Det brysomme spørsmålet

3 hours ago 4

Er det sannsynlig at løperbrødrene har brukt søsteren som en brikke i et større spill?

John Christian Elden og Mette Yvonne Larsen har kommet med flere stikk mot hverandre i rettssaken.

Onsdag 14. mai kl. 21:29

Kampen om sannheten hardner ytterligere til helt på tampen av rettssaken her i Sandnes. Den nest siste rettsdagen sto til de grader i kontrastenes tegn.

Først brukte bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen store doser patos, i kontrast til påtalemyndighetens mer dempede stil, da hun holdt sin prosedyre. Den handlet selvsagt mye om hvorfor hun mener det skal idømmes oppreisning til Jakob og søsteren. Men hun var også tydelig støttende til aktoratets linje rundt skyld og straff. 200.000 kroner til hver, er hennes konklusjon om hva som er en rimelig kompensasjon for tort og svie.

Tone Ingebrigtsen ankom retten for å høre forsvarets prosedyre.

Etter lunsj forble den samme Larsen et tema, men nå på en helt annen måte. Forsvarer John Christian Elden kom med flere syrlige stikk mot det han kalte den «driftige» bistandsadvokaten.

Men det største spørsmålet denne onsdagen, var hvilken strategi forsvaret ville bruke i argumentasjonen for å få frifunnet Gjert Ingebrigtsen.

Dersom saken mot Gjert Ingebrigtsen er bygget på falske forutsetninger, er et spørsmål spesielt interessant: Hvilke motiver skulle barna ha for å ramme faren sin?

Selv om en god del av prosedyren gjenstår, er vi nå en god del klokere på hovedlinjen til forsvaret.

Henrik Ingebrigtsen, kona Liva og Jakobs kone Elisabeth fulgte Mette Yvonne Larsens prosedyre fra bakerste benk.

Den handler delvis om å etablere en fullstendig annen historiefortelling enn den aktor bygger saken sin på. John Christian Elden og Heidi Reisvang setter konflikten som har preget friidrettsmiljøet sentralt. Som kjent valgte Gjert å fortsette å trene Per Svela og Narve Gilje Nordås etter at brødrene dumpet ham som trener.

Det har skapt mange bølger.

Men kan det stemme at det var denne striden som utløste den mye omtalte kronikken i 2023, noe som igjen ledet til at dette ble en politisak? Ble det noe «bordet fanger» over hele situasjonen da politiet plutselig kom på banen etter det løpebrødrene skrev?

Det blir opp til dommerne å avgjøre om den alternative teorien kan holde vann eller ei. Men om forsvaret skal ha noen sjanse til å lykkes langs denne linjen, er det noen brysomme spørsmål som må adresseres.

Det ene handler om hvordan et slikt narrativ passer med den fornærmede lillesøsterens situasjon. Hun må i tilfelle ikke bare ha blitt påvirket, men direkte brukt av sine egne brødre. Forsvaret argumenterer med at håndkleepisoden ble en brekkstang, som gjorde det lettere å dumpe Gjert som trener i 2022.

Men hvordan passer alt det andre rundt datteren inn i dette verdensbildet? Og hva med storebror Kristoffer? Selv om han ikke er fornærmet i saken, er hans historie også en del av det kompliserte bildet.

Her blir det interessant å se hvordan Elden og Reisvang skal søke å samle trådene de har lagt ut i starten av prosedyren.

Mye av den første delen av deres prosedyre handlet ikke uventet om å vurdere ulike vitner. Et sentralt poeng for denne siden, er hvilke egeninteresser flere av søsknene kan ha i saken. Forsvaret gjorde et poeng ut av at flere vitner av mer «nøytral» har uttalt seg i positive ordelag om klienten hans.

Elden snakket også om faren for «sosial smitte» rundt forklaringene.

I tillegg til striden med de andre løperne, ble ulike forhold relatert til økonomi trukket frem som et mulig motiv for å sverte faren. Aller lengst gikk forsvaret i å angripe troverdigheten til hva Jakob Ingebrigtsen har forklart, blant annet om hvorvidt faren var eller ikke var invitert i bryllupet hans.

Mye av det vi så langt har fått høre fra forsvaret er langs overordnede linjer, som grensegangen for hva som er straffbart og erfaring fra tidligere saker. Det som gjenstår før maratonrettssaken skal avsluttes i Sør-Rogaland tingrett, er å få vite mer om hvordan forsvaret legges opp rundt de konkrete punktene i tiltalen.

Utgangspunktet til Elden og Reisvang er at denne saken ikke burde vært oppe i retten, og at ressursbruken med syv uker i retten er tatt ut av alle proporsjoner.

Når forsvarerne er ferdige gjenstår bare noen avsluttende bemerkninger før vi omsider har hele bildet. Deretter er det opp til dommerne, i det som ikke fremstår som noen enkel sak å avgjøre.

Alt er i spill med én dag igjen i retten.

untitled link

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article