De var for farlige for samfunnet – så slapp de ut

Ingen skal slippe ut fra forvaring så lenge det er stor fare for nye alvorlige lovbrudd. Likevel er 21 menn dømt til forvaring på nytt, etter å ha blitt løslatt.

– Det sier meg noe om at disse menneskene har en veldig høy risiko for å begå nye alvorlige, straffbare handlinger.

Det sier psykolog Pål Grøndahl, en av Norges fremste rettspsykiatrisk sakkyndige.

– Vi har i de tilfellene tydeligvis undervurdert deres risiko, sier han.

NRK Brennpunkt publiserer i dag dokumentarserien «Trailermannen». Der forteller vi historien om Pål Olsen, en av dem som er dømt til forvaring to ganger.

Olsen har hele veien nektet straffskyld, og sier til NRK at han ikke har gjort noe av det han er dømt for. Han har anket til Høyesterett.

Grøndahl har ikke gjort vurderinger av trailermannen, og uttaler seg generelt.

– Vi får kanskje konstatere at det er noen blant oss som ikke har store muligheter eller potensial til den endring som samfunnet trenger, sier han.

Gjentatte alvorlige lovbrudd

NRK har fått oppdaterte tall om forvaringsdømte fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).

Tallene viser altså at 21 menn er dømt til forvaring to ganger.

Etter at de har blitt sluppet ut, har de begått ny kriminalitet som har vært alvorlig nok til å gi en ny dom på forvaring.

Vi teller ikke med de som har begått nye lovbrudd mens de har vært ute på prøve, for så å få forvaringsdommen sin forlenget. Eller om de har fått en ordinær fengselsstraff. Dem er det flere av.

Ingen kvinner er dømt til forvaring to ganger, viser NRKs oversikt.

KRUS vil ikke si hvem de 21 mennene er, men NRK har klart å identifisere og hente ut historikken til 15 av dem. Det at de slapp ut, har resultert i mange nye ofre for alvorlig kriminalitet.

Ofrene

Totalt er minst 28 personer – kvinner, menn og barn – fornærmet i disse sakene, i tillegg til to hunder.

De 28 er blant annet utsatt for vold, trusler, drapsforsøk, ransforsøk og voldtekter.

– Rent menneskelig er det jo helt forferdelig. Noen av disse menneskene kan jo ødelegge og legge en ørken av lidelse rundt seg. Det er helt ille å høre på, sier Grøndahl.

I noen av sakene er det ikke mulig å tallfeste antall fornærmede.

Grøndahl mener 28 ofre i 15 saker er et høyt tall.

– Det sier jo også noe om menneskene som da klarer å involvere så mange, at de får så mange ofre rundt seg.

Som å se inn i en glasskule

Statsadvokat Trude Sparre har ført flere saker om forlenget forvaring som aktor for retten.

Sparre sier det kan være svært vanskelig å vurdere om det er trygt å slippe noen løs fra forvaring.

– Det er som å se inn i en glasskule. Det å kunne forutsi fremtidig vold er en vanskelig øvelse. Det vil man aldri med sikkerhet kunne gjøre, tenker jeg.

Flere av personene NRK har undersøkt, begikk ny alvorlig kriminalitet innen to år etter at de slapp ut fra forvaring.

Sparre sier det ofte er krevende å vurdere om en domfelt har endret seg, fordi de kan fremstå annerledes i retten enn ellers.

– Da er det viktig å ha en god bevisførsel for hva vedkommende har vært i stand til. Og også i forhold til hvordan man fungerer i dag. Det er jo gjentagelsesfaren i dag som skal vurderes, sier Sparre.

Menneskelig feil

Det at 21 menn er dømt til forvaring to ganger, er ikke i seg selv er et høyt tall, ifølge psykolog Pål Grøndahl.

Han mener likevel det kan tyde på at domstolene ikke hadde «det beste premissgrunnlaget» da de løslot dem.

– Eller at de rett og slett har vurdert feil. Feil domfellelse skjer jo fordi det er mennesker som bedømmer mennesker, sier Grøndahl.

– Og mennesker er ikke sånn som vi kan forutsi, slik som statistikk, værmelding og matematikk, fortsetter han.

– Finnes det mennesker i samfunnet vårt som rett og slett ikke kan slippe ut?

– Ja, det vil jeg påstå. Vi må være så tydelige, at i noen tilfeller er det mennesker som ikke ser ut til å ha den effekten av straff og programmer som vi gjerne skulle ønsket de hadde.