Dagligvareekspert: – Nordmenn vil merke høyere priser snart

3 weeks ago 12

Eksperter advarer om at geopolitisk uro kan påvirke norske matpriser.
Økende energikostnader og råvarepriser kan gi dyrere mat i butikkene.
Dagligvarekjedene og matindustrien kan bli nødt til å håndtere høyere kostnader.
Kundene bør følge med på tilbud og lojalitetsordninger fremover.

Økende geopolitisk uro skaper ny usikkerhet i verdensøkonomien. Spenningen i Midtøsten, kombinert med en mer uforutsigbar handelspolitikk fra USA under president Donald Trump, bidrar til uro i energi- og råvaremarkedene.

Når energipriser, transportkostnader og råvarer svinger kraftig, merkes det raskt i globale forsyningskjeder.

Matproduksjon og dagligvarehandel er særlig sårbare, fordi både landbruket og matindustrien er avhengige av stabile leveranser av energi, gjødsel og råvarer.

For Norge kan slike endringer etter hvert slå inn i butikkhyllene. Selv om landet produserer en del mat selv, er både matindustrien og dagligvarehandelen tett koblet til internasjonale markeder.

Dermed kan uro langt utenfor Norges grenser – fra Midtøsten til verdens råvaremarkeder – bidra til nytt press på matprisene.

Gjelder flere varer

– Nordmenn vil merke høyere priser nokså snart, sier han.

Det mener dagligvareekspert Odd Gisholt, som har fulgt norsk dagligvarehandel i flere tiår.

Odd Gisholt

Dagligvareekspert

En viktig grunn er at matindustrien får dyrere råvarer fra utlandet.

– Industrien får dyrere råvarer inn fra hele verden, enten det er kakao, sjokolade, sukker eller korn. Da vil de naturlig nok forsøke å øke prisene ut mot handelen, sier Gisholt.

Han peker på at flere varer historisk har vært spesielt utsatt for prisøkninger.

– Kaffe, sjokolade og sukker er typiske varer som har en tendens til å øke kraftig, sier han.

Denne grafen viser hvordan prisen på kaffe og sukker har økt siden 2021, sammenlignet med prisstigningen i Norge totalt:

– Konkurrerer så fillene fyker

Samtidig øker kostnadene også for selve dagligvarekjedene.

– Ta transporten. Når Norgesgruppen har rundt 600 biler som frakter varer fra Lillesand i sør til Hammerfest i nord, sier det seg selv at høyere drivstoffpriser gjør transporten dyrere, sier Gisholt.

I tillegg kommer høyere kostnader til strøm, leie og andre driftsutgifter i butikkene.

Likevel vil ikke hele kostnadsøkningen nødvendigvis havne hos kundene.

– Handelen konkurrerer jo så fillene fyker, så de kan ikke bare sette opp prisene kraftig. Resultatet blir trolig at både industrien og handelen får dårligere driftsmarginer, sier han.

Sa det samme for flere år siden

For kundene betyr det at det kan bli viktigere å følge med på tilbud og rabatter fremover.

– Kunden må være mer observant enn tidligere. Det gjelder å følge med på tilbud og bruke lojalitetsordninger fra butikkjedene, sier Gisholt.

Når det gjelder hvor lenge prispresset vil vare, er han lite optimistisk.

– Hvis du hadde tatt meg på forsiden av VG i dag, ville jeg sagt det samme som for flere år siden: Det kommer til å bli sterk prisvekst, sier Gisholt.

Her fra 2020:

– Helt avgjørende

– I motsetning til situasjonen i Svartehavet, der problemet var at matvarer ikke kom ut på verdensmarkedet, er utfordringen her at innsatsfaktorer til matproduksjon ikke kommer fram, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse.

Christian Anton Smedshaug

Daglig leder

Han peker særlig på drivstoff og gjødsel som kritiske faktorer.

– Diesel er helt avgjørende i landbruksproduksjonen. I tillegg er gjødselproduksjonen avhengig av blant annet urea, som er en nitrogenkilde, og svovelsyre som brukes til å binde fosfat i fullgjødsel, sier Smedshaug.

Hvis tilgangen på slike innsatsfaktorer blir forstyrret over tid, kan det slå ut i landbrukets kostnader, og etter hvert i matprisene.

– Da kan det forplante seg til høyere matvarepriser, sier han.

Høyere kostnader

Ifølge Smedshaug kan også dagligvarekjedene bli påvirket av økte kostnader.

– Hele logistikken blir dyrere å drifte. Varene blir dyrere å få inn og dyrere å frakte ut. Samtidig kan strømprisene stige, fordi LNG, som blir brukt som energikilde i EU, blir dyrere og knappere, sier han.

Det betyr at kjedene kan bli nødt til å justere kalkylene sine.

– De må håndtere høyere energikostnader, høyere transportkostnader og trolig også høyere kapitalkostnader dersom renten holder seg oppe.

Scenariobasert

På kort sikt vil forbrukerne først merke effekten på energipriser, særlig diesel og bensin.

Men dersom gjødsel og energi blir dyrere over tid, kan også matprisene stige.

– Dette kan dra opp inflasjonen noe. Et realistisk anslag er kanskje mellom 0,3 og 1 prosentpoeng høyere inflasjon enn det som ellers ville skjedd, sier Smedshaug.

Hvor store konsekvensene blir, avhenger av hvor lenge situasjonen varer.

– Det er scenariobasert. Alt fra friksjon i markedene til mer varige forstyrrelser i industriproduksjonen, sier han.

Read Entire Article