Brudd i Stortingets klimaforhandlinger

Flere partier bryter forhandlingene om nytt klimamål for 2035. – En amatørmessig prosess fra A til Å, sier Sveinung Rotevatn (V).

Forhandlingene om Norges klimamål for 2035 har strandet. Regjeringen ønsker et bredt forlik, men flere partier krever et nasjonalt kuttmål for å bli med. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Saken oppdateres.

Både MDG og Venstre har brutt forhandlingene, opplyser de til E24.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har foreslått et mål om utslippskutt på 70–75 prosent innen 2035, som skal meldes inn til FN.

Flere partier er kritiske til at Ap ikke ønsker et eget nasjonalt kuttmål, og MDG og Venstre har nå brutt forhandlingene.

Uten et slikt mål mål vil fremtidige regjeringer ha større fleksibilitet til å kjøpe klimakvoter for å nå målene, i stedet for å kutte hjemme.

– Null vilje

– Vi bryter klimaforhandlingene. Det handler rett og slett om at dette har vært en amatørmessig prosess fra A til Å. Regjeringen har null vilje til å flytte på seg og bygge brede flertall for en ambisiøs klimapolitikk. Da ser vi ingen poeng i å sitte ved bordet lenger, sier Sveinung Rotevatn (V) til E24.

– Hvilke punkter er dere særlig kritiske til?

– Det gjelder mange ting, ikke minst konkrete tiltak, som meldingen er blottet for. Det viktigste for oss er å ha en nasjonal forpliktelse for hvor mye ulike sektorer skal kutte. Den viljen har vi ikke sett fra regjeringen, sier Rotevatn.

– I tillegg henger norsk klimapolitikk tett sammen med EU. Vi ønsker en tettere tilknytning til EU enn det regjeringen ønsker. De vil prioritere klima omtrent så lavt som det er mulig å gjøre, sier han.

Ap og Høyre har til sammen 84 mandater på Stortinget og kan potensielt sikre flertall for det nye klimamålet hvis de får med seg en ekstra representant.

Men regjeringen har sagt at den ønsker et bredt forlik om klimamålet.

– Ikke reelt sett interesserte

Parlamentarisk leder Une Bastholm i MDG har også brutt ut av forhandlingene om klimamålet.

– Statsministeren sa han ville ha et bredt forlik. Vi har møtt til samtalene med konstruktiv holdning og tenkt at alt som kan flytte klimaforhandlingene er bra, sier Bastholm til E24.

– Vi opplever ikke at de reelt sett er interessert i et bredt forlik, men bare vil ha flertall for sin politikk.

MDG er kritisk til noe av det samme som Venstre:

– Det er særlig det som handler om et nasjonalt mål for kutt i Norge, og at bedrifter og folk vet hvor mye de skal kutte, sier Bastholm.

Høyre vil ha forlik

Høyre har opplyst at de vil støtte regjeringens forslag om et mål på 70–75 prosent klimakutt innen 2035.

– Vi er innstilt på et forlik med regjeringen, sa Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim til E24 denne uken, etter at Morgenbladet hadde omtalt saken.

Heller ikke Høyre ønsker noe eget mål for hvor mye som skal kuttes nasjonalt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Gorm Kallestad / NTB

45 milliarder i 2035

Regjeringen har ikke kommet med noe samlet regnestykke for hva det nye klimamålet vil koste for private og bedrifter, og hva det vil kreve av investeringer i utbygginger av kraftproduksjon og kraftlinjer.

Klimaministeren har imidlertid vist til en analyse fra Statistisk sentralbyrå. Der nevnes det en klimakostnad for norske husholdninger og bedrifter på 45 milliarder kroner i enkeltåret 2035.

Frp skiller seg fra de andre partiene på Stortinget, ved at de ønsker å dempe Norges klimamål. De frykter en høy kostnad.

– Hvis man skal nå disse målene, skriver man i realiteten ut en blankofullmakt på en sjekk som kan bli så stor som helst. Det er bekymringsverdig, sa Marius Arion Nilsen (Frp) til E24 nylig.