Danske Bank venter færre rentekutt enn tidligere

Renten skal ned, men det vil gå saktere, mener sjeføkonom Frank Jullum.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank har funnet en virkelig god nyhet om norsk økonomi. Men han tror ikke rentene skal like fort ned som han trodde tidligere. Foto: Danske Bank

Det blir bedre tider fremover for nordmenn med boliglån, men ikke like bra som tidligere ventet, ifølge en ny rapport fra Danske Bank.

For Danske Bank venter nå seks rentekutt i årene frem til og med 2027.

Det er mindre enn bankens anslag ved forrige rapport, i mars. Da ventet de åtte rentekutt på to år, det vil si til og med 2026.

– Det ser ut til at norsk økonomi klarer det rentenivået vi har hatt litt bedre enn det vi har trodd, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

På forrige møte i mai holdt Norges Bank som ventet styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Den har vært på dette nivået siden desember 2023. Tidligere i år, i mars, droppet sentralbanken et rentekutt de tidligere hadde varslet.

Da skal renten ned

Danske Bank venter nå at renten vil ligge på 4 prosent ved utgangen av 2025, det vil si at renten skal ned to ganger i år.

I 2026 vil det komme tre kutt, slik at den vil være 3,25 prosent på slutten av 2026, før renten skal enda mer ned, til 3 prosent ved utgangen av 2027, venter banken.

Dette er omtrent i tråd med Norges Banks rentebane, sist offentliggjort i mars. Da oppjusterte sentralbanken renteprognosen, og skjøv tidspunktet for det første rentekuttet helt til september.

Jullum trekker også frem at folk kan få bedre råd, noe som er bra for norsk økonomi.

– Tallene viser at reallønnsvekstenreallønnsvekstenøkning i lønn når man har tatt hensyn til prisvekst begynner å støtte forbruket, sier Jullum.

God nyhet

Han ser også en virkelig god nyhet for norsk økonomi:

– Veksten i produktiviteten er tilbake, sier Jullum.

– Det så mørkt ut i deler av fjoråret, men at den tar seg opp kan tyde på at det var konjunkturelt og ikke struktureltkonjunkturelt og ikke struktureltat det skyldtes svingninger i økonomien og ikke var et varig problem.

En påstand om at oljepengene har gjort oss mindre produktive ble en het diskusjon tidligere i år. Den historien kjøpte imidlertid ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Handelskrig

Både den økonomiske veksten, inflasjonen og lønnsveksten har vært høyere enn ventet, påpeker banken.

Det taler naturligvis for at pengepolitikken både kan og bør holdes restriktiv noe lenger enn tidligere signalisert, skriver banken og viser til det kan bety høye renter lengre.

Samtidig har usikkerheten rundt norsk økonomi økt.

«Eskaleringen av en global handelskrig kan påvirke vekst- og inflasjonsutsiktene i Norge, men effektene trekker i ulike retninger», står det.

Advarer om veksten

Banken påpeker også at oppsvinget i økonomien kan være drevet av forventninger om rentekutt som aldri ble noe av, og at veksten derfor vil avta igjen.

«Uansett ser det ut til at de kreftene som driver inflasjonen på mellomlang sikt fortsatt peker nedover».

Danske Bank viser til at lavere vekst i enhetskostnadene vil dempe den innenlandske inflasjonen, og lav global prisvekst i kombinasjon med en stabilisering av kronekursen vil dempe den importerte prisveksten.

«Samtidig ser vi at veksten i husleiene avtar på lavere inflasjon, lavere renter og mer omsetning i bruktboligmarkedet», skriver banken i rapporten.