Babysang og lykke: Her er forskerens 7 tips

7 hours ago 2


Synger du de samme sangene om igjen og om igjen til barna? Det kan være lurt, ifølge forsker. 

Forsker og sanger Lisa Bonnár Stjernø har forsket på foreldres opplevelser av å synge for barna sine. (Foto: Per Ole Hagen)

Å synge for babyer er noe foreldre gjør på tvers av kulturer.

Tidligere forskning har vist at sang hjelper barn som er født for tidlig og at nyfødte hadde mindre smerte når de hørte på musikk.

Nå har amerikanske forskere funnet ut at vuggesangen faktisk påvirker humøret. Barn blir gladere av å høre mammaer og pappaer synge.

Dette gi økt livskvalitet for både barn og foreldre, og styrker dermed helsen til hele familien, ifølge forskerne.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Child Development.

Fikk opplæring i nye sanger

Forskerne delte 110 foreldre og babyen deres inn i to grupper.

Den første gruppen ble oppmuntret til å synge mer for barna sine. De fikk opplæring i nye sanger, tilgang til instruksjonsvideoer, barnevennlige sangbøker og ukentlige nyhetsbrev med tips til hvordan musikk kunne flettes inn i hverdagen.

Den andre gruppen var en såkalt kontrollgruppe som ikke fikk noen instruksjoner.

En betydelig forbedring

I fire uker fikk foreldrene daglige spørreundersøkelser på mobilen på ulike tider av døgnet.

De rapporterte om barnets humør, gråt og sutring, hvor lang tid de brukte på å trøste, sitt eget humør og hvor ofte de sang.

Resultatet var overbevisende, ifølge forskerne selv: Mer sang førte til en tydelig forbedring i barnas generelle humør sammenlignet med kontrollgruppen.

Dette gjaldt derimot ikke foreldrene. Foreldrene ble altså ikke gladere av å synge for barna sine. I hvert fall ikke i løpet av de fire ukene forsøkte varte.

Men forskerne tror sangen også vil få en effekt på foreldrene etter hvert. Derfor har de satt i gang et forskningsprosjekt for å se om dette stemmer. Da skal de undersøke vuggesangens betydning gjennom åtte måneder. 

– Ikke overrasket

Lisa Bonnár Stjernø er sanger og forsker ved Steinerhøyskolen. Hun er ikke overrasket over de nye funnene.

– Sang er følelsesregulerende, sier hun.

Likevel er det én ting som skiller hennes forskning fra den nye studien. De norske foreldrene i studien hennes opplevde nemlig positive effekter av all syngingen. 

– De kom også i bedre humør, forteller Stjernø til forskning.no.

Hun har skrevet doktorgrad om foreldres egne erfaringer med å synge for barna sine, og hvilken effekt de mener det har.

Alle ble roligere

– Sangen virket både forsonende og forløsende, spesielt dersom det hadde vært mye krangling tidligere på dagen, forteller Stjernø.

Hun forteller at musikk endrer og nyanserer følelseslivet vårt, både hos dem som lytter og dem som synger.

– Følelser smitter mellom foreldre og barnet, sier hun.

Hvis foreldrene synger en trist sang på en trist måte, vil dette altså kunne påvirke humøret til barnet.

Mann med skjegg som holder en nyfødt i armene sine og synger til den.

Forskerne mener sang styrker psykisk helse hos de aller minste. I tillegg er det enkelt, trygt og helt gratis. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Liker å synge glade sanger

Kanskje er det nettopp derfor at norske foreldre ofte velger glade sanger når de skal synge for barna sine.

Det var en av de tingene Stjernø oppdaget i doktorgradsarbeidet sitt.

Hun viser til forskning fra Spania, der foreldre oftere synger triste og melankolske sanger til barna sine. Forskerne mener det enten kan skyldes at foreldrene ønsker en slags følelsesmessig forløsning, eller at de vil forberede barna på det virkelige livet.

– Mens i Norge velger vi bort sanger vi synes er for dystre, eller vi sensurerer dem. Vi vil helst at syngingen skal bli en god avslutning på dagen, sier hun.

– Mange er veldig bevisste på dette og velger lette og gode sanger, som for eksempel So Ro Lillemann. Dette skaper fine bilder i hodene på barna.

7 tips til babysang

Stjernø har noen enkle råd hvis man ønsker å synge mer for barnet sitt:

  1. Velg sanger du selv liker. Det bør ikke være sanger du tenker er lurt å synge, men sanger du har et godt forhold til. – Da kommer mye av seg selv, sier Stjernø.
  2. Velg sanger du selv ble sunget for. – Disse har satt seg i nervesystemet ditt og skaper en følelsesmessig dybde, sier Stjernø.
  3. Gjør sangen til et ritual. Syng samme sang om og om igjen. – Dette forsterker de små barnas forhold til sangene, og det forbindes med noe positivt og godt.
  4. Skill lekesanger på dagen og vuggesanger om kvelden. – Overgangsritualer har en veldig god effekt på barna, det skaper trygghet og velvære, sier Stjernø. Derfor hører noen sanger hjemme om dagen og noen om kvelden.
  5. Syng på sitt eget morsmål. – Da kommer du nærmest dine egne følelser, sier Stjernø.
  6. Bruk berøring og bevegelse sammen med sangen
  7. Ikke gjør det for komplisert.

Sangen bidro til spedbarns overlevelse

En annen ting de amerikanske forskerne oppdaget i studien sin, var at foreldrene intuitivt begynte å synge når barnet var lei seg eller sutrete.

Hvor kommer denne impulsen fra? Finnes det en evolusjonsmessig forklaring?

Forskerne mener den kan ha hatt viktige sosiale og kommunikative funksjoner, og at sangen derfor har utviklet seg til slik den er i dag.

Det er for eksempel viktig for barn å vite at foreldrene bryr seg om dem, og at båndet mellom dem er sterkt. Det er viktig for både utvikling og overlevelse.

Sangen kommuniserer omsorg, ifølge forskerne.

– Foreldre sender babyer et klart signal i vuggevisene sine: Jeg er i nærheten, jeg hører deg og jeg passer på deg, sier Samuel Mehr fra Yale universitet og en av forskerne bak den nye studien.

Det samme fant forskere ut av i 2020. De tror at spedbarns behov for foreldrenes oppmerksomhet, er en av grunnene til at vi som mennesker begynte med musikk.

Referanse:

Samuel A. Mehr m.fl: Ecological Momentary Assessment Reveals Causal Effects of Music Enrichment on Infant Mood. Child Development. Mai 2025

Bonnár, L. (2014). Life and lullabies. Exploring the basis of meaningfulness in parents' lullaby singing. NMH publications

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Read Entire Article