Ble mødre i starten av 20-årene: – Jeg følte dette var riktig tidspunkt

2 hours ago 2

Flere kvinner velger å få barn senere, men Tina Evelyn Buvarp (24) og Therese Sørenes (23) ble mødre tidlig i 20-årene.
Spesialist i allmennmedisin Kari Løvendahl Mogstad sier 20-årene er biologisk beste tidspunkt å få barn.

Det finnes sjelden et perfekt tidspunkt å få barn på. Likevel velger stadig flere å vente.

For Tina Evelyn Buvarp (24) og Therese Sørenes (23) ble valget annerledes.

Ifølge SSB var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 30,4 år i 2025, opp fra 28,6 i 2013.

Spesialist i allmennmedisin, Kari Løvendahl Mogstad, forteller at 20-årene biologisk sett er den beste tiden å få barn.

– Jeg har mest overskudd nå

For Tina Evelyn Buvarp (24) startet det hele med en positiv test og en dobbel overraskelse. Hun er nemlig gravid med MCDA-tvillinger.

For Buvarp var beslutningen bevisst og gjennomtenkt.

– Jeg følte at dette var riktig tidspunkt. Det er nå jeg har mest overskudd, mest energi og kapasitet til å håndtere mange ting samtidig, forteller hun.

I tillegg er hun i sluttfasen av en mastergrad i statsvitenskap, som leveres i mai. Termin er i slutten av juni.

– Det betyr at jeg etter mammapermisjon kan gå rett ut i relevant arbeid og fortsette å bygge karriere. Jeg ønsket ikke å starte i en ny jobb rett etter master, for så å måtte gå ut i svangerskap og permisjon etter kort tid, men heller kunne bygge meg opp uten avbrekk, forteller hun.

– Jeg hadde allerede kjent på å miste

For Therese Sørenes (23) var veien inn i morsrollen uventet og mer følelsesmessig krevende.

– Jeg har alltid drømt om å få en familie, og bli mamma en dag. Men når årene gikk, så var jeg mer fokusert på andre ting, forteller hun.

Likevel ble ikke livet helt slik hun hadde sett for seg. Etter et brudd i 2023 opplevde hun en krevende periode.

– Jeg gikk mye ned i vekt, mistet mensen i en lang periode og fikk en uventet spotanabort den sommeren, som jeg trodde var mensen.

Sørenes legger ikke skjul på at opplevelsen satte spor.

– Før jeg visste at det var en spontanabort, måtte jeg gå gjennom tankene: Skal jeg ta abort eller ikke?

– Det var et utrolig vanskelig valg, legger hun til.

Et nytt valg

Siden hun ikke hadde paner om å få barn, startet hun på prevensjon. Likevel ble hun uplanlagt gravid i januar 2024. Dermed stod hun i en ny og vanskelig situasjon.

– Denne gangen var det litt annerledes fordi jeg allerede hadde kjent på følelsen av å miste uten å kunne ta valget selv, forteller hun.

– Jeg var usikker. Jeg tenkte mye på hva andre ville tro, og om jeg ville klare meg som mor, både med tanke på livssituasjonen min der og da, og økonomisk.

Hun var på et sted i livet mange i 20-årene kjenner seg igjen i:

– Jeg var fokusert på å bygge karriere og få en stabil hverdag, forteller hun.

Likevel var det én følelse som tok over.

– Det føltes som noe kom tilbake til meg som jeg allerede hadde mistet, forteller Sørenes.

Etter mange samtaler, blant annet med en venninne, tok hun valget om å beholde barnet.

Samtidig gikk hun og barnefaren gjennom et samlivsbrudd og Sørenes ble alenemor i en alder av 23 år.

Sørenes’ råd til unge som vurderer å få barn

Det ordner seg – men du må være villig til å snu livet:
Den dagen testen blir positiv, må du være klar for å gjøre det som trengs for å gi barnet ditt det beste livet.
Du kan fortsatt gjøre «det vanlige» – det tar bare litt lengre tid:
Det betyr ikke at du ikke kan studere, jobbe eller nå målene dine, men ting må kanskje gjøres i en annen rekkefølge og med litt mer innsats.
Du trenger ikke ha alt på stell – men du må være forberedt:
Selv om du ikke har bolig eller fast jobb, kan du få barn – men du må være klar over at mye vil endre seg, både i hverdagen, sosialt og økonomisk.
Ta smarte valg i hverdagen:
Du kan spare mye på å kjøpe brukt, og det er viktig å sette seg inn i hvilke rettigheter man har – spesielt hvis man er student.
Vær ærlig med deg selv om hva som vil endre seg:
Du endrer deg, sosiallivet endrer seg, og muligheter kan se annerledes ut – det er viktig å være bevisst på dette.
Det er ikke et nederlag å be om hjelp:
Det kan være vanskelig, men du trenger ikke klare alt alene. For å være den beste mammaen må du også ta vare på deg selv.

Frykten for reaksjoner

Begge beskriver en sterk indre dialog før valget ble tatt. Ikke nødvendigvis om de ønsket barn, men om tidspunktet var «riktig».

– Før vi ble gravide var jeg nok noe i tvil om hva som var mest riktig å gjøre, men jeg tok meg dessverre i å tenke veldig mye på hva alle andre kom til å tenke rundt det, sier Buvarp.

Hun og partneren er blant de første i vennegjengen som får barn.

– Man blir litt utenfor, spesielt som gravid, forteller hun.

Sørenes kjenner seg igjen.

– Jeg visste jo innerst inne at de ville støtte meg uansett hva, forteller hun.

– Tok det med et smil

Men reaksjonene ble ikke som fryktet.

– Vennene mine tok det med et stort smil. Familien min tok det også enormt fint, og jeg visste jo innerst inne at de ville støtte meg uansett hva, forteller Sørenes.

– Det var bare noe inni meg som sa at de ville tenke at dette var for tidlig og jeg måtte få andre ting på plass i livet først, legger hun til.

Buvarp hadde en lignende opplevelse.

– De fleste var veldig positive til at vi ventet barn, men det finnes jo en generell bekymring rundt det å planlegge barn mens man fortsatt studerer, forteller Buvarp.

– Personlig opplevde jeg at både familie, venner og samfunnet rundt oss aksepterte og snakket raust om valget vårt om å bli foreldre nå, legger hun til.

Et liv i ulikt tempo

Å få barn tidlig betyr også å leve annerledes enn mange jevnaldrende.

– Det å være en av få med barn i sin omgangskrets kan jo være utfordrende, men samtidig kan man ikke gå rundt og vente på at vennene rundt seg etablerer seg og er klare. Det valget må hver enkelt familie få ta selv, sier Buvarp.

For Sørenes merkes forskjellen i hverdagen.

– Det er ikke noen selvfølge at du skal ha et stort sosialliv etter barn og for oss som er unge er det kanskje det som er tøffest.

– Jeg har ikke det samme sosiale livet som en vanlig 20-åring. Mens venner kanskje er ute på byen eller har jentekvelder, sitter jeg hjemme og passer på babycallen, legger hun til.

Hun beskriver det som en av de største omstillingene med å få barn i en ung alder.

Tryggere

Etter at Sørenes fikk barn opplevde hun å bli tryggere på seg selv.

– Jeg er mindre redd, og jeg tør å ta henne med på ting og vise henne verden, forteller Sørenes.

For Buvarp handler det om energi og fremtid.

– Jeg tenker det beste med å få barn som ung er å har kapasitet, tid og overskudd til å være 100% tilstede for de små, forteller hun.

– Jeg har vært helt tydelig på at det er uaktuelt for meg å gå inn i mammarollen for sent, nettopp fordi jeg har vært så bekymret for å føle meg for sliten og utmattet til å være den mammaen jeg ønsker å være, legger hun til.

Buvarps råd til unge som vurderer barn:

Lytt til kroppen din og deg selv:
Kvinnen kjenner sin kropp best – når du føler deg klar og har en partner du er trygg på, bør du stole på den følelsen.
Ikke sammenlign deg med andre:
Alle har ulike forutsetninger, og det er unødvendig å vente på at andre rundt deg også skal bli klare før du tar valget selv.
Sørg for et trygt og stabilt grunnlag:
Stabil økonomi, et trygt hjem og en god partner er viktig før man får barn.
Tenk på barnets beste:
Still deg selv spørsmål som: Ville jeg følt meg trygg i denne situasjonen som barn? Ville jeg hatt det jeg trengte?
Ikke utsett på grunn av andres tidslinje:
Du kan ikke planlegge livet etter når andre er klare – det må være riktig for deg og din situasjon.
Vær bevisst på de langsiktige fordelene:
Å få barn tidlig kan gi mer overskudd senere i livet, og mulighet til å være aktiv og til stede gjennom hele oppveksten.

– Biologisk sett er 20-årene best

Ifølge Kari Løvendahl Mogstad, spesialist i allmennmedisin, er det liten tvil om hva som er den biologisk beste alderen å få barn.

– Medisinsk og biologisk sett er 20-årene den aller beste tiden å få barn for en kvinne. Det er da de aller fleste er mest fruktbare, forteller hun.

Kari Løvendahl Mogstad

Spesialist i allmennmedisin

Samtidig peker hun på at det ofte er andre faktorer som styrer valget.

– Ulempene er kanskje mest andre årsaker enn de rent biologiske. Det er mange «kolliderende» faktorer og interesser som påvirker ønsket om barn.

– Mange i 20-årene lever liv de ikke oppfatter som forenlige med å få barn – som lange studieløp, ønske om å reise og oppleve verden, mangel på partner eller økonomiske forhold som at man ikke har egen bolig, legger hun til.

Den biologiske klokken

– Kvinner er født med de eggene vi skal ha, og fra vi kommer i puberteten har man eggløsning omtrent en gang i måneden, sier Kari Løvendahl Mogstad.

Hun forklarer at fertiliteten gradvis reduseres med alderen:

– Eggreservene reduseres gradvis, og det er et faktum at eggkvaliteten og reservene faller ganske brått utover i 30-årene. Fra midten av 30-årene går fertiliteten ganske bratt nedover.

– Jo eldre man blir, jo flere andre faktorer rekker å spille inn, som ulike sykdommer, miljøfaktorer og for eksempel overvekt, legger hun til.

– Kanskje vi stiller for høye krav

– Jeg tror generelt at det er mindre man «må» ha på plass før man får barn, sier Kari Løvendahl Mogstad.

Hun mener mange setter lista for høyt.

– Vi lever i en kultur der vi liker å ha kontroll på alt og kunne planlegge alt. Men mange av oss kunne hatt godt av å slippe litt kontrollen og senke noen av kravene.

Read Entire Article