Ble alvorlig syk på drømmeferie: – Følte det var mine siste dager

– Jeg lå på sykehuset og følte at dette var mine siste dager.

Slik beskriver friidrettshåpet Solveig Vråle ukene i oktober, da hun var alvorlig syk etter å ha satt inn hormonspiral.

– Jeg var så ensom. Jeg var redd, og det var skikkelig skummelt å ligge der, forteller hun åpenhjertig, før hun legger til:

– Det var faktisk helt grusomt.

800-meterspesialisten, som hadde høye sportslige ambisjoner for årets friidrettssesong, var i Australia for noen etterlengtede uker med sin lillesøster Carolina.

Der skulle de nyte sol og varme, samtidig som utenlandsstudent Carolina skulle gjøre unna noen eksamener.

Men det ble aldri den idyllen søstrene hadde håpet på.

Solveig følte seg dårlig allerede på flyturen, og da hun ankom søsterens midlertidige hjemland, var hun helt utslitt. De første dagene ble tilbrakt sengeliggende.

På dag tre kjempet hun seg ut av leiligheten og ble med på et kjøpesenter. Det endte med at hun kastet opp i en blomsterpotte.

– Søsteren min var sånn: «Skal jeg ringe ambulanse? Trenger du hjelp? Skal vi få tak i noe?» Men jeg var vel sånn: «Nei, herregud, det går over.»

Der tok hun feil.

«Å, fy søren, så syk du er»

For formen ble bare verre, og Solveig endte på sykehus, der det ble tatt en rekke prøver.

– Og så kom han legen tilbake med prøveresultatene, og da var han helt sånn: «Å, fy søren, så syk du er», liksom. Så da hadde jeg over 400 i CRP. Det sier jo sikkert ikke så mye til så mange, men det er i hvert fall sinnssykt høyt.

Hos friske er CRP vanligvis under fem, ifølge Store medisinske leksikon.

Dagene gikk, og friidrettsutøveren ble ikke bedre. Legene fant ikke årsaken til 25-åringens skyhøye CRP, til tross for utallige tester. Det var usikkerheten som fikk henne til å frykte det aller verste.

Etter hvert ble hun flyttet til et annet sykehus.

De bet seg merke i at hun hadde fått satt inn hormonspiral få dager før avreise til Australia, og de mistenkte at det kunne være den utløsende faktoren.

Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) gir innsetting av spiral en liten økt risiko for bekkeninfeksjon de tre første månedene.

– Det viste seg at det var en bekkeninfeksjon fra den spiralen, som hadde blitt veldig, veldig infisert, forteller 25-åringen.

Rørt av kjærestens reaksjon

Hun var ensom og redd, og i tillegg slet hun med tidsforskjellen.

– Jeg husker at jeg talte ned til klokken var halv tre i Australia, for da ble klokken halv syv i Norge, og da visste jeg at samboeren min våknet og kunne ringe meg.

– Hvordan var det her for samboeren din?

– Han var veldig bekymra hjemme i Norge. Vi hadde bare vært kjærester noen måneder, og jeg hadde aldri sett ham gråte, forteller Vråle, og fortsetter:

– Han fortalte meg at han hadde grått som en unge. Jeg syns det er litt søtt, som kanskje er litt rart, sier hun og ler.

25-åringen satte stor pris på at kjæresten ordnet så hun fikk blomster levert på sykehuset, og ikke minst: At moren tok den lange reisen til Australia for å være med sin syke datter.

Identitetskrise

Ni dager på sykehus, tre uker i Australia uten en tur på stranda, og så ventet flere måneder ute av drift hjemme i Norge.

Opplevelsene har gjort henne forvirret. Hun føler at hun befinner seg i en identitetskrise.

– Jeg har liksom alltid vært «løperen Solveig», og akkurat nå så vet jeg ikke helt hvem jeg er, eller hvordan jeg skal definere meg.

Sesongen hun hadde store håp og drømmer for, er spolert. Hun jobber med å finne trenings- og idrettsgleden igjen.

– Det er jo det som har vært drømmen siden jeg har vært liten. Det som liksom har vært min lidenskap.

– Hvordan ser du på framtida di som «løperen Solveig» nå, da?

– Det som jeg syns er fint å tenke på, er at kvinnelige friidrettsutøvere ofte «peaker» i 30-årene. Det føler jeg gjelder flere, som Amalie Iuel, Karoline Grøvdal, Hedda Hynne.

Bislett Games går uten Vråle denne gangen, men hun ser optimistisk på fremtiden, selv om utgangspunktet er annerledes nå. Hun har begynt å jobbe som løps- og styrkeinstruktør, og hun trives godt med å lære bort løpsteknikk og spre løpeglede.

– Og nå har jeg sagt ja til å være hare på et stevne i midten av mai, så det er på tide å få på seg piggskoene igjen og komme seg ut og løpe.

– Hvis du kommer tilbake i full trening, hva kan du drømme om framover da?

– Hvis jeg får motivasjon til det, så er det et OL i 2028. Så da har jeg lyst til å prøve å komme meg dit. Trene som en gærning til det. Men hvis ikke, så kanskje gå litt mer trenerveien, fordi jeg trives med å dele løpeglede. Gi av det jeg har lært alle disse årene, til andre, svarer Vråle.

– Veldig viktig og bra

Tina Engseth, førsteamanuensis ved UiT i Alta, hyller Vråles åpenhet.

– ‎Det er bra at sånne historier kommer frem, og at utøverne sjøl tar initiativ til å sette søkelys på både menstruasjonssyklus og hormonell prevensjon.

Engseth har forsket på hvordan menstruasjonssyklus og bruk av hormonelle prevensjonsmidler påvirker trening og prestasjon, og hun er tydelig på at det ikke er «rett frem».

– ‎Vi har veldig mange ulike opplevelser, og det å vise at man har individuelle opplevelser knyttet til både plager rundt syklus eller til bivirkninger med hormonell prevensjon, er med og bidrar på å gi større forståelse, forteller Engseth, og legger til:

– ‎Og ikke minst fører enkelthistorier og åpenhet til at vi blir vant til at dette er en tematikk som bør inn i treningshverdagen for toppidrettsutøvere.

Hun får støtte fra Øyvind Sandbakk, sportsdirektør ved Norges Toppidrettsgymnas og professor ved Norges arktiske universitet (UiT).

– ‎Kvinnehelse generelt og i idrettssammenheng er temaer som det har vært forsket lite på, snakket lite om, og som i mange tilfeller har vært litt tabu. Så det at folk er åpne om det og løfter det opp, synes jeg er veldig viktig og bra, sier han.

Sandbakk forteller at det er i ferd med å bli gode fagmiljøer knyttet til menstruasjon, prevensjon og andre kvinnehelseutfordringer i idretten, men at temaet hormonprevensjon er komplekst, fordi det påvirker brukeren individuelt.

– ‎Når du skal innta et kunstig preparat, så vil det interagere med den normale syklusen din. Og når da ulike kvinner har en litt ulik hormonprofil i utgangspunktet, så vil effekten være litt forskjellig, forklarer han.