Den er større enn ligatitler og Champions League-finaler.
Det kan Erling Braut Haaland og de norske stjernene kjempe om hvert år.
En 8-delsfinale i VM kommer kanskje aldri tilbake. En 8-delsfinale mot Brasil kommer ganske sikkert aldri tilbake.
Å kjempe om en plass i kvartfinalen i VM, gjør de kanskje én gang i livet.
Lørdag var det voldsomme fyrverkerifester over hele USA. Verdens fjerde største land fylte 250 år. I dag skal Norge møte det femte største.
Det er plass til 26 norske fastland inni Brasil. Den norske befolkningen utgjør 2,6 prosent av den brasilianske.
Men ute på enorme MetLife Stadium i New Jersey er det bare elleve på hvert lag. Der er vårt lille land like stort som Brasil.
Ingen har flere VM-gull enn brasilianernes fem. «É proibido sonhar pequeno» flasher det stadig mot oss på den overdådige basen i Basking Ridge, tre kvarter lenger øst i New Jersey.
«Det er forbudt å drømme smått.»
Her er alt på stell. Det er en skremmende aura av arroganse og storhet over brasilianerne, men det er greit å minne om at det er lenge siden de skremte europeisk motstand.
Siden gullet i 2002. har seks VM-cupkamper gitt seks brasilianske tap: Mot Frankrike, to ganger mot Nederland, mot Tyskland, mot Belgia – og i forrige VM mot Kroatia – en nasjon med færre mennesker enn Norge.
Kroatene kan egentlig være et forbilde. De er små, som oss, men gikk til VM-finalen i 2018 og til semifinalen i 2022.
Kan de, kan vi.
Det brasilianske fotball-landslaget har strengt tatt bare hatt to virkelige storhetstider: Fra 1958 til 1970 og fra 1994 til 2002. De har hatt Pelé og Garrincha og Zico og Ronaldo og Ronaldinho og mange flere, men de siste årene har det ikke vært grunn til å være veldig redd for Brasil.
aJa! Ingen grunn til å frykte BrasilbNei! Brasil er altfor godecJeg tror på uavgjort og straffer og da tør jeg ikke tippe
– Vi må spille kampen, ikke anledningen, sier Ståle Solbakken flere ganger under den siste pressekonferansen på MetLife. Dagen før sa han det samme, og mentaltrener Martin Langagergaard har sikkert sagt det hele uken.
Og nå er VM over i en ny fase. Store kamper må vinnes gang etter gang, med få dager mellom. Brasil vet alt om hvordan man forbereder seg, Norge omtrent ingenting.
Nå er vi fremme ved det punktet Ståle Solbakken advarte mot før VM startet – hvordan det sluttet i 1998. Han mener spillerne ikke greide å omstile seg etter Brasil-eventyret, at det rent mentalt var lite igjen i 8-delsfinalen mot Italia.
Dette er den ultimate testen på om Norge har kommet videre. Jeg mener praten om at «nå er alt bonus» er skummel. Heldigvis er det omgivelsene, ikke spillerne, som sier det. Forhåpentligvis tenker de ikke slik heller.
Noen som tror nasjonene som pleier å gå langt i VM tenker at alt herfra er en bonus, fordi det har vært en suksess så langt? Noen som vet om store lag som melder foran en stor finale at fra nå av er det en bonus – vi er fornøyde uansett?
Nei, slik tenker selvsagt ikke et vinnerlag, og nå er bare seier godt nok. Møtet med Brasil er en gigantisk finale, akkurat som Elfenbenskysten var det – og kvartfinalen i Miami forhåpentligvis blir det.
Resten av VM er en haug med finaler.
Alt vi ber om, er spillere som tror på at dette er mulig, som ikke går i garderoben etterpå og tenker at her fikk vi ikke ut alt. Da vil dere angre resten av livet. Det er disse minuttene dere har.
Og blir det seier over Brasil, er det ikke mer å bevise.
Da kan det bli VM-gull.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

2 hours ago
4











English (US)