Den skjulte trusselen

3 hours ago 1

I ørkenen sør i Israel står et anlegg som offisielt aldri har eksistert.

Bak høye gjerder og radarinstallasjoner skjuler et av verdens mest hemmelige atomvåpenprogrammer seg.

Israel antas å ha minst 90 stridshoder og kapasitet til å produsere flere hundre til, ifølge Center for Arms Control and Nonproliferation og Nuclear Threat Initiative.

Den samlede sprengkraften kan sammenlignes med 165 Hiroshima-bomber.

«Dobbeltmoral»

Mandag er den ellevte dagen med krigshandlinger mellom Iran og Israel siden 13. juni. I helgen gjennomførte USA og Israel omfattende angrep mot iranske atomanlegg, med mål om å hindre Iran i å kunne utvikle atomvåpen.

Men få nevnte Israels eget, hemmelighetsfulle atomvåpenprogram.

– Her gikk atomvåpenstaten Israel til et folkerettsstridig angrep på en annen stat for å hindre dem i å utvikle atomvåpen – et våpen som Israel selv har utenfor alt av internasjonalt avtaleverk, sier Widskjold.

Tuva Widskjold

Atomvåpen-bekjemper

I 2017 vant ICAN Nobels fredspris for sitt arbeid «med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen».

Widskjold sier det er dypt problematisk at Iran anriker uran opp til våpengrad, men påpeker samtidig det er enighet blant de fleste eksperter om at de ennå ikke har utviklet atomvåpen.

Hun er samtidig kritisk til Israels manglende åpenhet om egne atomvåpen. Blant annet motvirker landet internasjonalt innsyn.

– Det Israel her gjør, er å vise hele dobbeltmoralen i atomvåpendebatten, sier Widskjold.

– De mener de må ha atomvåpen for å være trygge, men andre skal ikke få ha det. Vi mener det ikke finnes riktige hender for feil våpen. Ingen burde ha muligheten til å begå massemord på sekunder.

Widskjold og ICAN mener Israel er med på å ødelegge det avtaleverket rundt atomvåpen som mange prøver å bygge opp for å hindre at våpnene sprer seg.

– Samtidig har Israels angrep ødelagt forhandlingene om å få på plass en ny atomavtale med Iran.

Avskrekking

Israel er den eneste atomstaten i verden som aldri har bekreftet at de har atomvåpen.

De har heller aldri benektet det. Isteden gjentar landet en formulering som er blitt stående siden 1960-tallet:

Israel vil ikke være de første til å introdusere atomvåpen i Midtøsten.

– Det er en formulering som kan tolkes i alle retninger, og det har Israel nytt godt av, sier Sverre Lodgaard, tidligere direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Sverre Lodgaard

Tidligere NUPI-direktør

Strategien gjør det nærmest umulig for andre land å kritisere Israel – for det finnes jo ingen offisiell bekreftelse. Men samtidig vet alle at våpnene finnes. Og nettopp derfor har de likevel den effekten de er ment å ha:

Avskrekking.

– Verden styres av makt, og Israel er gode venner med USA, sier fredsforsker Kjølv Egeland ved NORSAR til VG.

– Det er hovedgrunnen til at de slipper unna med å ha atomvåpen uten hverken avtaler eller internasjonal kontroll.

Kjølv Egeland

Fredsforsker

Forskeren forklarer at amerikansk lov egentlig forbyr samarbeid med land som utvikler atomvåpen utenfor ikkespredningsavtalen (NPT).

– Men så lenge Israel aldri innrømmer at de har atomvåpen, kan USA «late som ingenting» og unngå å måtte følge egne lover.

«Tekstilfabrikken»

Verdens mest hemmeligholdte atomvåpenprogram var opprinnelig kjent som en «tekstilfabrikk».

Plasseringen i den beskjedent befolkede Negev-ørkenen i det sørlige Israel, har gjort det mulig å holde det unna offentlighetens søkelys. Samtidig er anlegget, som bærer navnet Dimona, kun to timers kjøring fra storbyen Tel Aviv.

– Det har i lang tid vært en offentlig hemmelighet, sier Sverre Lodgaard til VG.

Den tidligere NUPI-direktøren er blant dem som vet mest om det hemmelige programmet her til lands.

Også Norges spiller en rolle i det. Men det kommer vi tilbake til.

Først: Fire kjappe punkter om hvordan atomprogrammet Israel ikke snakker om, ble til:

Allerede kort tid etter at staten Israel ble opprettet i 1948, startet arbeidet med å utvikle atomvåpen som et vern mot nye trusler.
I 1952 ble en atomenergikommisjon opprettet, og leder Ernst David Bergmann uttalte at en atombombe ville sikre at «vi aldri igjen blir ført som lam til slakteren».
I 1958 begynte byggingen av et hemmelig anlegg ved Dimona i Negev-ørkenen.
I 1960 senere konkluderte amerikansk etterretning med at Israel var i gang med å utvikle atomvåpen.

– Programmet skjøt fart på 1960-tallet. Plutoniumproduksjonstraktoren i Dimona ble operativ i 1963, og under seksdagerskrigen gjorde Israel klar de to første bombene for eventuell bruk hvis det skulle bli nødvendig. Det ble det heldigvis ikke, sier Lodgaard til VG.

30 atommakter

Det siste som finnes av informasjon om anlegget, går ganske langt tilbake i tid. Da ble det smuglet bilder fra Dimona ut til offentligheten. Satellittbilder viser at det de siste årene har vært bygging ved Dimona-feltet.

Akkurat hvor stort det israelske arsenalet er, eller hva det inneholder av atomvåpentyper, vet ikke omverden, sier Lodgaard.

– Men at dette er et avansert arsenal, det kan vi fastslå med sikkerhet.

Selv om det er mye hemmelighold, vet det internasjonale samfunnet en del om Dimona:

Israel antas å ha minst 90 atomstridshoder og sitter i tillegg på nok spaltbart materiale til å kunne produsere flere hundre til. Det viser anslag fra Center for Arms Control og Nuclear Threat Initiative.
30 land har kapasitet til å utvikle atomvåpen, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået. Men kun ni stater er bekreftet å ha dem – inkludert Israel. israelerne har det nest minste arsenalet av de ni, ifølge den Nobelprisbelønte organisasjonen International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN).
Israel har kapasitet til å avfyre atomstridshoder fra både jagerfly, ubåter og bakkebaserte ballistiske raketter, mener forskere ved Senteret for våpenkontroll og ikke-spredning.

Slik bidro Norge

Sverre Lodgaard var 34 år gammel da han i 1979 ledet en studie ved det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.

Da avdekket han at Norge på slutten av 50-tallet hadde solgt 20 tonn tungtvann til Israel.

Tungtvannet, som endte opp i Dimona-reaktoren i Negev-ørkenen sør i Israel, var produsert av Norsk Hydro, men ble solgt gjennom det statlige industriselskapet Noratom. For å unngå internasjonale kontrollordninger gikk Israel med på å betale dobbelt så mye som det ville kostet å kjøpe tungtvannet fra USA, ifølge NRK.

På Rjukan hadde Norsk Hydro produsert tungtvann siden tidlig på 30-tallet.

–⁠ Er det rimelig å si at Norge bevisst eller ubevisst la til rette for at Israel kunne utvikle atomvåpen?

– Da vi ga tungtvann til Israel, så var det en bevisst handling. Vi visste hva vi gjorde, svarer Lodgaard.

– Og vi visste hva det kom til å bli brukt til?

– Ja, det visste vi. Når man gir tungtvann til en reaktor som skal gå på naturlig uran og tungtvann – og holdes utenfor all sikkerhetskontroll – da vet man veldig godt hva man holder på med.

– Ikke umulig

Så til det brennaktuelle spørsmålet som melder seg, nå når krigen mellom Israel og Iran har vart i over en uke:

– Hvor reell er faren for at Israels atomvåpen kan bli brukt?

– Jeg er litt opptatt av at vi skal aldri avskrive noen ting helt. Det er ikke helt umulig. Men jeg tror det er veldig usannsynlig at Israel vil bruke atomvåpen i konflikten med Iran. Det ville være en sikker måte å tape PR-krigen på, sier fredsforsker Kjølv Egeland – og forklarer:

– Krigen handler også om opinionen i Europa og USA. Israel kan ikke bruke atomvåpen og samtidig forvente støtte fra Vesten.