Da idretten krevde ni timer i uka, fikk Dorthe nok

– Jeg synes jo dans er veldig gøy. Men når fokuset blir på det å konkurrere og gjøre det best mulig, så mistet jeg litt av gleden med dansen.

I hallen i Kongsberg gjør Eivor Haustveit Nakken og Dorthe Norendal Bjørtuft klar for turntrening.

Begge har slutta i den idretten de en gang var så glad i.

For Eivor var dans en gang hennes store glede i livet.

For Dorthe var det turn som gjaldt. Men da treningen gradvis ble mer og mer seriøs, tok den plutselig opp ni timer av uka hennes. Hun fikk det hele opp til halsen og sluttet.

– For voksenstyrt

Nærmere seks av ti som har vært med i ungdomsidretten, slutter før de fyller 18 år.

«Hvorfor i all verden er det slik? Og er det mulig å snu trenden?»

Det var spørsmålene Lars Erik Espedalen stilte seg, da han begynte å forske på tematikken.

Han er stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap i idrettssosiologi og tilknyttet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU).

Espedalen har nettopp forsvart sin doktorgrad om organisert idrett i norske ungdomsliv.

Forskningen hans bekrefter akkurat det Eivor og Dorthe følte på.

Etter å ha analysert nærmere tre tusen svar fra ungdommen, har Espedalen noen tydelige advarsler, råd og løsninger.

– Ungdommen sier at det blir for organisert og seriøst. Det blir for strenge krav om å være god. Og idretten tar for mye. Den blir for voksenstyrt, sier Espedalen.

For tidkrevende

Tallene viser at ungdommene særlig faller av i overgangene fra barneskole til ungdomsskole, og fra ungdomsskole til videregående.

Gruppen som faller mest fra, er de ungdommene som holder på med idrett på grunn av fellesskapet og idrettsglede. Prestasjon står ikke like høyt for dem.

Når ungdommen blir eldre og vil henge med venner eller gjøre andre ting, oppleves den organiserte idretten som tidkrevende og firkanta.

Forskerens råd til idrettsforeninger som ønsker å holde på ungdommen, er å legge opp til mer lekbasert trening.

– Det trenger ikke være masse, men det kan være å bytte ut én trening i uka med åpen hall. Eller bytte ut én trening i uka med at trener står og organiserer, til at ungdommene får lov til å organisere litt selv, gjøre litt det de har lyst til, sier Espedalen.

Får ungdommenes mening på banen

– Jeg ønsker at ungdommen driver med fysisk aktivitet lenge, både for å være en del av lokalsamfunnet og for den fysiske helsa.

Det sier Kongsberg idrettsforenings (KIF) daglige leder, Marius Berg.

For å gjøre noe med frafallet, startet idrettsforeningen KIF-Ung, der de inviterer ungdommen inn i klubben. Ungdommene får innflytelse på hva klubben bør endre på for å bli bedre og mer attraktiv for ungdommen.

Så langt har de fått fem ungdommer inn i styret.

– Målet er å komme med noen nye tiltak som gjør at vi kan skape aktivitet på en bedre måte enn vi har gjort før.

Jentene Dorthe og Eivor kjenner godt til hvordan den organiserte ungdomsidretten kan skremme bort ungdommen. I KIF-Ung får de brukt innsikten sin til å utgjøre en forskjell.

Ekspertenes råd

For selv om Dorthe og Eivor ikke lenger holder på med idrett selv, har de fortsatt en stor kjærlighet for idrett. Derfor ble de med som trenere i KIF-Ung.

Målet er at de skal bidra til å skape ny og langvarig motivasjon hos de unge. Med sine ferske, unge øyne hjelper de klubben til å se nytt på ting.

Rådene fra jentene og forskeren for å holde på ungdommen er:

Å gjøre den organiserte idretten løsere, friere og mer fleksibel, mener forsker Espedalen vil gjøre det mer attraktivt for flere grupper ungdommer – og ikke bare for dem som tar idretten blodseriøst.

For ifølge Eivor er det noen ting som er viktigere enn resultat.

– Du må ha idrettsglede! Det er det som er viktig. Men for å ha idrettsglede, så kan du ikke bare fokusere på å ha de beste resultatene. Du må ha det gøy, understreker Eivor. På ramme alvor.