Axios: Trump vurderer fredssamtaler med Iran

2 hours ago 2

Etter tre uker med krig vurderer Trump-administrasjonen neste steg i krigen mot Iran.
Diskusjoner om potensielle fredssamtaler med Iran er på agendaen, skriver Axios.
Et annet alternativ er å sende bakkestyrker til Midtøsten, selv om bare 7 % av amerikanere støtter en bakkeinvasjon av Iran.
Trump kritiserer Nato for manglende støtte, mens Storbritannia tilbyr militærbasebruk for å sikre skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.
Norge og 19 andre land uttrykker beredskap for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

Det skriver nyhetsbyrået Axios. De siterer en amerikansk tjenesteperson og en kilde med kjennskap til saken.

Ifølge Axios skal diskusjonene også inkludere hvordan eventuelle fredssamtaler med Iran kan se ut.

De siste dagenes uttalelser fra Trump-administrasjonen og deres allierte i Israel har vært mildt sagt sprikende.

Fredag kom opplysninger om at USA sender ytterligere tre marinefartøy og 2500 nye marinesoldater til Midtøsten, og Pentagon ba nylig om ytterligere 200 milliarder dollar mer til Iran-krigen.

Under en pressekonferanse utenfor Det hvite hus i Washington D.C. – før presidenten fløy til sitt hjem i Mar-a-Lago – sa Trump at han ikke vil ha noen våpenhvile med Iran.

– Du inngår ikke våpenhvile når du bokstavelig talt utsletter den andre siden, sa han til en gruppe journalister på den grønne plenen.

Like etterpå skrev han på sitt sosiale medie Truth Social at han vurderer «å trappe» ned krigen fordi USA er veldig nær å nå sine militære mål.

Natt til søndag ga Trump Iran en frist på 48 timer på å åpne Hormuzstredet.

– Hvis Iran ikke åpner opp Hormuzstredet fullstendig, uten trusler, innen 48 timer fra dette nøyaktige tidspunktet, kommer USA til å angripe og utslette de ulike kraftverkene deres, og det begynner med det største, skriver presidenten på Truth Social.

Vurderer bakkestyrker

Lørdag morgen våknet verden derimot til nyheten om at Israel vil trappe opp sine angrep mot Iran i den kommende uken.

Israels forsvarsminister Israel Katz sier deres angrep vil «eskalere betydelig».

I nesten daglige møter med sin militære ledelse vurderer Trump også et annet alternativ enn fredssamtaler – nemlig å sende bakkestyrker inn i Iran, skriver CNN.

Å sende tusenvis av soldater til Midtøsten kan koste ham støtte fra flere kjernevelgere. En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos for nyhetsbyrået Reuters viser at kun syv prosent av amerikanere støtter en bakkeinvasjon.

En bakkeinvasjon kan også svekke den økonomiske oppslutningen om krigen i Trump-administrasjonen, skriver CNN.

Trump har imidlertid tidligere avvist at han planlegger dette.

– Jeg sender ikke tropper noe sted, sa Trump i Det ovale kontor torsdag, før han la til:

– Hvis jeg skulle det, ville jeg i hvert fall ikke ha fortalt dere det.

– Vil ikke ha endeløse kriger

CNN har vært i kontakt med flere republikanske lovgivere som mener Trump og teamet hans snart må legge frem en tydeligere, offentlig strategi for krigen i Midtøsten – hvis ikke kan de risikere reaksjoner fra velgerne.

– Vi har hele tiden fått forsikringer om at vi ikke vil få en situasjon der vi har et betydelig antall soldater på bakken, sier kongressmedlem Jeff Van Drew fra New Jersey til CNN.

Han legger til at amerikanske bakkestyrker vil være en grense han ikke kan akseptere at tråkkes over:

– Presidenten har beroliget oss om at det ikke skal skje. Jeg velger åpenbart å stole på ham. Men vi vil ikke ha endeløse kriger.

Misfornøyd med Nato-allierte

De siste dagene har Trump også gjentatt sin tydelige misnøye med allierte land i Nato.

Blant annet kalte han dem nylig for «feiginger» på Truth Social.

Da han tirsdag tok imot Irlands statsminister, Micheál Martin i Det hvite hus, sa Trump følgende, skriver Time Magazine.

– Alle er enige med oss, men de vil ikke hjelpe. Og vi, som USA, må huske det. For vi synes det er ganske sjokkerende.

Martin har for øvrig ikke noe å frykte når det gjelder Trumps uttalelser, da Irland ikke er medlem av Nato.

Trump sa videre at han synes Nato begår en «tåpelig feil» ved å ikke involvere seg i krigen.

– Og jeg har lenge sagt at, du vet, jeg lurer på hvorvidt Nato noen gang ville vært der for oss. Så dette var en god test, fordi vi trenger ikke dem, men de skulle ha vært der.

Særlig har Trump ønsket støtte til å gjenåpne Hormuzstredet – som i praksis har vært stengt for skipstrafikk siden USA og Israel angrep Iran den 28. februar. En femtedel av verdens olje fraktes gjennom stredet, og energiprisene har skutt i været.

Storbritannia har så langt åpnet for at USA kan bruke deres militærbase på Kypros for å ramme anlegg «som brukes til å angripe skip i Hormuzstredet», skriver BBC. Det har fått Irans utenriksminister Abbas Araghchi til å reagere, og stemple britene som «medskyldige» i USA og Israels angrep på Iran.

Senest lørdag sa utenriksministrene i G7-landene at de står klare til å iverksette nødvendige tiltak for å støtte globale energiforsyninger. De fordømte samtidig det de omtaler som Irans «hensynsløse» angrep mot sivile og sivil infrastruktur, inkludert energiinfrastruktur, i åtte land i regionen.

Barth Eide: Ikke militær støtte

Også Norge og 19 andre land publiserte en felles uttalelse sent fredag kveld norsk tid, der de «uttrykker sin beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet».

På spørsmål om dette betyr at Norge skal bidra militært, svarer utenriksminister Espen Barth Eide (Ap):

– Det er ikke snakk om å delta med norske militære styrker, og Norge skal ikke ta del i krigen mellom USA, Israel og Iran.

Det skriver han i en e-post til VG.

Barth Eide gjentar behovet for en deeskalering av konflikten og innsats for diplomatiske løsninger.

– Vi står overfor en av historiens største energiforsyningskriser. Tilgangen til kunstgjødsel, som er avgjørende viktig for matproduksjon, er kraftig redusert. Om ikke lenge kan vi få en reell matvarekrise i deler av verden, sier han.