biohacker og forfatter
biohacker og forfatter
Historien viser at nytenkning om helse ofte blir møtt med latter eller frykt.
Da Semmelweis foreslo håndvask før fødsler, ble han motarbeidet. Da kosthold og sykdom ble koblet sammen, ble pionerene kalt «alternative».
I dag vet vi bedre – fordi noen våget å stille spørsmål.
Nylig ble biohacking omtalt som unødvendig og potensielt farlig i en VG-kommentar av Shazia Majid. Vi ble kritisert for å hente D-vitamin fra solen i stedet for å bruke tilskudd – uten at vår begrunnelse ble løftet frem.
Slik forenkling fjerner nyanser og skaper unødvendig polarisering.
Les også: Les VG-kommentator Shazia Majid: Biohacking kan være livsfarlig
Vi sier ikke at kosttilskudd er feil – mange trenger det. Men vi mener også at kroppen vår er designet for naturlig produksjon og lagring. Biohacking handler ikke om én sannhet for alle, men om individuell innsikt og ansvar.
Samtidig som biohacking blir møtt med skepsis, ser vi at store deler av helsevesenet og samfunnet ellers godtar omfattende bruk av legemidler – ofte uten at livsstil og kosthold blir en del av samtalen.
Barn med fedme og konsentrasjonsvansker får lite oppfølging rundt søvn, ultrabearbeidet mat og høyt sukkerinntak – de får ofte medisiner raskt.
Altså, kritikk av sunne helsevalg, samtidig som vi normaliserer å leve på ultraprosessert mat, energidrikker og maraton på skjermer.
Det kan virke som om det er tryggere å følge det etablerte – selv når resultatene uteblir – enn å være nysgjerrig på hva som faktisk gir mennesker mer energi og bedre livskvalitet.
Her kommer Biohacking inn.
Kvinner har lenge vært underrepresentert i medisinsk forskning. Plager som PCOS
, endometriose og overgangsalder er fortsatt lite forstått og ofte feildiagnostisert. Mange får antidepressiver i stedet for utredning.Biohacking gir kvinner et språk og verktøy for å forstå egen kropp: Å tracke syklus, søvn, energi og hvordan dette varierer gjennom måneden, gir både kontroll og mestring. Å investere i egen helse er ikke egoistisk, det er ansvarlig.
Biohacking er ikke en motsetning til skolemedisin. Vi ønsker samarbeid, ikke konkurranse. Leger gjør en uvurderlig jobb, spesielt i akuttmedisin. Men helsevesenet er presset, og mange med diffuse plager faller utenfor.
Lege Erik Hexeberg omtaler slike symptombilder som MOPS – «mangel på spesifikk diagnose». Når diagnosen uteblir, må folk få lov til å utforske selv. Vi må kunne anerkjenne at livsstil, teknologi og data kan bidra til bedre innsikt og helse før sykdom oppstår.
Ja, vi har bommet. Vi tok for mye D-vitamin og fikk toksiske verdier. Vi har prøvd ketogen diett, carnivore
, faste – og erfart hva som fungerer og ikke. Poenget er at vi lærer underveis. Alle kropper har forskjellig biokjemi.Tror du «biohacking» kan forbedre helsen? aAbsoluttbNei, erru gærencAner ikke hva dette erBiohacking er ikke en sekt – det er en kultur for nysgjerrighet. Vi bruker teknologi, pust, natur, isbad, lys, søvn og bevegelse som verktøy. Ikke for å bli supermennesker – men for å være rustet til alderdom med god helse.
Da vi i 2020 begynte å bruke glukosemålere som friske mennesker, ble det sett på som ekstremt. I dag er verktøy som Levels og Freestyle Libre tilgjengelige for mange og gir uvurderlig innsikt i hvordan mat og aktivitet påvirker kroppen.
Sykdommer som type 2-diabetes kan forebygges gjennom livsstil. Biohacking gir folk flest tilgang til verktøy som tidligere var forbeholdt syke. Det handler om å bruke teknologi for å oppdage mønstre tidlig for å kunne gjøre små grep i tide.
For mange kan det å oppdage tidlige tegn på ustabile blodsukkernivåer være et vendepunkt, som åpner opp for tiltak som kan forhindre videre utvikling av sykdommer som diabetes type 2.
Vi sover med tape på munnen – med vilje. Da vi begynte med dette i 2020, vakte dette oppsikt. I dag selges produktene på apotek. Det som først virker rart, kan senere vise seg nyttig. Slik er det ofte med nyvinninger.
Biohacking handler om å stille spørsmål, prøve selv og evaluere.
Vi mener ikke alle skal gjøre alt, men oppfordrer folk til å være nysgjerrig på helsen sin og ta små steg. Det er ikke farlig, det er ansvarlig og slik vi ser det forebyggende helse.
I dag handler biohacking ikke bare om teknologi – men om å gjenoppdage det naturlige. Jording, barfot-turer, pust, stillhet og natur er like viktige som HRV
og lysterapi .Det handler om balanse og helhet, ikke det ekstreme. Biohacking skjer i fellesskap. Det handler ikke om prestasjon, men om livskvalitet.
Når biohacking omtales som latterlig eller farlig, mister vi muligheten til å snakke om det folk egentlig savner: Energi. Glede. Konsentrasjon. Vitalitet. Å sove godt og stå opp med overskudd.
Biohacking er ikke en trussel mot helsevesenet – det er et bidrag til helsevesenet. Det handler om å ta eierskap, kjenne kroppen sin. Disse små valgene bygger helse over tid.
Det er ikke farlig. Det er bare nytt. Og det nye kan være det som redder oss – hvis vi tør å utforske det sammen.