Den nye skole­veien

Klokken er 06.57 da Selma forlater Dokka, etter å ha byttet til skolebuss.

Klokken 07.50 er hun fremme i Lillehammer.

Skoleturen kan ta opp til 1,5 time hver vei.

Over tre timer til sammen.

Etter skolen er det rett på trening.

– Når var du hjemme i går kveld, Selma? spør moren Gunn Marit Øistad:

– Rundt kvart på ni?

«Vi vil beholde skolen vår».

Protestene var store i fjor høst, da fylkestinget i Innlandet vedtok å legge ned flere videregående skoletilbud.

Måneder senere er det skolestart.

Flere ungdommer har måttet bytte skole.

Andre har skaffet seg hybel.

Og mange har fått lengre reisevei.

En av dem er Selma Øistad Normann (15).

Klokken er ikke ennå seks på morgenen da VG møter henne og familien hjemme i Torpa, som ligger omtrent en halvtime med bil fra Dokka sentrum.

Fire skolesekker står på rekke og rad foran peisen på kjøkkenet.

Kaffetrakteren er på, og frokostmat er satt ut på benken.

Dokka vgs. pleide å være nærskolen.

Dit hadde Selma brukt 45 minutter.

Nå er skolen lagt ned, og 15-åringen pendler til Lillehammer vgs.

Det er en reise på om lag 1,5 time.

Selma må stå opp senest 05.30 for å ha nok tid før skoleskyssen.

– Det er ganske tidlig, men jeg blir nok vant til det, sier Selma:

– Det er andre som bor lenger unna enn meg. De må dra enda tidligere.

Selma har fotballtrening på ettermiddagen flere ganger i uken.

Det kan bli lange dager på 15-åringen, som nettopp har begynt på videregående.

Fra Torpa til Lillehammer er det en halvtimeen halvtimeMed bil kan turen ta 35 minutter, ifølge Google Maps. Men det avhenger av dag og tidspunkt man reiser på., sier fylkesordfører Thomas Breen (Ap) i Innlandet.

Det var partiet hans som sikret flertall sammen med Høyre og MDG, i fjorårets vedtak om skolenedleggelsene.

Men for Selma tar det rundt 1,5 time fra maxitaxien henter henne hjemme kl. 06.30, til hun er fremme på skolen like før kl. 08.00.

Flere elever skal plukkes opp på veien.

I løpet av turen blir bussene nesten fylt opp med passasjerer.

Og langs ruten kan det bli forsinkelser.

Som den enslige sauen, som fører til et kort stopp for skoleskyssen.

– Man synes det er greit at 15–16-åringer skal sitte tre-fire timer i drosje og buss hver dag, konstaterer Morten Normann, Selmas far:

– Når ansatte i fylkeskommunen ble kompensert for lengre vei etter fylkessammenslåingen? Det samme gjelder lærere med reisevei på mer enn én time. Det er forunderlig.

– At regjeringen vurderte at barnas beste er ivaretatt i saken, er skremmende, sier Selmas far.

Han stiller også spørsmål ved den økonomiske innsparingen fylkespolitikerne legger vekt på.

Det kan spares over 800 millioner kroner de neste ti årene som følge av nedlagte skoler og endringer, anslås det.

Dette i en tid der fylkeskommunen på grunn av færre elever i videregående opplæring, får mindre penger fra staten til å drive skolene.

– Med all taxitransport og ekstra busser, må det jo bli voldsom økning i kostnader? Regnestykket går ikke opp, sier pappaen i Torpa.

Klokken er 12.30 da fylkesordfører Thomas Breen (Ap) møter VG utenfor fylkeshuset på Hamar.

Her møtte over tusen personer opp for å demonstrere i fjor høst.

Flere av dem var skoleelever.

Breen erkjenner at det er en belastning med lengre reisevei, men mener flere av strekningene for ungdommene som nå får endringer i skoletilbudet, er overkommelige.

– Vi bor spredt her. Det gjør at til og med førsteklassinger tar buss, ofte med en times reisevei. Det er tyngre for en førsteklassing enn en 16-åring å kjøre buss.

Breen forteller at det i utredninger til vedtaket er lagt inn økte kostnader på buss.

– Fra før av er Innlandet det fylket med flest elever som tar buss til skolen, og vi bruker allerede store deler av budsjettet på skoleskyss.

Skoleruten er nå koordinert mellom videregående og grunnskoler, slik at økningen i kostnader ikke blir veldig stor, oppgir fylkesordføreren.

– Der det tidligere har kjørt busser med lite folk, fyller vi nå opp med større kapasitet.

Thomas Breen

Fylkesordfører (AP)

Breen bekrefter at ansatte i fylkeskommunen, som fikk lengre reisevei på grunn av fylkessammenslåingen i 2020, er blitt kompensert med tilrettelegging.

De kunne sitte på toget og jobbe, og lærere påvirket av skolenedleggelsene diskuterer også løsninger med arbeidsgiver, sier han.

– For ungdommene som nå får lengre reisevei da? Noen av dem er 15–16 år.

– Det er kompensasjon for ungdommene på hybel, som nå får 1000 kroner ekstra i måneden. Vi har innført hybelvakter på alle skoler, i tillegg til sosiale tiltak og mat.

Det er likevel ikke blitt noen særlig økning i antallet ungdommer på hybel, påpeker Breen.

– Det har pleid å være 10 prosent av elevene på videregående. Det ser ut til å holde seg der, også for dette skoleåret.

Hos familien Øistad-Normann har eldstedatteren Dina (18) valgt å flytte på hybel.

Hun pendlet til Lillehammer første året på videregående.

Deretter byttet hun til nærskolen Dokka vgs. andre året.

Snart flytter hun til Gjøvik for å ta fatt på det siste året, også på en ny skole.

– Jeg har prøvd å pendle, og syntes det ble for slitsomt. Jeg fikk ikke noe fritid, sier Dina, som driver aktivt med fotball.

Nå sparer hun fire timer i pendling hver dag, forteller 18-åringen til VG.

Lillesøsteren Selma (15) føler seg ikke klar for å flytte på hybel ennå.

– Det kan være at det hadde gått helt fint for henne også, om hun hadde ønsket det, sier mor Gunn Marit. Hun legger til, litt oppgitt:

– Det er det at man blir tvunget til enten dét eller lang reisevei.

Foto: Fredrik Solstad

Gunn Marit og Morten jobber fleksibelt og kan tilpasse seg hverdagen til barna.

Det innebærer tidlig start på dagen for å lage matpakker.

Og pakking av middagsrester som kan settes på jobben til Gunn Marit i Dokka sentrum.

Slik kan jentene få i seg mat før trening starter, da de ikke rekker å reise hjemom.

– Nå må vi tenke at «dette får vi til». Men det er ikke alle som har mulighet til å stille opp på den måten, sier moren.

Som forelder synes hun det er tøft at eldstedatteren skal flytte hjemmefra, og påpeker:

– Det blir en overgang. Og den overgangen kom tidligere enn vi tenkte.

Hvorfor er skole- og skoletilbudene lagt ned?

– Det er færre elever. Det skaper utfordringer for kvaliteten i videregående opplæring. Det er hovedbegrunnelsen, sier fylkesordfører Breen.

– Videregående er noe helt annet enn grunnskole. Det handler om fagspesialisering. Og det skjønner ikke vanlige folk, sier han, og forklarer:

– Med 200 forskjellige fagbrev og masse retninger innen studiespesialisering ... da er det «ikke sjans» å ha kvalitet med for få elever. Alt for ofte får vi ikke startet opp fag eller linjer.

Foto: Fredrik Solstad

Av skolene som ble nedlagt, var det Dokka vgs. som hadde det høyeste elevantallet, med 266 elever.

På Dombås, som var det minste skolestedet, var det 32 elever.

– For de neste 15 årene har vi ganske god oversikt over hvor mange barn vi vil få i skolen. Det er snakk om 30 prosent nedgang, sier fylkesordføreren.

– Den nye skolestrukturen må få satt seg litt før elevene kan ta kvalifiserte valg. Jeg tror særlig det første året kanskje er det verste, sier Breen:

– Flere har valgt skolested på basis av venner, og at man allerede «var i gang».

Det er tilfelle for Halvor Colbjørnsen Sletten (17) fra Grue i Solør:

Han har gått to år av videregående på Flisa, 15 kilometer hjemmefra.

Dit kunne han kjøre traktor eller moped, eller bli kjørt av foreldre eller naboer.

Nå har han begynt på siste året på Elverum vgs. Det var dit resten av klassen hans skulle.

– Det var litt spesielt å få omvisning den første skoledagen, sier den ferske avgangseleven.

Halvor møter VG etter siste time, klokken 14.50.

Bussen hjem går ikke før klokken 15.27, rundt 40 minutter senere.

Denne dagen er bussen forsinket, med nesten et kvarter.

Da bussen forlater Elverum, er klokken 15.40.

Bussturen føles lang.

Det er mange holdeplasser langs veien.

Klokken nærmer seg 16.45 da bussen omsider er fremme.

Da har Halvor en 20-minutters gåtur hjem til gården.

Over to timer kan det ta, før Halvor slutter på skolen, til han er på innsiden av ytterdøren.

Det betyr pendling på opptil fire timer dagen.

– Vi synes dette er unødvendig. Særlig for Halvor, som går siste året, sier mor Maren Colbjørnsen Sletten.

– Kunne han ikke ha fått fullført på Flisa før skolen ble lagt ned? Det var færre elever, men det var høy trivsel og gode resultater.

Moren inviterer VG på middag hjemme hos familien.

Rundt bordet sitter også yngstesønnen Sverre (16), som har begynt på videregående i Kongsvinger.

Er han heldig, får han toppen én times reise, hver vei til skolen.

Selv om Sverre trives på skolen så langt, skulle han helst ha gått studiespesialiserende på Flisa, forteller han til VG.

Maren og mannen Håkon er bekymret for hva skolenedleggelsene kan gjøre med lokalsamfunnet.

– Her i Solør ... vi er jo ikke et bysamfunn. Vi er veldig like, og kaller oss «solunger». Det er felles konfirmasjonsopplegg og opplegg på ungdomsidretten.

Maren fortsetter:

– Det er jo litt synd at det rives bort da. Det er vennskap og tilknytning. Jeg kjenner jo ikke folk i Elverum og Kongsvinger. Så det å følge opp om ungene mine har det bra, eller roter seg bort i noe som vi håper de ikke skal rote seg bort i ... Vi har jo liksom ingen «følere» der ute da.

I Solør ble det forsøkt å opprette en privatskole-løsning, slik som i Lom, der skolen også ble lagt ned.

– Vi så på flere løsninger, men til slutt var det for få elever til at det kunne starte opp et privat tilbudprivat tilbudPrivatistskole, for å være helt spesifikk. Det har startet opp i Lom, under navnet Jotunheimen privatistskole., sier Håkon.

Både han og kona har engasjert seg i skolestruktursaken, og de har sendt høringsinnspill og brev til Kunnskapsdepartementet. De kaller vedtaket om skolenedleggelser for forhastet.

– Det legges ned studiespesialiserende linje på Flisa, men her trenger vi folk med både teoretisk og praktisk utdanning, sier Håkon.

– Vi skjønner heller ikke hvordan det begrunnes at folketallet synker. Her ble en barnehage nylig lagt ned, men nå skal den gjenåpnes. Det er tradisjon for at folk flytter hjem når ungene skal på skolen, og etter pandemien er det flere som vil bo på bygda, sier Maren.

– Mange snakker om at «hvis skolen forsvinner ...» Er man ikke redd for at et sånt vedtak kan fjerne folk fra de små stedene?

– Jeg vil jo snu på det. Det å tro at man kan motvirke den store sentraliseringen som skjer med skolene, det er jo i beste fall «jævla naivt». Det er jo helt andre strømninger som går, sier fylkesordfører Breen (Ap).

– Når vi ser på demografien i Innlandet, har vi flere over 65 år enn under 19 år. Dit kom vi allerede i 2019.

I stedet for full frihet til å bli akkurat hva du vil, må vi prøve å definere videregående litt mer ut fra hva Norge trenger, sier fylkesordføreren, som peker på at næringslivets behov må spille inn.

Politikere må i mye større grad tørre å ta strukturgrep, sier han videre, og slår fast:

Dette er starten på en ny tid i norsk politikk.

Klokken er 14.30 da Selma (15) to dager senere ringer VG med en ekstra opplysning til saken.

– Nå fikk vi ikke plass på bussen hjem. Det var fullt. Så vi må vente en time i Lillehammer på neste buss, sier hun frustrert.

Skoleskyssen har ikke bare «gått på skinner» denne første skoleuken.

Rettelse

I en tidligere versjon skrev VG at Breen bekreftet at fylkespolitikere som fikk lengre reisevei på grunn av fylkessammenslåingen i 2020, er blitt kompensert. Det stemmer ikke, det riktige er at dette gjaldt for ansatte i fylkeskommunen. Det er også presisert at de ble kompensert med tilrettelegging. Feilen ble rettet 26.08.25 klokken 21.47.