Frp-lederen mener vi må være strenge med Trump - men også svare på kravene hans om et sterkere forsvar.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
– Vi har jo denne Camaroen, sier Frp-leder Sylvi Listhaug, og viser frem bilde av den spreke, amerikanske sportsbilen. Én av to amerikanske biler i familiens eie.
– Men egentlig har jeg lyst til å selge den og kjøpe meg en gammel Mustang...
Settingen for amerikanske bildrømmer kunne ikke vært bedre. Fra lokalene til EAC diner i Sørum skuer Listhaug ut på rundt 100 amerikanske veteranbiler av merker som i sin tid ble utkonkurrert av Ford og Chevrolet.
Bilklubben Eight Amcars Club (EAC) på Sørum forteller at de kan skilte med verdens største samling av åtte amerikanske bilmerker som ikke lenger er i produksjon - som Studebaker og Desoto.
– Jeg tror ikke vi ser en sånn samling av el-biler om noen år, sier Listhaug med et smil.
Partilederen er glad i både USA og bilene deres. Hun har vært der mye, og planlegger en tur til sommeren. Men med en ny-gammel president som lager ny storm annenhver dag, har bildet hennes av landet endret seg?
Det korte svaret er nei.
– Når du er der borte og møter folk, så er de jo opptatt av hverdagen sin, ikke av politikk.
Det litt lengre svaret: Hun forstår at folk er bekymret.
– Slik var det jo forrige gang Trump var president også. Det var nye utspill i et bankende kjør. Og det ene kunne slå det andre ihjel. Det har vært mange uttalelser fra Trump de siste dagene, noen av dem har vært reinspikka løgn. Han er valgt som president i fire år. Nå tenker jeg at vi må ha is i magen, og tenke langsiktig på vegne av Norge.
Mener Ukraina-utspill er uakseptable
Siden høsten har Frp dundret frem på meningsmålingene - og tatt posisjonen som landets største parti. Ved siste VG-måling hadde Listhaug 24,2 prosent av velgerne bak seg.
Dersom det blir regjeringsmakt ved neste stortingsvalg, må altså Frp belage seg på å være blant partiene som må forholde seg til en lunefull amerikansk president i tre år.
Listhaug har noen klare tanker om hva som må til for å beholde et godt forhold til Trump - men også klare tanker om hva Norge ikke kan tolerere.
– Vi har et handelsunderskudd handelsunderskudd Vi kjøper mer fra USA enn USA kjøper fra ossmed USA, sier Listhaug, og påpeker at det er noe statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide - eller «våre tre utenriksministere», som Listhaug noe spøkefullt kaller dem, bør forklare Trump.
– For måten USA regner det på, får det til å se ut som vi er i et handelsoverskudd med USA fordi varer går til EU før de sendes videre til Norge. Det er viktig å få frem, for vi vet at Trump er ekstremt opptatt av hvorvidt land er i handelsoverskudd eller underskudd.
Hun mener regjeringen generelt burde ha mye og god dialog med Trump-administasjonen. Samtidig mener hun at vi må være strenge når uttalelser fra Trump blir for ekstreme.
– Man skal være tydelige når det kommer uakseptable ting. Spesielt det som har med Ukraina å gjøre er ekstremt viktig.
– Blir du bekymret når Trump uttrykker sympati med Russland fremfor Ukraina?
– Definitivt. Det var Russland som angrep Ukraina. Alt annet er reinspikka løgn, så det er klart det. Så må vi også ha med oss, som Stoltenberg også sa, at det var Trump som startet med å gi våpen til Ukraina, og som sannsynligvis gjorde at de greide å stå imot da angrepene startet i 2022.
– Må ryddes av veien
Listhaug utelukker ikke at forsvarsbudsjettet kan bli skrudd enda mer opp med Frp bak rattet.
– Jeg tror vi er nødt til det, slik situasjonen er nå. Vi må ta større grep om forsvaret. Vi har snakket om at det haster i tre år nå, men det tar jo forferdelig lang tid, sier Listhaug.
Hun nevner Nammos våpenfabrikk på Raufoss, hvor byggingen startet for noen måneder siden, samt en diskusjon om hvem som skal finansiere økt studiekapasitet innen maritim næring ved NTNU Ålesund.
– Det er snakk om fem millioner kroner. Hvis ingen skjærer igjennom snart, blir det ikke flere plasser til høsten, for det er så mye frem og tilbake. Byråkrati og sendrektighet må ryddes av veien, så vi får resultater raskere.
– Jeg vet du blir fornærmet hvis man kaller deg Norges Donald Trump, men akkurat på dette punktet er dere kanskje like?
– Hvis du tenker på måten han angriper byråkratiet på, så er det langt fra måten vi vil gå til verks. Men det er ingen tvil om at det kan kuttes mye.
– Du skal ikke ansette en norsk gründer til å kutte i offentlig administrasjon?
– Jeg tror det er helt nødvendig at det er noen som er ansvarlig for en jobb som skal gjøres på det området. Men vi skal ikke gå løs på det på den måten de gjør i USA, med et utgangspunkt som er å sparke folk i vilden sky, sier Listhaug, og sikter til Tesla-eier og DOGEDOGEStår for Department og Government Efficiency, et organ Trump har opprettet for å kutte kostnader i offentlig administrasjon. -leder Elon Musks mål om masseoppsigelser i offentlig sektor.
– Vi ønsker å kutte i bistandsbudsjettet i Norge fordi vi mener det er feil å bruke så mye penger. Men å legge ned hele USAID som Trump gjør nå, å kutte penger over natten til en del livsviktige prosjekter... Kutt må gjøres på en måte som ikke skjærer av oss hele haka, da.
Færre etiske retningslinjer
Listhaug frykter at prisene på forsvarsmateriell vil øke mye fremover, fordi mange land vil ruste opp samtidig. Derfor mener hun farten må opp i egen produksjon - og at norske investeringer må opp.
I den forbindelse mener hun Oljefondet må få friere tøyler til å investere i våpenselskaper. I dag sier det etiske regelverket at selskaper som produserer klasevåpen eller komponenter til atomvåpen skal utelukkes.
– Verden forandrer seg, og da må vi også se på om vi skal forandre reglene.
– Og da bør vi være mindre opptatte av etiske retningslinjer?
– Vi kan fint ha etiske retningslinjer, men ikke så rigide at selskaper som produserer komponenter som brukes til atomvåpen, er utelukket å investere i. Selvsagt må det være i tråd med det overordnede mandatet om at vi skal få mest mulig avkastning, men jeg tror nok å investere i våpenindustrien fremover vil gi god avkastning.
Også Høyre har tatt til orde for å slippe inn i store selskaper som i dag er utelukket fordi de produserer komponenter til atomvåpen. Listhaug nevner de samme selskapene:
– Det er jo rart at vi ikke kan gå inn i Lockheed Martin og Boeing, for eksempel.
Listhaug må tenke bittelitt, før hun ler.
– Om akkurat Boeing er en god investering, det skal jeg sette litt mer i tvil.