Barnehager fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

En ny norsk studie viser at mange barnehagebarn med vansker får lite eller ingen hjelp. 

Forskere bak ny studie mener Norge må satse mer på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen. (Foto: Shane Colvin / UiO)

Studien bygger på data fra over 41.000 femåringer fra Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). 

Forskerne undersøkte både hvilke typer vansker som øker sannsynligheten for å få spesialpedagogisk assistanse, og hvor mange timer barna faktisk får.

– Det er et stort behov for en gjennomgang av hele det spesialpedagogiske systemet, mener Louie Lei Wang ved UiO. (Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)

– Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange barn som har tydelige vansker, men som likevel ikke får hjelp. Det sier forsker Louie Lei Wang ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Ifølge forskeren tyder det på at dagens praksis for tidlig innsats ikke treffer alle barna.

Språkvansker prioriteres – men får minst tid

Barn med språkvansker er den største gruppen som får spesialpedagogisk støtte. Denne gruppen utgjorde hele 35 prosent av barna som mottok hjelp.

– Dette henger sammen med at norsk barnehage legger stor vekt på språk, kommunikasjon og inkludering. Det finnes også mange kartleggingsverktøy for språk, men få for atferd eller andre utviklingsområder, sier Wang.

Likevel får de færre timer enn barn med andre typer vansker.

– Antallet barn med språkvansker er stort, og antallet spesialpedagoger er begrenset, sier Wang.

Dermed får hvert barn færre timer.

Barna som hadde både språk- og utviklingsvansker hadde størst sjanse for å få hjelp. Nesten ni av ti i denne gruppen fikk støtte.

– Disse barna har ofte mer alvorlige vansker. Funnene viser at de Pedagogisk-psykologiske tjenestene tar hensyn til alvorlighetsgrad når de prioriterer. Det er et positivt tegn, sier Wang.

Atferdsvansker overses

Barn med atferds- eller oppmerksomhetsvansker har lavest sannsynlighet for å få ekstra støtte. 

Ifølge Wang kan selve barnehagekulturen bidra til at slike vansker forblir skjult.

– Den lekbaserte, barneorienterte praksisen i norske barnehager kan faktisk maskere atferdsproblemer. Små barn er ikke ferdig utviklet når det gjelder oppmerksomhet og selvregulering, så det kan være vanskelig å skille mellom barn som bare er umodne og barn som har mer alvorlige vansker, sier forskeren.

I tillegg finnes det få gode, brukervennlige kartleggingsverktøy for barns atferd i barnehagealder.

– Alt dette gjør at barn med atferdsvansker lettere blir oversett, sier Wang.

Behov for styrking av tidlig innsats

Forskerne bak studien mener Norge må satse mer på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen. Vi trenger flere spesialpedagoger og klarere retningslinjer for kartlegging og oppfølging.

– Mange barnehagelærere får lite undervisning om spesialpedagogikk i utdanningen. Å inkludere mer kunnskap om vurdering og tidlig innsats i barnehagelærerutdanningen er en god start, sier Wang.

Han understreker at det er et stort behov for en gjennomgang av hele det spesialpedagogiske systemet for å sikre at ressursene brukes på best mulig måte.

– Systemet er svært kostbart, men spesielt i skolen ser det ikke ut til at vi greier å implementere dette på en måte som gir gode effekter. I barnehagen har spesialpedagogisk hjelp til dels gode effekter, men det er få barn som får tilbudet, sier Wang.

Referanse:

Louie Lei Wang, Monica Melby-Lervåg, Ratib Lekhal og Mari Vaage Wang: How are Difficulty Types Related to the Allocation of Special Needs Assistance in Early Childhood Education and Care. Early Childhood Research Quarterly, 2025. https://doi.org/10.1016/j.ecresq.2025.10.002