Budsjettenigheten: Her henter de pengene

Regjeringen har funnet 7,7 milliarder kroner til å dekke inn budsjettendringene. Blant annet vil det varslede kuttet i elavgiften halveres.

NÅ ER DE ENIGE: Politikerne på Stortinget i forbindelse med nattens budsjettforhandlinger. Foto: Heiko Junge / NTB

Over en måned før regjeringens første forslag til statsbudsjett ble sluppet, lanserte tre av statsrådene den siste store lekkasjen til VG: De ville kutte elavgiften med fire milliarder kroner.

Nå reverseres dette kuttet med litt under halvparten.

Enkelt sagt blir elavgiften ikke like lav som den skulle bli.

Mer komplisert forklart sløyfes 2,95 øre av kuttet, slik at den allminnelige satsen på elavgiften nå blir 7,13 øre per kWh. Fra oktoberFra oktoberI 2025 var den alminnelige satsen på 9,79 øre per kWh i januar til og med mars, og 16,93 øre resten av året. Nord-Troms og Finnmark betaler ikke elavgift. Store deler av næringslivet betaler elavgift med alminnelig sats, på lik linje med husholdninger. Den alminnelige satsen i elavgiften ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2025 satt til 12,53 øre per kWh. Satsen trådte i kraft 1. oktober 2025, men skulle erstattes av den nye satsen på 4,18 øre per kWh fra og med 1. januar 2026. Nå er den altså i stedet 7,13 øre per kWh. var satsen opprinnelig 12,53 øre per kWh, ifølge regjeringen.

Forslaget blir stående

Natt til onsdag kom omsider enigheten. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG er nå samstemte om statsbudsjettet for 2026.

Selve budsjettet som foreslås i Stortinget på fredag kom i stand gjennom avtalen mellom de tre første, helgen før.

Der måtte regjeringen og samarbeidspartnerne finne 7,75 milliarder kroner i inndekning, kommer det frem av tallene. Den samlede størrelsen på forliket var 12,3 milliarder kroner da de tre partiene ble enige.

Det innebærer 4,6 milliarder kroner mer i oljepengebruk, til en tidligere kjent total på 579 milliarder kroner.

Med SV og MDG inn i kortstokken øker størrelsen til 14,86 milliarder, som dekkes gjennom såkalt nysalderingnysalderingNysalderingen av statsbudsjettet kommer hvert år rundt månedsskiftet til desember. Det er en oppdatering av statsbudsjettet, i tråd med hvordan pengebruken og inntektene har vært så langt i år. Den er likevel spesiell i år, og med at partene ikke var enige før nå.. Det er for ordens skyld også 1.052 millioner kroner mer enn helgen før, på grunn av en sekkepost til frivillighet, 500 millioner kroner mer til skogvern og økt investering i Klimainvesteringsfondet.

I faktaboksen over kan du se noen av punktene regjeringen og støttepartiene har funnet penger til. Men pengene må jo komme fra et sted.

Budsjettpartnerne henter til slutt 1,4 milliarder kroner fra grepet med elavgiften. Da statsminister Jonas Gahr Støre, flankert av Andreas Bjelland Eriksen og Kari Nessa Nordtun, lanserte avgiftslettelsen tilbake i september, hadde de regnet ut hvor mye en elavgift på 4,13 øre per kWh ville bety for næringslivet:

• Bakeriet» sparte årlig 50.000 kr (forbruk på 750.000 kWh).
• «Dagligvarebutikken» sparte årlig 25.000 kr (forbruk på 400.000 kWh).
• «Nærbutikken» sparte årlig 7500 kr (forbruk på 100.000 kWh)

Nå kuttes altså disse innsparingene med 40 prosent.

Helikopter-penger

Den desidert største posten i inndekninger kommer fra et annet forlik i november. 3,3 milliarder hentes nemlig fra forliket mellom staten og NH Industries, etter det mislykkede kjøpet av NH90-helikoptre.

Staten krevde opprinnelig 30 milliarder kroner fra det franske selskapet, men endte til slutt med 4,4 milliarder kroner.

Et NH90-helikopter fotografert på Kjeller i 2018. Foto: Berit Roald / NTB

I tillegg skrives 100 millioner kroner i pluss-kolonnen som følge av lavere etterspørsel etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, altså fra Husbanken.

104,7 millioner kroner hentes fra kutt i byråkratiet i sentralforvaltningen, mens 77,5 millioner kroner kommer fra å avvikle statsforvalternes tilskudd til svømming i barnehagene.

Regjeringen foreslår også å kutte bevilgningene til reiseliv og rådgivningstjenester innen eksport og internasjonalisering, for å få inn 100 millioner kroner.

91 millioner kroner kommer fra Innovasjon Norge, via tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler, mens 59 millioner kroner stammer fra tilbakeføring av tapsavsetningsmidler fra lån til flyselskapet Norwegian.