«Blodig horrormoro»

«The Monkey» er en kul, stilig og morsom hyllest til splatterfilmer med glimt i øyet.

Eksplosive dødsfall, vittige detaljer og kreativ body horror fyller bildene med voldelig slapstick. Og filmens nostalgiske estetikk nikker høflig til andre filmatiseringer fra skrekkmester Stephen Kings fiktive småbyamericana.

Men etter hvert som det tynne premisset strekkes utover drøye 90 minutter, så engasjerer ikke filmen noe særlig utover den sorthumorsitiske volden. Regissør Osgood Perkins («Longlegs») er heller ikke særlig interessert i å gjøre det skummelt denne gangen, og da klarer ikke «The Monkey» å virkelig bite fra seg i kinomørket.

Livsfarlige apestreker

Premisset for filmen er herlig tullete. En magisk lekeape krever et tilfeldig offer hver gang den trekkes opp. Og dødsfallene skjer ved aldeles helsprø ulykker.

Tvillingene Hal and Bill Shelburn (godt spilt av unge Christian Convery) ble først kjent med apen da de var barn. 25 år senere har en traumatisert Hal (Theo James) fått sin egen sønn. De skal besøke Hals gamle hjemby. Der har gamle onde krefter også våknet.

«The Monkey» er basert på en novelle av Stephen King fra 1980. Filmversjonen har et par såre outsiderhistorier, noen vemodige familieperspektiv og en sorthumoristisk fabel som minner oss på at vi skal være forsiktige med hva vi ønsker oss.

Den stilsikre filmskaperen Osgood Perkins har bygd en festlig liten horrorhistorie med mange gode tilløp, men manuset klarer ikke å gripe med sine menneskelige skjebner. Plottet hangler i noen av forbindelsene, og verken skrekk eller drama får feste seg mellom de elleville dødsfallene.

Høy popkornfaktor for splatterfansen

Allerede ved første drap viser Osgood Perkins at «The Monkey» er her for å underholde. Forventningen om drøy og gøyal splatter stiger raskt i takt med mengden innvoller som trekkes utover kinolerretet, og de forventningene innfris til gagns.

Tankene mine sneier innom Quentin Tarantino («Pulp Fiction»), Peter Jackson («Braindead») og den voldelige ulykkeskomikken fra «Alene Hjemme» i det offer etter offer blir myrdet med fantasifulle metoder og visuell nysgjerrighet.

Vittige skuespillerprestasjoner av Theo James («The White Lotus»), Tatiana Maslany («She-Hulk») og Adam Scott («Severance») gir flere herlige øyeblikk. Filmskaperen selv får også leke seg foran kamera i en meget typete rolle som udugelig onkel med stor selvinnsikt.

Disse karikerte figurene, og den forseggjorte sjangerleken som gjennomsyrer alt fra effekter til referanser, sørger for høy popkornfaktor for splatterfansen. «The Monkey» lykkes godt som lettbent og blodig horrormoro.