Camilla Bønøgård (29) løper 150 kilometer i uken

18 hours ago 6

29 år gamle Camilla Degnes Bønøgård jobber som lærer med videreutdanning i spesialpedagogikk. Sammen med ektemannen Bjørnar har hun en sønn, Theodor, på 2,5 år. Hun kombinerer fulltidsjobb og familieliv med mellom 130 og 150 kilometer løping i uken.

Hun har solide personlige rekorder:

Maraton: 2.44.14
Halvmaraton: 1.18.54
10 km: 35.33

Det siste året har hun også testet ultraløp – med stor suksess. Hun vant både Birken Ultra 60 og Oslo Trippelen i 2025. Sistnevnte innebærer at man først løper helmaraton, så halvmaraton, før man avslutter med 10 km.

VG Puls

VGs nye satsing på trening og løping.
Inspirerende caser, nyhetsartikler og gode ekspertråd.
Nye saker hver uke for både nybegynnere og viderekomne.
Neste uke på VG Puls kan du blant annet lese Veronica Undseths råd for en god løpeøkt, hvordan du kan få gode resultater på halvmaraton og svar på hvorfor det er så bra å løpe i terrenget.

Les alle sakene her.

Selv om hun alltid har vært glad i å løpe, var det fotball som preget idrettskarrieren i mange år. – Jeg spilte fra jeg var 7–8 år til jeg var 25. Da pandemien stengte ned fotballen i 2020, ble løping et naturlig alternativ.

– Jeg begynte å konkurrere i 2020 og 2021, og hadde min beste sesong i 2022.

Den sesongen hadde hun femte beste maratontid i Norge og ble nummer fire i NM i maraton. På 6,5 måneder løp hun fire maraton-løp, i tillegg til en rekke andre løp.

Året etter ble hun gravid og fikk sønnen Theodor i 2023. Likevel slapp hun aldri taket i løpingen, og trente både under svangerskapet og etter fødselen.

Da Bønøgård ble gravid, opplevde hun raskt holdninger om at trening kunne være risikabelt.

– Under en legetime reagerte legen på at magen min var liten, og stilte spørsmål ved om jeg i det hele tatt burde løpe. Det gjorde meg selvsagt litt stresset.

Samtidig deltok hun i et forskningsprosjekt kalt Strong Mama om trening under graviditet. Det ga henne tett oppfølging og en ekstra trygghet.

Norges Idrettshøgskole står bak prosjektet, hvor formålet var å undersøke effektene av høyinsentiv trening blant gravide idrettsutøvere og høyaktive kvinner.

– De fulgte nøye med på at alt stod bra til med barnet gjennom å teste hvordan barnet hadde det under høyintensiv trening både ved en løpeøkt, sykkeøkt og styrkeøkt.

Bønøgård forklarer at jordmor tok ultralyd mellom hvert drag.

– Det bidro til at jeg ble trygg på at treningen ikke utgjorde noen risiko for barnet. Jeg stolte også veldig på at kroppen selv sa ifra dersom belastningen ble for høy.

Riene starter under treningsøkt

Treningen ble i stor grad videreført gjennom svangerskapet, selv om det naturlig nok ble tyngre.

– Man kjenner jo at kroppen er tyngre. I tillegg gjorde kvalmen dørstokkmila lengre. Men jeg følte meg gjerne mye bedre etter en gjennomført økt.

Bønøgård trente helt frem til fødsel.

– Riene startet under min siste treningsøkt, og jeg fødte samme dag, forteller hun.

I motsetning til mange som tar en lengre pause, var hun raskt i gang igjen. Allerede noen dager etter fødselen testet hun ellipsemaskin, og etter én uke prøvde hun seg på rolig løping.

– Kroppen kjentes annerledes. De første øktene hadde jeg litt vondt i kroppen, noe som er naturlig etter den store påkjenningen kroppen har vært gjennom. Selv rolige turer ga uvant stølhet, og jeg merket at kroppen hadde forandret seg.

Seks uker etter fødsel stilte hun likevel til start i et lokalt halvmaraton i terreng. Resultatet var bare ett minutt svakere enn hennes personlige rekord på samme løype fra før fødselen.

– De første ukene etter fødselen følte jeg meg nærmest uovervinnelig. I ettertid ser jeg at jeg kunne hatt godt av å holde litt igjen på farten. Kroppen har vært gjennom store forandringer, og muskler og ledd trenger tid til å hente seg inn.

Løper du?

aJa!bNei, hater å løpe cLøper av og til dVurderer å prøve

Skulle hun gjort det igjen, ville hun fortsatt trent hyppig – men med lavere intensitet i starten.

– Allerede to uker etter fødselen løp jeg intervaller. Det ville jeg nok drøyet litt med om jeg skal gjøre det hele igjen.

Hun forklarer at farten naturligvis var lavere i løpet av svangerskapet.

– Når man da plutselig øker farten betydelig med intervaller, oppstår det lett skader fordi kroppen ikke har løpt på den hastigheten på flere måneder.

Hverdagen som småbarnsmor, lærer og løper på høyt nivå krever struktur.

– Jeg står ofte opp rundt kvart over fem eller halv seks for å få unna 12–20 kilometer før jobb. Morgenøktene er avgjørende for at hverdagen skal gå opp.

Hjemme har familien prioritert treningsrom med tredemølle.

– Det gjør det mulig å trene mens barnet sover, og sikrer fleksibilitet i en hverdag der planer raskt kan endres. Når den ene trener ute, trener den andre inne - slik at det alltid er noen hjemme med sønnen vår. Han er veldig ivrig på å være med på økter og elsker å leke ved siden av mølla når vi løper.

Hun legger frem treningstøy kvelden før og har alltid løpesko tilgjengelig i bilen, slik at hun kan utnytte små tidsluker.

– Jeg løper også med barnevogn til lekeplasser, legger inn styrkeøvelser der. I tillegg kombinerer jeg gjerne henting i barnehagen med en løpetur.

For henne handler det om prioriteringer og om å finne løsninger som passer egen familie.

– Jeg er utrolig heldig som har foreldre som elsker å være sammen med Theodor. Det gjør at jeg rekker en løpetur når de henter i barnehagen, eller at jeg og mannen min kan trene noen økter sammen. De har også alltid med han på alle løp vi er med på, så vi har en god heiagjeng.

Totalt ligger treningsmengden som regel på 130–150 kilometer i uken.

Kontinuitet trumfer alt

For Bønøgård er det ett ord som trumfer alt annet når det gjelder fremgang: kontinuitet.

– Det er bedre å gjøre litt enn ingenting, er budskapet hun ofte gjentar.

Hun mener mange gjør feilen med å løpe for hardt, for ofte – særlig i starten. Det kan være grunnen til at mange ikke orker å stå i treningen over tid. Selv løp hun «alt hun hadde» da hun begynte. Det gjør hun ikke lenger.

– De rolige turene skal være rolige nok til at man kan føre en samtale hele veien. Klarer man å prate uanstrengt, er farten riktig.

For nybegynnere anbefaler hun å starte forsiktig og gjerne veksle mellom å gå og løpe.

– Terskelen skal være lav, og opplevelsen positiv. Variasjon mellom rolige økter og økter med høyere intensitet gir både fremgang og motivasjon.

Camilla Bønøgård sine favoritt-intervaller:

Bønøgård er spesielt glad i intervaller der dragene blir kortere og kortere underveis.

– Det gir en mental fordel – økten føles mer overkommelig jo lenger ut i den man kommer.

Favoritter er blant annet:

3–3–2–2–1–1 kilometer

Her starter du med to drag på 3 kilometer, før du løper to drag på 2 kilometer. Avslutningsvis løper du to kortere drag på 1 kilometer.

8–8–6–6–4–4–2–2 minutter

Her løper du basert på minutter, ikke kilometer. Start med de lengste dragene, for eksempel 8 minutter. Gjør det to ganger før du reduserer antall minutter.

På begge intervallene kan strukturen endres, og lengden på dragene (kilometer eller antall minutter) og antall drag kan justeres etter form.

Slik unngår hun skader

Etter en periode med mye belastning og skader, har hun blitt mer bevisst på skadeforebygging.

– Jeg varierer underlag så ofte jeg kan, og løper gjerne på sti eller mykere partier ved siden av asfalt. Jeg bytter mellom ulike løpesko for å variere belastningen.

I tillegg prioriterer hun én til to styrkeøkter i uken med fokus på enkle, grunnleggende øvelser som knebøy, utfall, hamstringøvelser og tåhev. Mobilitetstrening har også blitt en viktig del av rutinene hennes.

– Og kanskje viktigst: Å variere intensiteten. Ikke alle økter skal være harde.

Samtidig innrømmer hun at det kan være fristende å løpe selv om det gjør vondt.

– Erfaringen har lært meg at det noen ganger er nødvendig å trekke i nødbremsen – og heller justere treningen før små problemer blir store.

– Kroppen bør få styre tempo

– For de fleste er det både trygt og sunt å være fysisk aktiv gjennom hele svangerskapet.

Det sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i Helsedirektoratet, som forklarer at regelmessig trening kan bidra til bedre søvn, økt energi, redusert rygg- og bekkensmerter og lavere risiko for svangerskapsdiabetes.

Cathrine Marie Lofthus

Helsedirektør i Helsedirektoratet

Lofthus påpeker at dette er anbefalinger som gjelder for friske gravide uten medisinske komplikasjoner.

– Gravide og nybakte mødre skal føle seg trygge på å være aktive, men samtidig ta hensyn til kroppens signaler. Ved usikkerhet eller plager er det lurt å snakke med jordmor, fysioterapeut eller lege.

Under svangerskapet anbefaler Helsedirektoratet at gravide er fysisk aktive i minst 150 minutter i uken med moderat intensitet, slik som rask gange, svømming, sykling eller styrketrening.

– Vi anbefaler å begrense trening med intensitet over 85–90 prosent av makspuls under graviditet, fordi det mangler god dokumentasjon på at slik langvarig høyintensitetstrening er trygt for fosteret.

Lofthus sier videre at kvinner som har løpt mye fra før, som regel kan fortsette så lenge det ikke gir smerter eller ubehag, fosterveksten er normal og mor sørger for nok hvile, væske og næring.

– Høyintensitetstrening kan også være greit for dem som er vant til det fra før, men kroppen bør få styre tempoet.

Hun sier at det viktigste er å lytte til kroppen og gjøre tilpasninger ved ubehag.

– Symptomer som blødning, smerter i magen, pustevansker eller lekkasje av fostervann er signaler om at aktiviteten bør avbrytes og helsepersonell kontaktes.

– Hvordan bør nybakte mødre forholde seg til trening?

– Etter en normal fødsel kan de fleste starte med lett aktivitet ganske raskt, som gåturer og bekkenbunnstrening. Opptrapping bør skje gradvis, og de fleste kan gjenoppta mer intensiv trening i løpet av de første månedene – men variasjonen er stor.

– Kroppen bruker tid på å hente seg inn igjen, og tempoet i oppstarten bør tilpasses faktorer som fødselsforløp, eventuelle smerter, søvn, energinivå og hvordan bekkenbunnen fungerer.

Read Entire Article