Boligministeren: – Ikke realistisk

Bjørnar Skjæran (Ap) støtter NHO og LO på enkelte grep for å løse boligkrisen. Men noe kan de bare glemme.

BOLIGMINISTER: Bjørnar Skjæran (Ap) er enig med NHO og LO om behovet for flere boliger. Foto: Ole Martin Wold

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) er glad for at LO og NHO tar til orde for grep som kan sette fart på boligbyggingen.

– Vi har selv et ambisiøst mål om å komme i gang med bygging av 130.000 boliger innen 2030, og er allerede i gang med flere av tiltakene de etterlyser, sier Skjæran.

I E24-saken har organisasjonene kommet med fire krav til regjeringen for å få fart på boligbyggingen.

Slik svarer Skjæran på kravene:

1. Kommunene må gi en status på hvor mange boliger de skal legge til rette for og bygging av studentboliger holdes på dagens nivå.

– Vi er også opptatt av å få mer tempo i kommunene. Vi har gitt en klar beskjed om at det skal være et selvstendig mål å få opp boligbyggingen, sier Skjæran.

Ministeren forteller at de nylig har kartlagt at det er 158.100 byggeklare tomter i og rundt de største byene.

– Det er et stort potensial for å bygge, sier han.

Regjeringen fortsetter også satsingen på studentboliger, ifølge Skjæran.

Flere studentboliger etterlyses. Her fra byggingen av studentboliger på Kringsjå i Oslo i 2017. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

2. Husbankens utlånsramme må økes med ti milliarder kroner i 2026. Tilskudd for utleieboliger gjeninnføres.

Kommunalministeren er enig at det skal satses på Husbanken.

Siden regjeringen overtok har de økt lånerammene for Husbanken fra 19 milliarder i 2021 til 34 milliarder i 2025.

Men han avviser kravet om å øke Husbankens lånerammer med ytterligere ti milliarder kroner.

– Vi fortsetter altså å holde rammene på rekordhøye nivåer, men jeg tror ikke kravet om enda en økning på ti milliarder kroner er realistisk i en tid der vi må prioritere trygghet og sikkerhet høyere, sier ministeren.

Han understreker at det aller viktigste for boligbyggingen er å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

– Jeg ser at LO og NHO også vil ha tilskudd til bygging av utleieboliger, men i år har vi ikke funnet rom til å prioritere dette innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier Skjæran.

3. Byggekostnadene må reduseres ved å forenkle plan- og byggesaksprosesser.

– Regjeringen har fullt trykk på å digitalisere og automatisere plan- og byggeregler, og har bevilget ekstra midler til Direktoratet for byggkvalitet for å få fortgang i dette forteller Skjæran.

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Kine Asper Vistnes får både medhold og motstand for sine foreslåtte boliggrep. Foto: Lars Martin Hunstad / E24

Han mener dette vil redusere reguleringstrykket fra statlig hold for både byggenæring og kommuner.

Ministeren sier han nå setter i gang et arbeid med å forenkle og modernisere de tekniske kravene til bygg og legger vekt på at de ønsker gode bygg, men at de må vurdere hvor detaljerte kravene skal være.

4. Det må bli fart på energieffektivisering av bygg.

Regjeringen har styrket støtteordningene for energieffektivisering med milliardbeløp de siste årene, sier Skjæran.

– I 2026 foreslår vi å bevilge 900 millioner kroner til energitiltak i boliger, om lag 600 millioner kroner til energieffektiviseringstiltak i husholdningene gjennom Enova og 300 millioner kroner til Husbankens tilskuddsordning for energitiltak i kommunale bygg.

Han legger til at de nå jobber med energikravene i byggteknisk forskrift, for å legge til rette for økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i både nye og eksisterende bygg.

Historisk få boliger

Det bygges historisk få boliger i Norge.

Igangsatte boliger var i oktober 44 prosent under det beregnede årlige boligbehovet, ifølge Prognosesenteret. I 2024 nådde byggeaktiviteten det svakeste nivået siden 1946.

Gjennom 2025 har det vært en svak bedring, men fortsatt langt unna regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030, ifølge Boligprodusentene.