Avslører når innhold på sosiale medier ikke er «ekte»

1 hour ago 3


Det kommer reklame. Trening og sunn mat og sånn. Det er ganske mye AI, så er det litt «storytimes» og masse fotballvideoer.

Livia Forfot Kvamsdal (13) og Billie Five (14) kommenterer det de ser mens de skroller gjennom videoer på TikTok og Instagram.

– Det er mye «toxic motivation» for å begynne å trene. Sånn «bare se deg i speilet og se hvor feit du er». Sånn kan det være på TikTok, sier Five.

Kvamsdal sier hun er klar over at jenter på hennes alder kan være lett påvirkelig. Det kjenner hun seg også igjen i selv.

Og nettopp dette med hvordan unge jenter blir påvirka av influensere, har nylig forskere fra University of Surrey i Storbritannia sett nærmere på.

Gjennomskuer, men sammenligner seg

Jentene i studien så gjennom innhold på plattformer som TikTok og Instagram.

De så på videoer hvor influensere gjorde seg klare for dagen, opplæringsvideoer innen sminke og hår, livsstil og mat, underholdning og motivasjon og estetikk og livsstil.

Gjennom gruppesamtaler med forskerne fortalte de om sine egne erfaringer og refleksjoner rundt det de så.

rød strek

Studien viser at jentene visste at mye av innholdet var redigert og iscenesatt.

Likevel ga det dem en følelse av å ikke strekke til. Selv når jentene visste at bildene ikke var «ekte», sammenlignet de seg med bildene og ble usikre.

Men studien fant noen forskjeller mellom aldersgruppene:

  • 9–11-åringene var åpne om at de ble påvirket. De beskrev et press om å bruke sminke eller filtre for å «passe inn», bli likt og være populære. De knyttet det å være «pen» direkte til sosial aksept og frykt for å bli dømt.
  • 11–15-åringene hadde delte meninger. De sa at de selv ofte valgte hva de ville se på og at de ignorerte det de ikke likte. Likevel beskrev de et press om å leve opp til visse idealer. De var mer skeptiske til influensernes ekthet og motivasjon.

Deltakerne i studien satte stor pris på influensere som turte å være ærlige, viste seg uten sminke eller delte ekte historier. Det skapte tillit.

Men:

– Selv om det fortsatt er utrolig viktig for innholdsskapere og influensere å bygge en merkevare ved å være ekte og relaterbar, er det like viktig for dem å hoppe på trender for å øke rekkevidden sin, sier Robyn Muir, en av forskerne bak studien.

Dr. Robyn Muir

– Funnene er basert på erfaringene til jentene i studien vår. Vi hevder ikke at de er representative. Sosiale faktorer er også et nøkkelelement å vurdere. Hver levd erfaring er unik og kan påvirke opplevelser av influenserkultur, sier Muir.

Foto: Privat / d

Tror ikke ekthet er løsningen

– Jeg synes denne tematikken som studien tar opp, er veldig urovekkende, men ikke overraskende.

Det sier psykolog og medieviter, Mehri S. Agai, som forsker på hvordan digitale medier påvirker ungdom.

Agai synes studien viser et viktig poeng: selv om unge skjønner at noe innhold fra influenserne er iscenesatt, betyr ikke det at de dermed er beskytta mot det presset det kan medføre.

psykolog og medieviter, Mehri S. Agai

– Oppmerksomhet er profitt. Jo mer usikker du er, jo mer vil du kanskje være på disse plattformene for å finne løsninger, for å følge råd, kjøpe produkter, sier Agai ved Universitetet i Bergen.

Foto: Terje Rudi / UiB

Agai er enig i at det er viktig at influensere viser innhold som ikke pynter på sannheten. Samtidig tror hun ikke det gjør at unge slutter å føle på presset.

– Her er det viktig å skille mellom intensjon og konsekvens. Du kan mene at du bare viser hverdagen din, det er intensjonen din, men det kan likevel skape et press og en sammenligning hos de som ser på, spesielt med unge. Så konsekvensen kan bli noe helt annet enn det som var tiltenkt.

– Men kan man uansett ikke gjøre noe riktig som influenser, da?

– Det er et veldig komplisert spørsmål. Egentlig nei. Man kan prøve så mye man vil, at man skal ha en balansegang der som ikke er med på å lage usunne trender. Men problemet er utgangspunktet; influensere opererer på plattformer som er drevet av kommersielle interesser, og ikke barns velvære. Det er en oppmerskomhetskamp som skal vinnes, og man kommer ikke unna det, selv om man ønsker.

Slettet videoer av seg selv

Kvamsdal sier hun ser mest på videoer av fotball og det som venner legger ut. Hun er ikke så opptatt av å følge influensere på sosiale medier, sier hun.

8-klassing smiler til kamera

– Du kan jo få spiseforstyrrelser av å se på TikTok. Der er det jo videoer som er sånn «stopp eating» og «summer body», der folk viser frem kroppen sin. Da føler du deg mye tykkere enn du er. Men du er jo perfekt som du er, sier Kvamsdal.

Foto: Mette Vollan / NRK

Jentene tror de fleste på deres alder kjenner på et press om å passe inn i et visst ideal.

– Alle har jo litt press inni seg hele tiden, legger Five til.

Men begge mener de ser når innhold på sosiale medier ikke er «ekte».

Hvis det er reklamevideoer, så er det veldig iscenesatt. Da har man sikkert øvd litt på hvordan man skal få sminken så bra, sier Kvamsdal.

Deltakerne i studien la ikke ut så mange poster om seg selv.

Flere fortalte at de lagde videoer, men slettet dem med en gang fordi de var redde for å gjøre feil eller bli gjort narr av.

– Jeg har én hovedbruker og én privatbruker. De videoene jeg ikke har lyst til å poste på hovedbruken min, fordi jeg kan bli «judged», de poster jeg bare på privatbrukeren min, der det bare er venner, sier Five.

8-klassing smiler til kamera

Five sier hun har kutta ned mye på skjermtiden sin. – Jeg hadde mye mer før. Nå er jeg mer ute og med venner, og ikke inne hele dagen.

Foto: Mette Vollan / NRK

Før hadde jeg kanskje åtte timer hver dag på TikTok og sosiale medier. Men nå har jeg starta å trene og være mer sosial og gjøre lekser. Så det har påvirka meg bedre, sier Kvamsdal.

Publisert 12.03.2026, kl. 10.48

Read Entire Article