Da jeg kom frem var det ikke ledig

Sommer er det beste som finnes.

Hvem ønsker seg mørke morgener, matpakker og pompøst sinne over noen småproblemer vi har i Norge?

Men foruten slekt og hetebølger, har det vært noe å irritere seg over i ferien.

For eksempel det å bestille overnatting for å oppdage at rommet ikke eksisterer.

To ganger i sommer har jeg bestilt og betalt for et rom som ikke var ledig.

På en av hotellsidene klarte jeg å finne et hotellrom i sentrum av Trondheim (til 3150 kroner!) i juni, da alt var forsinket og jeg måtte overnatte.

Jeg betalte og fikk en kvittering der jeg ble ønsket velkommen.

Da jeg kom frem, var hotellet i sentrum helt fullt og en fortvilt ansatt prøvde å ringe noen i Irland eller hvor det var.

Det var ingenting å gjøre.

Jeg endte opp i en melkekartong på Heimdal, og betalte 3150 kroner for det ikke-eksisterende hotellrommet og 1800 for det jeg faktisk fikk.

ET ALTERNATIV: Om alt er opptatt, kan man gå for glamping. Her fra Randsfjorden og Torbjørnrud hotell. Foto: Mona Langset / VG

Som vi vet, er forretningsmodellen til kunstig intelligens å være skikkelig smiskete og på tilbudssiden.

Men å hallusinere frem ledige hotellrom er å ta den langt.

Ikke sånn å forstå at noen har oppklart hva som gikk galt her. De to partene hellet mot at den andre hadde skylden.

Forbannelsen fortsatte å henge over meg.

Da jeg i juli fikk lyst på en tur sørover, sjekket jeg om VGs ferieleilighet på Østlandet var ledig.

Og for en flaks! Det var den. Jeg bestilte og betalte, alt digitalt.

For sikkerhets skyld ringte jeg også hotellet - ja nå er jeg blitt den personen.

Det var ikke ledig.

Ingenting skjedde med saken i Trondheim i juni, juli eller august. Jeg måtte ta kontakt selv.

Man kan vel tenke seg hvordan det er å ringe kunderservice hos store selskaper. Det er akkurat så ille, pluss litt til.

Nylig fikk jeg beskjed om at det skal løse seg. «Gode nyheter», sto det i mailen fra booking-selskapet. Jeg skulle få tilbake pengene fra hotellet uten den vanlige endringsavgiften!

KAN VÆRE BEST: Jonas Gahr Støre i telefonsamtale med fasttelefon. Skal du ha et hotellrom kan det lønne seg. Foto: Javad Parsa / NTB

Vi må være på vei inn i raushetens tiår.

Pengene jeg betalte til VG eller hvem det nå er, er jeg mer usikker på, da kontaktpersonen på nettsiden har kontaktinfo «aaaaa» og eposten ikke fungerer.

Det til tross for at jeg jobber der.

Det er lett å føle seg ydmyket i møte med de digitale systemene. Man vet ikke hvor man skal begynne.

Pluss: I ferien har jeg vært sammen med folk som liker å skrive ned telefonnummer og printe ut ting.

Hvordan opplever de det?

Jeg skjønner godt om mange gir opp kampen mot storforlangende, digital og automatisk kundeservice.

Ikke at det blir noe problem for bottene, boksene og de automatiserte tjenestene.

De fortsetter bare å kreve at folk skal taste inn bokstaver og uendelig lange nummerrekker som likevel ikke gir gevinst.

HAR IKKE FÅTT FØLELSER: Maskinene er ikke flaue når de gjør feil. Bildet er fra en AI-konferanse i Shanghai i år. Foto: HECTOR RETAMAL / AFP / NTB

Har du opplevd å ha betalt for et rom som viste seg å ikke være ledig? Fortell oss om det!

En bivirkning av automatiseringen, som også har mye bra ved seg, er at den som gjør feilen ikke får ansvar for å rette den opp.

For den ansvarlige er umulig å få tak i. Ingen vet hvem det er. Den helt uskyldige part ender med å måtte ordne opp.

Det er fint å kunne surfe og bestille hotell digitalt.

Likevel, hvis jeg hadde bestilt hotellrom fra et menneske, ville nok det mennesket lett beskjemmet kommet med en unnskyldning og et løsningsforslag.

Men digitale tjenester har ikke skamvett.

I alle fall het det i den automatiserte e-posten fra bookingtjenesten at jeg nå er en heldig kvinne.

Jeg slapp jo tross alt å betale for å få tilbake pengene noen hadde rappet fra meg.

Les også: Hotellprisene skyter i været - har steget 40 prosent siden pandemien

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.