Barneloven styrker barns rettigheter

Debatten om ny barnelov har utspring i en rekke misforståelser.

FORSVARER NY LOV: – Jeg ville aldri foreslått en ny barnelov som ikke styrker barns rettigheter, skriver statsråd Lene Vågslid. Foto: Line Møller / VG

Tirsdag 13. mai kl. 15:34

Først og fremst – Min viktigste jobb som barne- og familieminister er å arbeide for en trygg og god oppvekst for alle barn.

Jeg ville aldri foreslått en ny barnelov som ikke styrker barns rettigheter.

Den forrige barneloven fra 1981 var laget i en annen tid, hvor samfunnet, familiene og kjønnsrollene så helt annerledes ut.

Nå foreslår vi en ny lov, som styrker rettighetene til barn og samtidig er bedre tilpasset tiden vi lever i.

Forslaget om delt daglig myndighet legger til rette for at begge foreldrene fortsatt kan være involvert i og ta viktige beslutninger i barnets dagligliv ved samlivsbrudd.

Målet er å få ned konfliktnivået, og gjøre det enklere å finne løsninger som er til barnets beste.

Les også: VG-kommentator: Barneloven er barnefiendtlig

Én ting som ofte skaper konflikt er når den forelderen som har barnet boende fast hos seg bestemmer seg for å flytte med barnet.

En vanskelig konflikt som går tvers gjennom barnet, der det på ene siden kan være gode grunner for å flytte, og på den andre siden kan være frykt for å miste kontakten mellom barnet og den andre forelderen.

Jeg tror det i disse tilfellene er best for barnet at foreldrene blir enige, enten seg i mellom eller ved hjelp av mekling. Derfor foreslår vi et krav om enighet ved flytting.

Barnets rett til å medvirke er også viktig og vi foreslår at barnets rett til å medvirke under mekling styrkes.

For alle andre beslutninger, som i dag tilhører den forelderen barnet har bosted hos, vil det ikke være noe krav om enighet.

Det er ikke slik at man skal måtte samarbeide om alle beslutningene om barnet som tas i hverdagen. Begge foreldre skal som hovedregel kunne følge opp barnet i dagliglivet hver for seg.

Ordningen vi foreslår er bare et utgangspunkt. Foreldre må alltid gjøre en konkret vurdering av hva som er til barnets beste i hvert enkelt tilfelle. For noen familier vil det ikke fungere med delt daglig myndighet, da er det full frihet til å gjøre andre avtaler som er til det beste for barnet.

Vold og overgrep mot barn er grov kriminalitet og et stort samfunnsproblem. Det er en rekke bestemmelser i den nye loven som har som formål å øke beskyttelsen mot vold og overgrep.

Loven slår tydelig fast at barnets beste alltid skal legges til grunn, og at det skal gjøres individuelle vurderinger av hvert enkelt barns situasjon.

Retten til samvær gjelder ikke i tilfeller hvor samvær ikke er til barnets beste.

I saker hvor det er særlig høyt konfliktnivå, eller påstander om vold eller annen risiko for barnet, gjelder ikke «normal»-regler om daglig myndighet, bosted og samvær.

En forelder som mener at barnet kan bli utsatt for vold eller annen risiko, har et ansvar for å beskytte barnet.

Foto: Tegning: Roar Hagen / VG

De skal få raskt fra hjelp av barnevern, politi og øvrig hjelpeapparat ved behov, og både straffeloven og barnevernloven har som formål å beskytte barn mot vold og overgrep.

Løsningen på disse utfordringene ligger derfor ikke alene på reguleringer i barneloven.

Det er heller ikke slik det blir fremstilt at et unisont hjelpeapparat og fagmiljø er imot forslaget.

Både Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Advokatforeningen, Landsgruppen av helsesykepleiere, Norsk Sykepleierforbund og Rådet for psykisk helse støtter forslaget.

Loven er grundig hørt og utredet. Vi har lyttet til høringsinnspill som har kommet, og gjort justeringer i lovforslaget på bakgrunn av disse.

Jeg mener vi har landet på en løsning som er til barnets beste.

Vi har også varslet at vi vil følge med på og evaluere om forslaget virker etter hensikten. Jeg er glad for at det er et stort engasjement rundt loven.

Og ser frem til at Stortinget nå skal debattere og behandle og saken videre.