Både Støre og Listhaug svartmaler

3 hours ago 4

Mens Frp-leder Sylvi Listhaug svartmaler Norge, svartmaler statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre Frp. Egentlig treffer ingen av dem.

Dagens Norge er et av verdens mest velfungerende land. Det er det mange som kan dele æren for. Det har vært ført mye god politikk fra mange ulike partier. Våre ledere har utvist klokskap, og hatt evnen til å se mulighetene når de byr seg.

Og ikke minst – gode byråkrater har tatt modige og viktige valg. At vi har fått så mye velstand ut av oljeformuen vår, kan vi også takke noen dyktige byråkrater for, fra den gangen Norge fant oljen.

Den tidens politikere var ikke alltid like interesserte i det som kunne skje ute i havet. Men noen unge menn i departementskontorene forsto. De visste hva som måtte gjøres.

Tilgang på penger

Noen av dem forhandlet med mektige amerikanske oljeselskaper. Andre skrev utkast til nye lover, som ga den norske staten stor råderett over fremtidige oljefunn. Noen tegnet opp kart over sokkelen, lå på alle fire på gulvet til langt på natt med store ark foran seg.

Resultatet kjenner vi. En omfattende velferdsstat med en tilgang på penger som knapt noe annet demokratisk land er i nærheten av. Og politikere som i økende grad kappes om å bruke mest mulig av dem.

Det perfekte finnes ikke

Men fortsatt er det mye å ta tak i. Det vil det alltid være. Det er helsekøer. Nav har svakheter som ofte kan treffe dem som strever aller mest. Det er ungdomskriminalitet, skoleresultatene kan bli bedre ...

Politikk handler om ambisiøse politikere fra ulike partier som har ulike løsninger for hvordan Norge kan bli enda bedre. Og hvordan det som ikke fungerer godt nok, kan endres.

Det perfekte samfunnet finnes ikke. Heller ikke i Norge.

Svakhetene er heller ikke bare noen enkeltpartiers skyld eller ansvar. For på samme måte som flere har æren for det som er bra, må også ansvaret for det som ikke er så bra, deles mellom partier som i ulike perioder har sittet med makten.

Havner på defensiven

Andre partier har styrt Norge i mange flere år enn Frp har gjort. Det er likevel interessant å se hvordan Listhaug løper fra ansvaret for alt som har skjedd på hennes vakt. Hun kan ikke erkjenne noen egne feil, men hopper bukk over alt som skjedde mens Frp og hun selv satt i regjering.

I møte med Listhaugs elendighetsbeskrivelser havner Støre på defensiven. Han snakker om alt han har gjort som statsminister. Han ser bakover. Og han peker på alt Frp gjorde da de satt i regjering, mens Høyres Erna Solberg var statsminister.

Mens Listhaug snakker om alt Støre har gjort – eller ikke gjort – gjennom sine år i regjering.

Ingen av dem er gode nok til å se fremover, til å snakke om det Norge de ønsker å bidra til å utvikle.

Jens mot Jensen

Vi så det tydelig da de to møttes i NRK nylig. Listhaug fremsto misfornøyd med alt. Det var mye klaging, og få forslag til løsninger. Annet enn å bevilge enda mer penger. Mens Støre, som takler kritikk dårlig, fremsto forurettet. I forsvarsposisjon.

Det blir fort dårlig stemning mellom dem når de møtes til debatt.

Mye dårligere enn da Jens Stoltenberg og Siv Jensen møttes til dueller den gangen de var ledere for henholdsvis Ap og Frp. Jens mot Jensen.

De to kunne avkle hverandre. Men man fikk som seer også en slags følelse av at de likte hverandre på et vis. Det var lett å forestille seg at de kunne slå av en vits på bakrommet når de var ferdige med duellen foran kameraet.

Det er ikke en følelse man får med Støre og Listhaug. Hverken foran eller bak kamera.

Løgn og trollfabrikker

Den som har møtt de to utenfor studio, opplever at de er hyggelige, begge to. Ikke sure.

Men de nærmer seg både hverandre og politikken fra helt ulike hold. De er fra ulike generasjoner, de har ulik bakgrunn. Og er ulike som typer.

Det gjør ikke situasjonen mellom dem bedre at de utveksler gjensidige harde beskyldninger. Grovest her er Listhaug, med sine gjentatte påstander om løgn, og om trollfabrikker på Youngstorget.

Støre har ikke gjort det lett for seg ved måten Ap snakket om rentenedsettelser i valgkampen i fjor høst. Eller med løftene om gratis ferge og nedskriving av studielån, som viste seg å være usanne. Noe Ap har beklaget.

Likevel – å gå fra slike enkeltepisoder til å stemple statsministeren som løgner, er et stivt stykke. Men Listhaug vet hva hun gjør. Hun spiller på noen av de nedrigste omtalene av Støre i sosiale medier. Som “Juge-Jonas” og andre drøye uttrykk.

Treffer Ap-hatet

Listhaug vet at hun treffer noen av de mørke strømningene når hun snakker på denne måten. Det dype Ap-hatet som lever i enkelte kretser der ute, som vi særlig ser i sosiale medier. Det er ikke vakkert.

Støre, på sin side, svarer hardt tilbake:

– Jeg vil si at hun tar et valg nå på linje med det vi ser på ytre høyre-siden i USA, av å kalle sine politiske motstandere for løgnere og Arbeiderpartiet for trollfabrikk, sa Støre til TV2 nylig.

Han har et poeng. Men det er likevel drøyt å koble Frp til ytre høyre i USA, slik Støre her gjør.

Gjensidig respekt

Vi trenger ikke et ordskifte der politikere kommer med personangrep. Eller tegner et bilde av Norge som et elendig samfunn, der svært lite fungerer. For slik er det faktisk ikke.

Gjennom alle år har det ligget en gjensidig respekt og forståelse mellom politiske motstandere om at de kan være uenige om politikk – men at de alle ønsker å bidra til et bedre samfunn.

Det er en god norsk tradisjon som vi alle er tjent med at bevares.

Er Norge et bra land å bo i?

aJabNeicUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article