Derfor satser Equinor fortsatt fossilt

Globale klimamål tåler ikke at alle fossilprosjekter utvinnes. Likevel planlegger norske Equinor og Aker BP mer olje og gass.

Dette bildet er av Heidrun-feltet i Norskehavet, ett av til sammen 94 felt på norsk sokkel. Selv om verden forsøker å omstille for å nå klimamålene sine, kommer det også til en rekke nye prosjekter de neste årene. Foto: Elisabeth Sahl & Lizette Bertelsen, Woldcam / Equinor

Verden kan ikke produsere alt som er funnet av kull, gass og olje hvis de globale klimamålene skal nås, ifølge flere miljøer (se faktaboks).

Blant disse er rapporten Production Gap Report 2025 fra Stockholm Environment Institute, og Det internasjonale energibyrået (IEA). I 2021 sa IEA at det ikke var behov for flere fossilprosjekter hvis verden fulgte et omstillingsscenario i tråd med globale klimamål.

Det gjør den imidlertid ikke – i stedet har etterspørselen økt etter både olje, gass og kull.

Det gjør også at aktører både i Norge og mange andre land fortsetter å investere i nye fossilprosjekter.

– Trenger stadig mer energi

– Hvorfor satser Equinor på nye olje- og gassprosjekter?

– Verden trenger stadig mer energi. Vi har ikke kommet langt nok som samfunn i å bygge ut alternativene, forklarer direktør for klima og bærekraft Hilde Røed i Equinor til E24.

– Energiomstillingen tar tid, og derfor trengs det olje og gass også i fremtiden. Vår rolle er å være en stabil og sikker energileverandør og produsere olje og gass med lavest mulig utslipp.

Hilde Røed er direktør for klima og bærekraft i Equinor. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

For ordens skyld: det er langt fra bare norske fossilaktører som har planer om fossil ekspansjon.

Det har også børsnoterte oljeselskaper som TotalEnergies, Chevron, BP, Shell og Exxon, og nasjonalt kontrollerte selskaper som China National Offshore Oil Corporation og National Iranian Oil Company, og en rekke kullselskaper.

Både fossilt og fornybart

I tillegg til en rekke norske felt har Equinor aktivitet blant annet i Marcellus i USA og argentinske Vaca Muerta.

På en kapitalmarkedsdag i februar listet Equinor opp rundt 50 prosjektplaner, inkludert utvidelser, funn som skal knyttes til eksisterende felt og elektrifiseringsprosjekter.

Blant selskapets kommende prosjekter er Raia i Brasil, kanadiske Bay du Nord, britiske Rosebank og norske Wisting.

Equinor mener at prosjekter med lave kostnader og lave utslipp i produksjonen vil være de mest konkurransedyktige, også når karbonbudsjettet strammes til.

Skulle etterspørselen og prisene falle, kan det påvirke Equinors vurderinger.

– Men det er en totalvurdering, som inkluderer prising av karbonutslipp og robusthet for ulike scenarioer. Vi finner de beste prosjektene i vår sektor og prioriterer disse, innenfor den politikken som føres, sier Røed.

Treg omstilling øker oljebehovet

Verden ligger så langt ikke an til å omstille i takt med IEAs veikart til netto nullutslipp innen 2050. I en oppdatering i 2023 sa IEA at nåløyet har blitt trangere.

Samtidig vil produksjonen av olje og gass falle veldig raskt hvis verden slutter å investere, sa IEA i en rapport nylig. Derfor trengs det fortsatt nye prosjekter, ifølge Equinor.

– De store fossilprosjektene i verden gir til sammen mye høyere utslipp enn det er rom for innenfor Parisavtalen. Hva tenker Equinor om det?

– Energiomstillingen gå for sakte på mange områder, og den har også gått saktere enn det vi så for oss for noen år siden. Det er et ganske stort gap mellom målene ulike land har og faktisk politikk og rammebetingelser, sier Røed.

Hun mener det viktigste er å få bygget ut gode alternativer til olje og gass raskere.

– Vi bidrar med det vi kan, både å redusere utslippene i olje- og gassproduksjonen og investere i blant annet havvindprosjekter og CO₂-lagring.

– Forutsetter Equinors planer at verden overstiger karbonbudsjettet til 1,5 grader, eller at andre aktører lar sin olje, gass og kull ligge? Eller er dette irrelevant?

– For oss er det viktig å være robuste i mange scenarioer. Vi stresstester prosjektene våre, også mot scenarioer der Paris-målene nås, sier Røed.

– Men ett enkeltselskap kan ikke ta ansvaret for helheten. Dette er en global utfordring som må håndteres innenfor de rammene som politikken setter.

Pressetalsperson Ole-Johan Faret i Aker BP. Foto: Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad

– Sentral del av energimiksen

Aker BP er operatør for det største pågående prosjektet på norsk sokkel, Yggdrasil til 178 milliarder kroner.

Selskapet har planer om over 30 ulike prosjekter fremover, inkludert oppgraderinger, funn og prosjekter i tidlig fase.

– Aker BP erkjenner at verden står overfor store klimautfordringer og støtter målene i Parisavtalen. Samtidig viser alle realistiske scenarioer at olje og gass vil være en sentral del av energimiksen i mange år til, sier pressetalsperson Ole-Johan Faret i Aker BP.

Wood Mackenzie har gjort en studie for Aker BP som påpeker at Europa er avhengig av olje- og gassimport, og at norske leveranser gir lavere utslipp enn andre i tiden frem mot 2040.

Aker BPs utslippsintensitet er blant de laveste i verden, og skal ifølge Faret videre ned.

– Utbygging av nye prosjekter med verdensledende lav utslippsintensitet, hvor vi integrerer elektrifisering og energieffektivisering fra start, er dermed helt i tråd med strategien om å produsere olje og gass med lavest mulig kost og lavest mulig utslipp.

Tredelt strategi

E24 spør om Aker BPs planer forutsetter at klimamålene brytes, eller at andre land lar sine ressurser ligge slik at Norge kan fortsette å produsere.

– Våre investeringer bygger på at etterspørselen etter olje og gass vil vedvare i mange år til. Vi tar ansvar ved å produsere hydrokarboner med lavest mulig utslippsintensitet, sier Faret.

Selskapet har en tredelt strategi for det grønne skiftet, legger han til.

– Vi skal levere olje og gass med lavest mulig klimagassutslipp per fat, skape inntekter som kan brukes i forbindelse med energiskiftet og dele- og utvikle teknologi og kunnskap som kan bidra til det grønne skiftet.

Illustrasjon av Yggdrasil-feltet, som drives av Aker BP og er den desidert største pågående fossilinvesteringen på norsk sokkel. Foto: Aker BP