Bø-brødrenes ettermæle: – Det er jeg veldig stolt av

3 months ago 20

Brødrene Bø har skrevet en unik historie i skiskyting over mange år. Men hvordan tror de selv at de blir husket?

Jens Friberg

Rapporter fra Lenzerheide Fredag 14. februar kl. 23:40

– Jeg håper jeg har satt et avtrykk, sa Johannes Thingnes Bø (31) da han i januar annonserte at han legger opp etter sesongen.

Det har han nok.

Sammen med storebror Tarjei (36), har de vært sammen i verdenstoppen i mer enn et tiår.

Nå er det snart slutt – etter alt av pallplasser de har tatt både individuelt og sammen.

– Jeg håper folk der hjemme, når de tenker på skiskyting, sveiper innom Bø-gutta og tenker vi har laget god underholdning, sier Tarjei.

Det var han som banet vei for lillebror og inspirerte Johannes med sitt junior-VM-gull i ung alder.

Siden lillebror slo gjennom på landslaget, har de to konkurrert sammen i verdenscupen.

Det har ført til en historisk rekke med «Boediums» – der begge brødre har vært på pallen sammen.

Neste sjanse er på sprinten lørdag. Begge brødrene Bø skal gå, rennet begynner klokken 15.05 og sendes på TV 2 Direkte.

Bø-brødrenes elleville pallstatistikk

Individuelt har de to stått sammen på pallen hele 24 ganger på øverste nivå, de ble i 2022 første brødrepar som gjorde det i et OL.

– Det har vært veldig unikt. Gener har mye å si i idrett, og tydeligvis har vi gode gener for denne idretten. Fortsatt er det veldig artig å stå på pallen sammen, og det er minner jeg setter ekstremt høyt, sier Tarjei.

– Det er tre plasser på den pallen, og så er det to brødre som har tatt de plassene så mange ganger. Det er ordentlig kult, sier Johannes.

Denne sesongen har det skjedd to ganger, da Tarjei vant fellesstarten i Annecy foran Johannes og da begge var på pallen i Oberhof-jaktstarten.

Elleve av Thingnes Bøs seirer gjennom karrieren har kommet med storebror på annenplass.

Én av disse var under normaldistansen i VM i fjor.

VG utfordrer begge brødre om hva de tror deres ettermæle blir i idretten som har preget deres liv i så stor grad.

Johannes trekker linjen til Ole Einar Bjørndalen, den ekstreme utøveren som pushet det som var av grenser.

– Jeg var litt i andre enden, og valgte om ikke en enklere vei, men min egen vei. Det funket. Jeg har hatt mine forbilder opp gjennom, men stolt mest på min egen vei.

Med Johannes’ 88 verdenscupseier og 20 VM-gull, er det kun Bjørndalen som kan sammenlignes.

– Jeg har vært med lenge, og har formet interessen til mange som har fulgt med mange år. Plutselig forsvinner man, det blir et lite tomrom, men verden går alltid videre, sier Johannes.

Tarjeis foreløpig siste seier kom i Anterselva, den siste konkurransehelgen før VM her i Lenzerheide.

Da endte han med å legge opp på direkten – femten år etter sin første verdenscupseier.

– Med en så lang karriere er det kult å vise at jeg kunne vinne da jeg var 21 år og nå i en alder av 36. Det 15 år lange gapet der er jeg veldig stolt av, at jeg holdt meg i toppen så lenge, sier 36-åringen.

Mens Johannes er blant tidenes mestvinnende, har Tarjei en historie med mye sykdoms- og skadetrøbbel mellom de mange seirene.

Derfor har han fått god trening i å slå tilbake.

– Det er noe jeg er veldig stolt av, at jeg klarer å slå tilbake. Også i år: Det var et minne for livet å slå tilbake da de færreste trodde på det.

Han viser til da han ble vraket til to av rennene i Annecy før jul, for så å vinne fellesstarten samme helg.

Nå går det altså mot slutten, eventyret om brødrene Bø.

Det er også to av Norges mest populære idrettsutøvere som gir seg.

Og det er også gjennomgangsmelodien blant alle VG snakker med. Én ting er at utøverne blir savnet, men også de personene de har vært i miljøet, vil etterlate et tomrom.

– Det er utrolig å bli husket for den måten man har vært på, i kombinasjon med gode resultater, sier Johannes Thingnes Bø.

Men denne svensken kommer kanskje til å bli lettet over å høre «Ja, vi elsker» så ofte?

Read Entire Article