Frp ønsker å fjerne egenkapitalkravet ved boligkjøp. Bankene og Finans Norge hyller forslaget.
- Frp foreslår å fjerne egenkapitalkravet for boligkjøp, noe banker og Finans Norge støtter.
- DNB mener kravet hindrer førstegangskjøpere, og at reguleringen bør bort for kredittverdige kunder.
- Nordea ønsker også større fleksibilitet i bankenes vurderinger.
Onsdag fremmet Frp et omfattende representantforslag for hvordan få opp boligbyggingen her i landet.
«Boligbyggingen i Norge er i en dyp krise», innledes forslaget med. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg omtaler det som en «politikerskapt boligkrise» overfor E24.
Ett av forslagene er å fjerne kravet til egenkapital ved søknad om boliglån hos bankene.
Les også
Advarer mot aksjeråd: – Ekstremt vanskelig
Boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) har omtalt forslaget som «uansvarlig».
Nå får det støtte av næringen.
– Kan være et hinder
Krav om egenkapital ble innført i utlånsforskriften i juli 2015.
Under Solberg-regjeringen med Høyre og Frp innførte da Finansdepartementet et krav om minst 10 prosent egenkapital.
I 2017 økte kravet til 15 prosent, før Støre-regjeringen i fjor igjen justerte det ned til 10 prosent.
– DNB har siden utlånsforskriften ble innført pekt på at egenkapitalkravet kan være et hinder, særlig for førstegangskjøpere. Selv om kravet i fjor ble justert ned, ser vi fortsatt at kunder med god betjeningsevne ikke kommer inn i boligmarkedet, skriver Ann Mari Berg Fjelltveit, divisjonsdirektør for personmarked i DNB.
Hun fortsetter:
– Vår vurdering er fortsatt at tiltak som gjør det lettere for kredittverdige kjøpere å komme inn i markedet, er positive.
Les også
Slik vil Frp løse boligkrisen
– Utspilt sin rolle
– Forskriften har utspilt sin rolle, sier Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i bransjeorganisasjonen Finans Norge, til E24.
De mener kravet til egenkapital bør fjernes.
– Dette var et makrotiltak. Verden ser helt annerledes ut nå, sier Staavi.
Han utdyper videre i en e-post:
– Premisset for reguleringen er fullstendig endret, og det som i utgangspunktet var ment som en midlertidig regulering, bør nå opphøre. Ansvaret for utlånspraksis bør i en normalsituasjon fullt og helt ligge hos bankene.
Finans Norge mener det er tre grunner til at forskriften har «utspilt sin rolle»:
- Da forskriftsreguleringen ble innført i 2015, var bakgrunnen et fall i rentenivået og utsikter til et langvarig lavt rentenivå, med markert vekst i boligpriser og husholdningsgjeld. Med renteoppgangen siden 2021, har gjeldsbelastningen falt markert, og den er nå på nivå med hva den var for 10 år siden.
- Reguleringen har i seg selv i begrenset grad påvirket låneopptaket, men den har trolig klare fordelingsvirkninger, der den befester og forsterker formuesforskjeller i samfunnet.
- I den perioden utlånsforskriften har virket, har forbrukervernet blitt styrket gjennom annen regulering, som finansavtaleloven (blant annet avslagsplikten) og gjeldsregistre.
Større kvote for fleksibilitet
Nordea sier til E24 at de støtter Finans Norge i deres syn på egenkapitalkravet. De mener fleksibilitetskvoten bankene har, til å gjøre egne vurderinger av låntagerne, bør utvides.
– Det vi er opptatt av, er å opptre ansvarlig og at kunder ikke skal ta på seg gjeld de ikke kan betjene. Vurdering av risiko er kjernen i godt bankhåndverk, sier Erlend Engh Brekke, leder for myndighetskontakt i Nordea.
– Det viktigste for oss, er at regelverket gir fleksibilitet til å kunne hjelpe kunder, for eksempel gjennom livskriser som samlivsbrudd eller midlertidig tap av jobb. Derfor mener vi at fleksibilitetskvoten med fordel kan bli utvidet.
Les også
Venter kraftig vekstfall i boliginvesteringer
Les også

1 hour ago
1










English (US)