Christian Berge etter hjertedramaet: – Jeg er i en merkelig tilstand

4 hours ago 2

Kortversjonen

Håndballtrener Christian Berge er utmattet og sykemeldt etter hjerteflimmer under sluttspillfinalen.
Han besvimte midt i kampen, noe som skremte både ham og familien.
– Kroppen vil ha hvile. Den trenger mye søvn. Jeg har brukt dagene tett på sengen. Det er ikke mye aktivitet jeg skal gjøre før jeg blir tungpustet. Det er ikke mer krefter igjen. Nå må jeg ha en pause, forteller han til VG.
Berge vil nå ta en pause fra håndballen for å hvile og utredes videre.

– Det er mange tanker. Jeg tror ikke jeg har fått sortert dem. Rett og slett. Jeg er i en merkelig tilstand akkurat nå, sier Christian Berge (51) til VG.

Han har sovet mye de siste dagene. Kroppen er ute av lage etter at hjerteflimmeret overmannet Kolstad-sjefen i sluttspillfinalen i håndball onsdag.

– Kroppen vil ha hvile. Den trenger mye søvn. Jeg har brukt dagene tett på sengen. Det er ikke mye aktivitet jeg skal gjøre før jeg blir tungpustet. Det er ikke mer krefter igjen. Nå må jeg ha en pause, forteller han.

VG snakker med Berge på telefon lørdag ettermiddag. Han har nettopp stått opp.

Den tidligere landslagssjefen er sykemeldt på ubestemt tid. Han venter på en ny utredning av hjertet.

Han tenker over livet han har levd som topptrener i 17 år. Berge gikk rett over i treneryrket etter at spillerkarrien i Flensburg-Handewitt ble stoppet av to runder med lymfekreft.

– Jeg må lære meg ikke å hoppe på nye arbeidsoppgaver hele tiden, sier han.

– Når det kommer til håndball kverner hodet mitt hele tiden. Det tar aldri pause. Jeg vet jo dette, og prøver å slappe av med andre ting. Men det er ikke så mye annet enn fisketur og fuglejakt som får tankene mine over på noe helt annet.

Onsdag kveld ble det ekstremt.

Alt sto på spill. Det var lurveleven i Trondheim Spektrum. Kolstad mot Elverum. Gjestene ledet med ett mål. Stresset var maksimalt 18 minutter før kampslutt.

Plutselig tystnet 6000. Alt ble musestille.

Chistian Berge lå på hallgulvet i innbyttersonen.

Kampen stoppet. Hvite laken kom opp. Det minnet om fotball-EM i København for fire år siden. Christian Eriksen ble hentet tilbake etter noen minutter i døden.

Christian Berge besvimte. Antagelig.

– Det var noen sekunder jeg ikke fikk med meg. Jeg mener jeg selv at jeg var med på alt. Men de andre sier jeg var borte, forteller han.

Så brøt et lettelsen sukk løs.

I form av varm applaus.

Christian Berge tok seg til hodet. Helsepersonellet trillet ham ut i en rullestol. Behandlingen fortsatte i ambulansen rett utenfor.

– Etter fem minutter slo hjertet over til sinusrytme igjen, forteller han.

– Hvordan opplevde du alt dette?

– Det var jo ikke lyn fra klar himmel. Jeg har opplevd dette tidligere og har vært utredet hos hjertespesialist her i Trondheim. Men vi fant ikke så veldig mye.

– Ble du ikke veldig redd?

– Det nye er at jeg fikk noen spasmer da jeg lå der. Det skremmer meg litt. Men jeg synes mest synd på familien som måtte på se dette.

Kona Turid og hans to barn i tenårene satt på tribunen. De kom raskt ut til Christian i ambulansen. Inne i Trondheim Spektrum kjempet spillerne seg til seieren og muligheten for Champions League neste sesong.

– Rakk du å tenke noe på kampen?

Christian Berge ler.

– Ja, jeg gjorde jo det. Det må jeg ærlig innrømme. Ambulansepersonellet holdt meg oppdatert der jeg lå. Jeg var fortsatt i sykebilen ved kampslutt. Vi diskuterte om jeg måtte på sykehus eller ikke.

Men det endte med at han kom til laget i garderoben. Det ble et varmt, men kort møte med spillerne.

– Jeg vil egentlig bare si takk for innsatsen, at jeg var stolt av dem, og komme meg hjem.

Inne mellom all søvnen har tankene vært mange.

– Jeg har hatt noen små tilfeller tidligere. Men den store forskjellen var at jeg denne gangen mistet kontrollen over kroppen. Det har jeg ikke opplevd før. Jeg har hatt metoder for å roe det ned. Jeg har satt meg ned, forklarer han.

– Det har skjedd under kamper også?

– Ja, men ikke i så stor grad som dette.

Den tidligere landslagssjefen forteller at han hjerteflimmeret for første gang dukket opp for tre år siden. Spenningen var stor på elgjakt.

– Adrenalinet skjøt fart, forklarer han.

– Det kommer i forbindelse med stressituasjoner?

– Ja. Helt klart. Stress påvirker. Når jeg får trent godt og jeg ikke er i stressperioder, så holder dette seg langt unna.

Trenerkarrieren tok av da Berge førte Norge til EM-semifinalen for ni år siden.

Han er den eneste som har ført det norske herrelandslaget til medaljer i mesterskap. Det ble EM-bronse og to tapte VM-finaler i hans åtte år som landslagsjef.

Forholdet til håndballen har vært lidenskapelig og altoppslukende i hele hans voksne liv.

Men nå skal Christian Berge selv holde seg langt unna håndballen. Han vet ikke for hvor lenge.

– Jeg slurvet med treningen i det siste. Når de blir intenst og sesongen skal avgjøres så begynner du å slurve. Jeg har måtte stjele noe. Og da har jeg stjålet av meg selv, forklarer han.

– Jeg kan forbedre meg, og få mye mer kontinuitet i egen trening. Det tror jeg er nødvendig, sier han ettertenksomt.

Kolstad sesongen har variert fra store seire i Champions League til et tapt seriegull for Elverum.

– Har sesongen vært stressende for deg?

– Nei. Jeg synes egentlig sesongen har vært fin. Det har uten tvil vært mye. Vi har mistet spillere, men vi har vært tydelige på at vi skal erstatte det med å endre spillet. Jeg synes spillerne har tatt de nye rollene fantastisk. Vi har spilt god håndball.

Mens storstjernen Sander Sagosen forlot Trondheim skrev Chistian Berge ny langtidskontrakt. Fortsatt er drømmen å kjempe med de aller beste klubbene om de europeiske trofeene.

– Vi har lagt en ny strategi på komme til målet. Det blir en hard jobb over litt lengre tid. Vi må bygge talenter selv. Det er veldig motiverende. Kanonartig å holde på med, beskriver han.

Christian Berge prater seg varm om håndballkulturen i Kolstad.

– Går en sånn opplevelse noe ut over motivasjonen din?

Han ler for andre gang under telefonintervjuet med VG.

– Nei, det gjør den ikke. Jeg er kjempemotivert, svarer han.

Og venter et lite åndedrag.

– Jeg må bare få pustet ut litt, og finne ut av dette her. Men hodet er på plass. Det er det ikke noen tvil om.

Read Entire Article