitetene, slik at de får redusert bevegelsesfrihet – dette kalles «binde føtter».
Man kan også beslaglegge datamaskiner brukt i ulovlige aktiviteter for å gjøre det vanskeligere for dem å bruke internett – dette kalles «dekke øyne».

Videre kan man beslaglegge mobiltelefoner brukt i ulovlige aktiviteter, slik at deres mulighet for kommunikasjon og kontakt svekkes – dette kalles «tette ører».
Ved å ta i bruk slike metoder kan man oppnå en viss effekt i arbeidet med å utdanne og kontrollere prioriterte personer.»

Selv om boken og presentasjonen er noen år gamle, beskriver de en strategi som Kina både har brukt og fortsetter å bruke i stor skala, ifølge Katja Drinhausen, som leder forskningsprogrammet Chinese Politics & Society ved Mercator Institute for China Studies i Berlin.

<-Katja Drinhausen

– Prinsippene og de generelle spillereglene har ikke endret seg. Men de opererer på et helt annet nivå i dag, sier hun.

– Dokumentene viser at overvåkningsstaten er dypt lokalt forankret og personlig, sier Drinhausen.

Ambassaden avviser

Den kinesiske ambassaden i Oslo avviser at landet driver transnasjonal undertrykking.

– Situasjonen og anklagene som nevnes ligger langt fra fakta, og Kina motsetter seg på det sterkeste slike rykter og bakvasking basert på politisk forutinntatthet, heter det i uttalelsen.

I uttalelsen heter det at Kina operer innenfor internasjonal lov.

– Transnasjonal overvåkning og undertrykking er en fullstendig fabrikkert fortelling og ondsinnet svertekampanje, skriver ambassaden – og avviser at landet bedriver slkt.

Kinas ambassadør til Norge, Hou Yue, på audiens hos kong Harald. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ambassaden hevder tvert imot at Kina lar være å blande seg i andre lands indre anliggender og at «kinesiske borgere nyter ytringsfrihet i samsvar med loven og har rett til å uttrykke ulike meninger».

Når det kommer til Xinjiang, Tibet og Hongkong viser de til at Kinas håndtering er et internt anliggende som «ikke tillater ekstern innblanding».

Videre står det at Kina respekterer menneskerettighetene og at landet gjerne vil «dele Kinas praksis og bidra med kinesisk visdom» på feltet.

PST: Kartlegger og stjeler informasjon

I Oslo gir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en helt annen beskrivelse av situasjonen til VG:

– Mange stater driver med det vi kaller transnasjonal undertrykkelse. Kina er et eksempel, sier kontraetterretningssjef Inger Haugland.

Kontraetterretningssjef Inger Haugland i PST. Foto: Javad Parsa / NTB

– Hvordan utøver Kina transnasjonal undertrykkelse her?

– Det skjer jo både fysisk og digitalt. De kan bedrive kartlegging av enkeltpersoner, cyberangrep og stjele informasjon om personer som de kan bruke til potensielle trusler mot personen.

– Hva er omfanget av det du nå beskriver?

– Det er et såpass betydelig omfang at vi velger å fremheve det i trusselvurderingen. Det faktiske omfanget kjenner vi ikke, men vi mener at det her er store mørketall.

I den siste trusselvurderingen skriver PST:

«Kinas globale og omfattende transnasjonale undertrykkelse er en vedvarende trussel mot enkeltpersoners demokratiske rettigheter og handlefrihet. Personer i Norge som uttaler seg kritisk om menneskerettighetssituasjonen og styresettet i Kina, er utsatt. (...) Ofte presses personene til å rapportere til kinesiske myndigheter gjennom trusler mot familiemedlemmer bosatt i Kina.»

PST regner med at flere autoritære stater vil fortsette å kartlegge og true flyktninger, dissidenter og regimekritikere bosatt i Norge og ber alle som mener seg utsatt for slikt om å politianmelde forholdet.

Demonstranter i tyrkia minnes døde og savnede familiemedlemmer som havnet i interneringsleirene for uigurer i Kina. Foto: Khalil Hamra / AP / NTB

Fra Kina til verden

De verdensomspennende protestene mot Kinas ettpartistat og menneskerettighetsbrudd startetmed massakren på Den himmelske freds plass i 1989, da det kinesiske militæret knuste demonstrasjonen med tanks og drepte minst 10.000 demonstranter.

Mange var studenter som demonstrerte for demokrati. I dag er det i praksis forbudt å minnes eller fortelle om massakren i Kina.

Flere av de overlevende aktivistene flyktet utenlands og etablerte organisasjoner for å protestere mot det kinesiske regimet i amerikanske og europeiske byer.

– De var i stor grad utenfor rekkevidde og kunne fortsette aktivitetene sine, sier Drinhausen.

Svaret fra Kina har tilsynelatende kommet i form av undertrykkelse på tvers av landegrenser, slik også avhoppere har fortalt om hvordan de sammen med sikkerhetsapparatet jobbet mot regimekritikere som befant seg i utlandet.

Ny teknologi og nye hjelpere

Siden Xi kom til makten i 2012 har journalister, akademikere og forskere dokumentert tusenvis av tilfeller av transnasjonal undertrykkelse fra kinesiske myndigheters side, viser en kartlegging.

– Xi er forpliktet til å utdype kommunistpartiets kontroll over Kina og diasporaen. Ingen motstand mot dette målet, uansett hvor liten eller svak, tolereres, sier Emile Dirks, som forsker på autoritære styresett ved University of Torontos Citizen Lab.

Kinas president Xi Jinping og den franske presidenten Emmanuel Macron i Paris den 7. mai i fjor. Foto: Aurelien Morissard / AP / NTB

Siden da er det utviklet verktøy for å «styre den offentlige opinionen», infiltrert dissidenters datamaskiner og stjålet privat informasjon fra brukere av sosiale plattformer. Rettsdokumenter og avsløringer verden rundt viser også at det kinesiske regimet også får bidrag fra:

• Private sikkerhetsfirmaer
• Profesjonelle hackere,
• Ansatte i kinesiske ikke-statlige organisasjoner med tilgang til FN-systemet
• Pensjonerte polititjenestemenn i utlandet
• Medlemmer av Kinas diaspora med forbindelser til United Front Work Department, som er tilknyttet det kinesiske kommunistpartiet.
• Folk som selv er ofre for press og spionasje og som tvinges eller lokkes til å spionere på sine egne i utlandet, ifølge rettsdokumenter.

– Vi halvsover

Kina-analytikere, tidligere etterretningsoffiserer og diplomater sier at demokratiske land har vært trege med å erkjenne problemene.

Et stort skifte kom i 2022, da rettighetsgruppen Safeguard Defenders publiserte en mye omtalt rapport som avslørte at kinesiske handelsforeninger og andre sivile grupper i flere titalls byer rundt om i verden fungerte som hemmelige politi- og overvåkningssentraler.

I New York ble det tatt ut siktelser mot flere menn for å drifte et slikt senter året etter. I desember erkjente en av de siktede seg skyldig for å drifte stasjonen i samarbeid med kinesiske sikkerhetsmyndigheter.

Herfra skal kinesiske myndigheter i New York ha drevet en uoffisiell politistasjon som overvåket kinesiske innbyggere i byen. Foto: BING GUAN / Reuters / NTB

EU-parlamentet etterlyste nylig en felles måte å håndtere transnasjonal undertrykkelse fra «illiberale regimer», inkludert Kina.

I april i fjor ble en kineser arrestert og anklaget for utstrakt spionasje mot EU-parlamentet via en jobb for det tyske høyrepopulistiske partiet AFD.

Ifølge tidligere seniorrådgiver om Kina for Danmarks utenriksdepartement, Jonas Parello-Plesner. mangler demokratiske nasjoner fortsatt verktøy for å håndtere Kinas innflytelse og innblanding.

<-Jonas Parello-Plesner

Hudson institute

– Jeg tror fortsatt vi halvsover, sier tidligere seniorrådgiver om Kina for Danmarks utenriksdepartement, sier Parello-Plesner.

Bidragsytere til denne saken: Colm Keena (The Irish Times), journalister i ICIJ, Sophia Stahl og Maria Christoph (paper trail media/ZDF/DER SPIEGEL), Kirsi Skön (Yle), Kristof Clerix (Knack), Tobias Andersson Åkerblom (Göteborgs-Posten), Géraldine Hallot og Maxime Tellier (Radio France), Simon Leplâtre (Le Monde), Echo Hui (Australian Broadcasting Corporation), Paula Penfold (Stuff), Maeve McClenaghan og Tom Burgis (The Guardian), Fabio Papetti (IRPIMedia), Jiyoon Kim (Newstapa), Sylvain Besson (Tamedia), Pelin Unker (DW Turkey), Sebastian Kjeldtoft (Politiken) og Tamsin Lee-Smith, Jelena Cosic, Nicole Sadek, Agustin Armendariz, Denise Ajiri, Jesús Escudero (ICIJ).