Den smilende synder

Straffen kunne virke som en bagatell og en parentes.

Og ble også prøvd fremstilt som det.

Nå er den på vei til å bli noe veldig mye mer.

Den siste og viktigste stemmen i debatten er den til tidenes kanskje største tennisspiller, Novak Djokovic.

Tidlig en lørdag morgen sendte det internasjonale antidopingbyrået Wada ut en pressemelding om at de hadde inngått et forlik med verdens beste mannlige tennisspiller, italienske Jannik Sinner, om utestengelse for overtredelse av dopingreglementet.

Saken skulle egentlig opp for idrettens voldgiftsrett, Cas, i april.

Nå ble den i stedet avsluttet med et elektronisk pennestrøk.

Fra kutt til krise til konklusjon

Det hele startet i mars 2024 med et kutt i fingeren til Sinners daværende fysioterapeut Giacomo Naldi. Dette kuttet skal han ha behandlet med en spray, Trofodermin, som inneholdt det forbudte stoffet clostebol.

Dette er et anabolt steroid som den oppmerksomme leser kjenner fra andre profilerte dopingsaker de siste årene.

Uten å bruke hansker fortsatte Naldi å massere Sinner, og på den måten ble spor av clostebol overført til Sinners kropp, ifølge forklaringen.

To ganger i løpet av mars 2024 teste Sinner positivt for stoffet, som er i kategorien som betegnes som «DDR-dop».

Likevel var mengdene så små at Sinner ble trodd på sin forklaring. Ingenting tydet på at dette var ment å ha prestasjonsfremmende virkning.

Jannik Sinner ble derfor først frikjent av tennisens eget kontrollorgan, ITIA.

Etter bare fire dager som suspendert var Sinner tilbake på banen.

Men Wada anket frikjennelsen til idrettens øverste domstol, nevnte Cas.

Og uttalte at de forventet en straff et sted mellom 1 og 2 år, bygget på tidligere dommer.

Så, ut av det aller blåeste, kom altså avtalen som avslutter hele saken mot verdenseneren.

Det fremstår i tillegg som om dette kommer på initiativ fra Wada selv.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Sesongtilpasset straff

En ting som verken skjemmer noen eller skal bli brukt mot deg, er som kjent ditt nedarvede navn.

Men for Sinner er det vanskelig å ikke trekke en så banal linje.

Han med et navn som på engelsk betyr «synder» er nemlig nå formelt straffet for overtredelse av dopingreglementet, det vi folkelig kaller en «dopingdømt».

Men alt tyder på at Sinner likevel smiler.

For både han og Wada puster åpenbart lettet ut.

Kun én av partene har grunn til det.

Avtalen er nemlig laget på målsøm for Jannik Sinner og hans sesongopplegg.

Straffen på tre måneder for bruk av det anabole steroidet Clostebol gjør at Sinner ikke går glipp av noen av de største turneringene.

Sinner vant årets første Grand Slam-turnering i Australia i januar.

Da raste spekulasjonene om når han ville bli å se i en slik igjen.

Nå har vi svaret.

Sinner er ferdig sonet i starten av mai og kan bæres tilbake til verdenstoppen på en gladiators gullstol, når han returnerer til ATP-turneringen på hjemmebane i Roma.

Etter det venter neste Grand Slam-turnering i Paris.

Ingen poeng er tapt. Ingen penger. Ingen prestisje – heller ikke for arrangørene.

Og alt er glemt.

Nesten.

For ett problem gjenstår:

En hel idrettsverden sitter igjen med følelsen av åpen forskjellsbehandling.

Sinte motspillere

Noen var altså helt tydelige på dette.

Den tidligere Grand Slam-vinner Stan Wawrinka uttalte at
«jeg tror ikke lenger på en ren sport».

Den kontroversielle australier Nick Kyrgios konkluderte med at
«rettferdighet eksisterer ikke i tennis».

Selv den veloppdragne brite Tim Henman sa det hele ga ham en
«vond smak i munnen».

Og i Qatar på mandagen kastet selveste Novak Djokovic seg inn i diskusjonen:

«En majoritet av spillere føler dette ikke er rettferdig, og at det er favorisering».

De som selger flest billetter og tiltrekker de rikeste sponsorene til sporten behandles bedre og mildere.

De som har råd til de beste advokatene slipper billigst unna.

Det samme skjedde da den kvinnelige verdensener Iga Swiatek fikk en 1-måneds utestengelse i fjor.

Også den perfekt tilpasset hennes sesongplaner.

Og mens andre spillere, inkludert britiske Tara Moore og rumenske Simona Halep, måtte ventet flere år i suspensjon på en avgjørelse, kunne Sinner fritt vinne så vel US Open i september og altså Australian Open nå i januar i påvente på dom.

Som endte som en avtale ingen helt vet hvor oppsto.

Mangelen på likhet for loven matches kun av mangelen på åpenhet.

Tilfellet Therese

Therese Johaug sier ingenting. Selv om hun åpenbart kunne gjort det.

For clostebol er akkurat samme stoff som var i leppekremen den norske langrennsstjernen ble dømt for å ha brukt.

Johaugs sak endte med å faktisk bli behandlet i Cas, etter at det internasjonale skiforbundet anket den opprinnelige utestengelsen på 13 måneder.

Retten i Sveits økte i 2017 den endelige dommen til 18 måneder.

Og Johaug gikk glipp av hele OL-sesongen året etter.

Hadde alle som overtrer dopingreglementet fått inngått avtaler som den til Sinner, hadde den preventive betydningen av straffen blitt fullstendig bagatellisert.

Og den olympiske historie kunne i teorien sett ganske annerledes ut.

Men det er forskjell på en langrennsløper fra Norge og verdens beste mannlige tennisspiller.

Eller for den del en rekke andre, som altså har fått langt strengere straffer enn det Sinner nå endte opp med.

Ingen betviler offentlig italienerens uskyld.

Men hele antidopingsystemet er bygget rundt et prinsipp om at alle utøvere har et ansvar for hva man får i seg, uansett hvor det kommer fra.

Sinner har nå også innrømmet en slags delvis skyld – på vegne av sitt støtteapparat. Som for øvrig har fått sparken etter at denne saken oppsto.

Men alle betviler rettferdigheten i et system idretten er avhengig av at fremstår som nettopp rettferdig.

Wada har tatt spesialhensyn. Og må selv ta konsekvensene av det.

Kinesisk krydder og krise

For hele verdens dopingpoliti er allerede under sterkt press.

Troverdigheten ble en gang for alle trukket i tvil i forkant av fjorårets OL da en sak om kinesiske svømmere helt tilbake fra 2021 kom til offentlighetens oppmerksomhet.

23 kinesiske svømmere skal ha testet positivt i forkant av Tokyo-OL for det forbudte stoffet trimetazidin, en hjertemedisin med prestasjonsfremmende virkning.

Likevel ble ingen av dem suspendert.

De kinesiske antidopingmyndigheter konkluderte med at dette skyldtes stoffer i et krydder på kjøkkenet på hotellet der utøverne bodde på treningsleir.

Wada godtok forklaringen.

Og de ekstra pengene Kina har bidratt med til byrået de siste årene.

11 av svømmerne deltok igjen i OL i Paris i fjor, tross sterk kritikk etter at saken endelig kom til overflaten.

Det finnes ikke piller mot møkkete vann – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan

Amerikanske myndigheter har vært blant de tydeligste i sin fordømmelse. Men foreløpig uten synlig resultat.

Det har i ettertid også blitt avslørt av flere av de kinesiske svømmerne aldri bodde på det aktuelle hotellet.

I Jannik Sinners tilfelle er både fysioterapeuten Naldi og den fysiske trener Umberto Ferrara sparket.

Sinner har beveget seg videre. Og har begynt på veien mot Roma i mai.

Om hundre år er allting glemt, ifølge Knut Hamsun.

For Jannik Sinner er hundre dager mer enn nok.

Og denne gang kan ingen anke.