Dagligvare­kjedene tapte klagesak om milliardgebyr

Konkurranseklagenemnda opprettholder vedtaket i prisjegersaken. Alle kjedene varsler at de anker til lagmannsretten.

Prisjegersaken er et spørsmål om milliarder av kroner. Foto: Lise Åserud / NTB

Konkurransetilsynet vedtok i fjor gebyrer på totalt 4,9 milliarder kroner til NorgesgruppenNorgesgruppenStår bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. , Rema 1000 og Coop. Kjedene klagde umiddelbart på vedtaket.

Saken handler om kjedenes bruk av utsendinger, såkalte prisjegere, som sjekker prisene i konkurrentenes butikker. Dette mener Konkurransetilsynet at har vært så systematisk og omfattende at det har skadet konkurransen – og gått på bekostning av forbrukerne.

Torsdag har Konkurranseklagenemnda besluttet å opprettholde vedtaket.

«Samarbeidet var egnet til å gi høyere priser på dagligvarer. Denne virkningen rammet norske forbrukere i mange år», skriver de.

Saken vil imidlertid ikke stoppe her. De tre kjedene varsler allerede at de vil anke saken til lagmannsretten:

– Vi står fortsatt på det vi har sagt hele tiden: Vi mener saken burde vært lagt bort i sin helhet tidligere, sier Norgesgruppen-sjef Runar Hollevik i en melding.

Coop kommenterer at de er skuffet over vedtaket. Rema-eier Reitan Retail mener prisinnhenting er en del av sunn priskonkurranse.

Uenighet om hvor regningen ender

Matforsker Ivar Pettersen i Alo Analyse sier det er krevende jus å bevise.

– Men det er ikke så rart at Konkurranseklagenemnda konkluderer som de gjør. Jeg heier på dem, og det er tydelig at lederne i dagligvarekjedene har trengt en kraftig oppvekker, sier han til E24.

– Hvem får regningen for dette?

– Min konklusjon er at dette ikke påvirker prisene ut til forbrukerne. Om dette blir stående, er det en engangsutgift. 4,9 milliarder kroner er ikke all verden når det har gått over så mange år. Det som betyr noe for prissettingen i butikken er varekostnadene og etterspørselen fremover. Ikke en sak som denne, sier Pettersen.

Strategirådgiver Erik Fagerlid frykter – i motsetning til Pettersen – at kostnadene vil videreføres til forbrukerne, dersom bøtene blir stående.

– Men det blir bare en lek med tall å spekulere i hvor mye og hvordan. Ser man over tid de siste 15 årene, er det jo tydelig at kostnadene har blitt videreført til forbrukerne, sier han til E24.

Han er prinsipielt uenig i at dagligvarekjedene har gjort noe andre bransjer ikke også gjør.

– Ser man eksempelvis på flybilletter, så endres SAS- og Norwegian-billettene helt likt når jeg sitter og bestiller. Det samme med drivstoff. Teknologien drar oss i retningen av at alle kan overvåke alt. Man får en tung jobb som myndighet om man skal hindre at dette skjer i fremtiden.

Håndscannere

Prisjegersaken dreier seg om hvordan de store dagligvarekjedene har fotfulgt konkurrentene på pris.

Det var i 2011/2012 at Norgesgruppen, Rema og Coop lagde en formalisert avtale om å kunne sjekke hverandres priser. Man åpnet for at en prisjeger kunne være 20 timer i uken i enhver av konkurrentenes butikker.

Der gikk de rundt og skannet vare etter vare med en håndholdt maskin. Informasjonen ble sendt til arbeidsgiver, som deretter kunne velge å matche prisen.

Dette mener Konkurransetilsynet at skjedde så systematisk, og i et slikt omfang, at det skadet konkurransen. Nemnda gir sin støtte.

De påpeker at det er hverken unaturlig eller ulovlig å sjekke hverandres priser.

«Denne saken handler imidlertid ikke om prisinnhenting i seg selv, men om samarbeid om prisinnhenting», står det i en pressemelding.

Rammet norske forbrukere

De mener at samarbeidet gjorde hver kjede sikrere på at konkurrentene raskt ville oppdage og svare på deres egne prisendringer.

Dette skal ha ført til at priskutt ble mindre fristende fordi man da forventet at konkurrentene raskt ville følge etter.

Samtidig skal prisøkninger ha blitt mer fristende, av samme grunn. Samlet ga dette et press mot et høyere prisnivå, konkluderer nemnda.

«Samarbeidet var dermed egnet til å gi høyere priser på dagligvarer. Denne virkningen rammet norske forbrukere i mange år», skriver de.

Saken baserer seg ikke på en påstand om direkte koordinert prising, men at samarbeidet hadde konkurransebegrensende virkning.

Konkurranserettsekspert Erling Hjelmeng har uttalt til E24 at han synes tilsynets sak er «litt ullen».

– Etter vedtaket har spørsmålet vært: Hva er det kjedene egentlig må slutte med? Ifølge tilsynet kunne de ikke fortsette som før, med det samme omfanget, men hvor er det grensen går?