Bør staten betale for gratis slankemedisin?

Samfunnet kan tjene mye om de som sliter mest med fedme, går ned i vekt. Men hvem bør få de dyre medisinene betalt av fellesskapet? I fjor var det bare 330 av nærmere 200.000 brukere av slankemedisin som fikk dette.

Christina Hansen Edwards er helseøkonom og opptatt av hvor lurt det er med gratis slankemedisin. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)

Alvorlig fedme koster samfunnet mye penger.

Det handler ikke bare om helsehjelp, men også om sykefravær, redusert produktivitet eller at man rett og slett ikke klarer å jobbe.

Alvorlig fedme er altså ikke bare et problem for den enkelte.

Hva koster det?

Men hva alt dette egentlig koster, viser seg vanskelig for forskere å finne ut.

– Det er masse usikkerhet.

Det sa Christina Hansen Edwards i et foredrag for helseøkonomer ved Universitetet i Oslo.

Forskeren ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU i Trondheim er opptatt av hvordan fedme påvirker ikke bare den enkelte – men hele samfunnet.

– Det handler altså ikke bare om helse, understreker Edwards.

– Fedme-relaterte helseplager kan også påvirke om man er på jobb. Eller om man yter mindre på jobb.

– Samtidig spriker resultatene fra ulike studier på dette veldig mye.

Samfunnet påvirker fedme

Samtidig er det ikke slik at folk med alvorlig fedme bare er en kostnad for samfunnet. 

Det går også motsatt vei. 

Samfunnet innebærer også store omkostninger for folk med fedme. 

Samfunnet vi lever i, bidrar nemlig i høy grad til at noen sliter med fedme (BMI over 30) eller alvorlig fedme (BMI over 40). 

I dag kan du nær sagt overalt få i deg lett tilgjengelige og billige kalorier. 

Da er det ikke rart at mange lar seg friste. Et flertall i befolkningen sliter med å holde det som er definert som normalvekt.

Sånn har det vært lenge – uten at vi har klart å gjøre noe med denne store folkehelseutfordringen.

Effektive slankemedisiner

Men nå har vi fått noe nytt – effektive slankemedisiner.

Disse legemidlene har potensial til å hjelpe svært mange. Wegovy fra det danske selskapet Novo Nordisk er mest kjent så langt.

I dag er det likevel ingen automatikk i at pasienter som strever med alvorlig fedme, får slankemedisin nesten gratis av staten på blå resept.

Tvert imot.

De aller fleste med fedme og alvorlig fedme som får slike medisiner, må betale selv. De får det av legen på hvit resept, ikke på blå resept betalt av staten. 

Slankesprøyter som Wegovy og Saxenda betales bare i helt spesielle tilfeller av det offentlige. Og da må det være en legespesialist eller et sykehus som søker.

Dagens Medisin fortalte i august 2025 at nær ni av ti med alvorlig fedme får avslag på slike søknader.

Det kan nå være nærmere 200.000 brukere av slankemedisiner i Norge hvert år, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Andre tall forskning.no har fått fra FHI, viser at ikke flere enn 330 av disse fikk legemiddelet betalt av staten i 2025.

Omdiskutert norsk politikk

I Norge har vi bestemt at muligheten for økt arbeidsdeltagelse om man får et legemiddel, ikke skal påvirke om det offentlige hjelper til og betaler for deg.

Dette er omdiskutert.

I noen andre land tar staten nettopp muligheten for økt arbeidsdeltagelse i betraktning for om den skal betale for et dyrt legemiddel.

Helseøkonom Christina Hansen Edwards sier:

– Dette betyr at politikerne i Norge har bestemt at det ikke skal ha noe å si om det å gi Wegovy på blå-resept, gjør at vi får flere i arbeid.

Koster over 200 milliarder kroner i året

Det norske analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag for nettopp Novo Nordisk forsøkt å regne på kostnadene knyttet til overvekt og fedme.

Her er tre av anslagene i rapporten deres:

• Norges BNP ville ha vært mer enn 2 prosent høyere i fravær av overvekt og fedme.
• Den samlede samfunnskostnaden av overvekt og fedme for Norge ble på 238 milliarder kroner i 2022. Da er 36 milliarder knyttet til helsetjenestekostnader, 70 milliarder knyttet til produksjonstap, og 132 milliarder er beregnede kostnader knyttet til den enkeltes sykdomsbyrde og tapte leveår.
• Åtte prosent av ressursbruken i helsevesenet kan knyttes til overvekt og fedme.

– Vanskelig å måle

Men Edwards er altså skeptisk til om det virkelig lar seg gjøre å finne fram til så klare tall som det Menon Economics har gjort her.

– Vi vet at det kan få store konsekvenser om mange med alvorlig fedme er mye sykemeldte, yter mindre på jobb eller faller ut av arbeidslivet. Alvorlig fedme påvirker også hva slags jobb man kan ha.

– Vi ser at dette påvirker både den enkelte og hele samfunnet.

Men å måle dette har altså vist seg veldig vanskelig.

– Tallene i ulike studier spriker mye, sier hun.

– Vi må vite mer

Det er mange kilder til usikkerhet, forteller Edwards. Noe er vanskelig å måle, fordi fedme har så sammensatte årsaker og konsekvenser.

I tillegg er det usikre langtidseffekter av medikamenter som pasienter trolig må bruke over lang tid.

– Derfor behøver vi bedre modeller for å forstå konsekvensene av fedme. 

– Vi må vite mer om når i forløpet det kan være mest fordelaktig og rettferdig at personer med fedme får medikamenter subsidiert av staten.

Direktorat foreslår at flere får hjelp

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har nylig stått bak forhandlinger med Novo Nordisk om hvor mye de kan få ned prisen på Wegovy – når staten i Norge er stor kjøper.

Disse forhandlingene er hemmelige.

Men DMP mener de nå har fått ned prisen så mye at de foreslår at slankemedisinen kan gis på blå resept til flere pasienter med mye fedme enn dem som får i dag.

Dette er definert som personer med en BMI (kroppsmasseindeks) på over 35 og som har minst to vektrelaterte tilleggssykdommer.

Denne studien på over 17.600 pasienter over en periode på fem år viste klart mindre sykelighet, færre sykehusinnleggelser og generelt betydelig økt helsegevinst hos personer med fedme som fikk slankemedisin. 

Vil koste over 100 millioner årlig

Selv med lavere pris for staten vil kostnaden trolig fortsatt bli på over 100 millioner kroner i året. Flere enn 70.000 pasienter kan bli omfattet, ifølge DMP. 

Noen politisk beslutning er ennå ikke fattet.

En mulig løsning er behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, noe som i teorien kan åpne for blå resept allerede i sommer. Flere kilder peker imidlertid på at saken kan bli behandlet som en del av statsbudsjettet for 2027.

Sier politikerne ja til denne utgiften fra i år eller neste år, kan det bety mindre penger til andre pasienter som er rammet av kreft, psykiske lidelser og annet.

Men det kan bety flere i arbeid. 

Og kanskje færre pasienter med kreft eller psykiske lidelser – som følge av alvorlig fedme.

Det hører med at myndighetene både i Sverige og Danmark så langt har vist den samme tilbakeholdenheten med å betale for slankemedisiner som Norge.

Kilder

Christina Hansen Edwards m.fl: «Helsetjenestekostnader ved overvekt og fedme på individnivå versus populasjonsnivå – en HUNT-studie», Tidsskrift for Den norske legeforening , 2023.

Dagens Medisin: «Nær 9 av 10 søknader om Wegovy på blå resept får avslag. Fagfolk klør seg i hodet», august 2025.

Menon Economics: «Samfunnskostnader knyttet til overvekt og fedme», rapport lagd på oppdrag for Novo Nordisk, 2023.

FHI-statistikk: «Legemidler for vektreduksjon».

Donna H. Ryan m.fl: «Long-term weight loss effects of semaglutide in obesity without diabetes in the SELECT trial», Nature medicine, 2024

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev