Avslører vektproblemer og vonde tanker: – Føler meg som en ordentlig mislykket person

– Jeg har jo kjent på at det er så tøft at jeg har stilt meg selv spørsmålet: «Er det verdt det?»

Det forteller landslagshopper Silje Opseth til NRK. Hun har i flere måneder vurdert å stå frem med sin historie om hva som har gått galt for henne det siste året.

Det er under ett år siden hun satte verdensrekord for kvinner da hun hoppet 230.5 meter i Vikersundbakken.

Men denne sesongen står Opseth kun med tre finaleomganger i verdenscupen. Og nå åpner landslagshopperen opp.

Hun er klar på at det er et sammensatt regnestykke som har ført til motgang i bakken den siste tiden. Der både tekniske endringer, miljøskifte og kommunikasjon er blant årsakene til prestasjonen.

Men på bakrommet har hun kjempet sin egen kamp mot vekten og mot sine egne tanker.

– For min del er det til tider en vanvittig stor psykisk belastning at jeg alltid må ha fokus på vekten. Det tapper meg for krefter. Jeg føler meg som en ordentlig mislykket person, og jeg har det ikke noe bra med meg selv.

«Jeg er altfor stor»

Den 25 år gamle hopperen har allerede lang fartstid på høyeste nivå. Hun debuterte i verdenscupen som 16-åring tilbake i 2015.

Opseth er 1.70 meter høy, og i hoppsporten er de fleste lavere.

– Jeg har følt på at jeg kom inn med en ulempe allerede fra start. I perioder, så kjennes det ut som jeg hopper med en vektvest på ti kilo, som egentlig er mer mental enn fysisk.

– Det er sånn det blir i et miljø der majoriteten er små og lette. Så jeg har ofte gått rundt og kjent på: «Herregud. Jeg er jo altfor stor».

Da hun skulle starte sesongen på Lillehammer i november i fjor, så gikk hun inn uten forventninger om å kjempe i toppen.

– For jeg har blitt fortalt av alle rundt meg at «det kan du ikke forvente».

– Hvorfor kunne du ikke forvente det?

– På det tidspunktet visste vi at jeg ikke hoppet godt nok teknisk, og de visste at jeg var over matchvekt. Og når du setter sammen de to tingene, så blir det jo ikke noe enkelt.

Vonde tanker

I starten av karrieren gikk vektreguleringen fint, så hadde hun utfordringer med å holde seg på matchvekten, og de siste årene har hun slitt med å gå ned.

Skihopperen forteller at gjentatte forsøk på vektreduksjon har ført til at kroppen nå stritter imot.

– Kroppen skjønner hva som skjer, og ikke har lyst til å gå inn i det samme på nytt. Og da blir det enda tøffere.

Hun beskriver det som en «evig kamp» som har ført til at hun i store deler av karrieren har hatt vonde tanker om seg selv.

– Så lenge jeg er en del av et miljø der vekten har så mye å si, så får jeg påminnelser hele tiden. Det er en faktor som oppleves ganske brutal, sier hun.

Silje Opseth er ikke den første norske skihopperen som åpner opp om vektproblemer. For tre og et halvt år siden åpnet den tidligere skihopperen Maren Lundby opp:

De siste sesongene har hun følt at resten av hoppmiljøet har nistudert hva som er «feil» med henne.

– Når jeg vet med meg selv at jeg nå har noen ekstra kilo, så er det ikke så veldig kult å føle at alle andre tenker: «Hun der sliter med vekta. Hun burde ikke spise mer enn to salatblader hvis hun skal ha noe mål om å være med og kjempe i toppen igjen».

25-åringen er klar på at dette er tanker hun går rundt med, og at hun ikke har opplevd å få kommentarer fra andre i hoppbakken.

– Så det er ikke sikkert det stemmer. Men like fremst, så er det reelt, fordi det er akkurat det her et sånt miljø kan gjøre med deg. En såpass stor belastning over tid gjør at det blir utfordrende.

– En ukultur

Opseth er tydelig på at hun har blitt godt tatt vare på av det norske landslaget og fagfolk på Olympiatoppen, og at de har støttet henne hele veien.

– Men jeg må jo si at jeg er bekymret for de som ikke har det teamet jeg har rundt meg. For jeg blir overrasket hvis ingen andre i miljøet går med lignende tanker som meg.

Hun mener det er tabubelagt å snakke om vekt i hoppmiljøet, og at det er en «elefant i rommet» som oftest snakkes om når det går bra og vekten er lav.

Når det faktisk er en utfordring, så tulles det gjerne bort, ifølge Opseth.

– Jeg opplever jo miljøet, og jeg vet hvordan det tulles og spøkes med vekt. Det er sånn som kan tære på mennesker over tid. Jeg vet hvor sårt det kan være, sier hun.

Hun har hørt om utenlandske trenere som sier at «hvis du ikke er på matchvekt, så får du ikke være med».

– Da skal det ganske lite til for å utvikle spiseforstyrrelser. Og det er jo i mitt hode en ukultur som vi kunne vært foruten om vi hadde hatt et litt annet regelverk, kanskje. Eller at det ble snakket mer om.

– Bør gjøres ordentlige grep

Hun er helt klar på hva hun mener at hoppsporten bør gjøre. Hun ønsker å endre BMI-regelen.

Regelen er, kort forklart, at hvis du har en BMI under 21, så må du hoppe med kortere ski: Jo lavere BMI, jo kortere ski.

– Per i dag, så er det jo en klar fordel å veie så lite som mulig og bare kappe skia deretter. Og da tenker jo jeg at litt av poenget med den BMI-tabellen vi har i dag, forsvinner. For så lenge det er en fordel å være lett, så yter ikke den tabellen rettferdighet.

– For det kan gjøres endringer i regelverket som gjør det mer levelig og rettferdig. Og som gjør det mer forsvarlig. Også i et lengre tidsperspektiv, og der tenker jeg kanskje spesielt på damesiden, sier Opseth.

NRK-ekspert Maren Lundby var selv åpen om at hun slet med vekten som skihopper tilbake i 2021. Hun støtter Opseths forslag om å endre BMI-regelen.

– Det lønner seg fortsatt å være lett, og det trumfer mye annet. Derfor blir det et enormt vektfokus i idretten, fordi det er en så stor fordel å være lett. Det er ikke et fokus verken vi eller hoppsporten er tjent med å ha med tanke på helse, spiseforstyrrelser og alt som har med det å gjøre.

– Hvis man skal få slutt på vektfokuset, så bør det gjøres ordentlige grep, konkluderer Lundby.

FIS: – Lavere kroppsvekt er en fordel

Sandro Pertile er renndirektør for hopperne i Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS). I en e-post til NRK skriver han at FIS er takknemlige for å motta forslaget til endring.

– Alle forslag er velkomne. Vi er imidlertid overbevist om at fysisk form vil forbli en viktig parameter i verdenseliten i skihopping for å oppnå toppresultater, skriver Pertile.

Han skriver videre at en utøver er nødt til å være i så god fysisk form som mulig for å kunne hevde seg på absolutt topp nivå. Ikke bare i hoppsporten, men i all idrett.

– Nesten hver sport har en viss grunnleggende ramme som gjør det lettere for «egnede» idrettsutøvere å nå toppen av verden. I skihopping, som i mange andre disipliner, er lavere kroppsvekt en fordel over høy kroppsvekt, skriver han.

– Silje er en flott idrettsutøver som har vært en utmerket representant for kvinnenes skihopping siden hennes første renn, takket være hennes fantastiske karakter og enestående sportslige prestasjoner, som hun oppnådde da hun var i best fysisk form.

– Har lært å kjenne kroppen min

De siste to sesongene har Opseth endret opplegget. Hun klarte ikke lenger å tyne kroppen ned i vekt, og har derfor ligget litt over matchvekt.

– Det har gjort at jeg har fått det mye bedre med meg selv rent mentalt og utenom konkurransesetting. Jeg har lært å kjenne kroppen min bedre. Og jeg har skjønt hva som for meg er det riktige.

I samråd med det norske støtteapparatet, så har hun prøvd andre metoder. Hun har et ønske om å være blant verdens beste skihoppere uten å pine seg ned i vekt.

– Jeg vet at vekt og den biten der er et tema som dyttes litt under teppet. Og der tror jeg vi har en jobb å gjøre, spesielt når det gjelder jenter. Det å være jente og drive vektregulering på den måten vi må gjøre over tid, det er det veldig få som har gjort før oss, sier hun.

Hun forteller at hun begynte å nærme seg en løsning, før det gikk galt i Sapporo i januar. Opseth falt, og er nå skadet resten av sesongen.

Men hun ønsker å fortsette jakten på å finne metoden som kan gjøre henne til en lykkelig skihopper på toppnivå.

– Jeg har vært inne på tanken om det er verdt det, om det er noen vits å drive med det her, for det koster såpass. Men for min del så bunner det jo fortsatt ut i at det er verdt det. Fordi gleden når det går bra og den følelsen det gir meg når jeg får til et ordentlig bra skihopp, den er såpass mye større, sier hun.