Det er på tide å våkne nå

2 months ago 17

GAUTE BØRSTAD SKJERVØ

Leder i AUF

Et 100 år gammelt gjenferd har våknet til live.

For under 3 generasjoner siden sendte det en hel verden ut i død og tyranni. Nå står det og roper i ansiktet vårt, men vi nekter å tro det øynene våre ser og ørene våre hører.

Det er på tide å våkne nå.

Sist gang fascismen skylte over verden endte det i verdenskrig. En krig fascistene tapte.

Fascisme er en dårlig styringsmodell.

Den vil aldri være bærekraftig over tid, og den vil alltid bli upopulær blant folk. Jeg tror fascismen i vår tid vil ta slutt fordi den på et tidspunkt vil miste folks støtte.

Inntil det skjer må vi leve med at vi ikke vet hva som venter i neste pushvarsel fra VG.

Vi står likevel ikke helt nakne i møte med den nye tids fascisme. Vi kan lære av historien.

19. juli 1936 erklærte den spanske hæren under ledelse av general Franco krig mot sin egen regjering.

De neste 1000 dagene herjet den infernalsk brutale spanske borgerkrigen. På den ene siden sto store deler av den spanske hæren, Spanias fascistparti Falangen, rikfolk og konservative.

På den andre siden sto en bred koalisjon av organisasjoner, grupper, partier og fagforeninger som ønsket å beholde den spanske republikken som et demokrati.

Spania lærte oss mye om fascismens romantisering av vold.

General Francos doktrine var voldsom tortur og terror mot alle motstandere.

Men den lærte oss også betydningen av solidaritet. Mens Franco og hans fascister fikk støtte av Hitler og Mussolini, sto koalisjonen av spanske demokrater alene.

Storbritannia og Frankrike valgte ikke-intervensjonslinjen, i praksis å se gjennom fingrene mens Tysklands Condorlegion bombet den baskiske byen Guernica i småbiter. Hele vestverden lot spanske antifascister kjempe alene.

Det gjaldt også Norge. Som svar på vestens feighet reiste mer enn 40.000 frivillige til de internasjonale brigadene. De frivillige kom fra alle verdenshjørner og fra Norge reiste mer enn 200.

Rundt 50 av dem var medlemmer av AUF, og på Utøya ble det sommeren 2011 avduket en minneplakett over 4 av AUF-erne som døde i strid i kampen mot fascismen.

De som dro forsto at døden hvilte rundt neste skyttergrav. Likevel reiste de.

Mange mente en seier til fascismen ville gi Hitler selvtilliten til å starte storkrig.

De skulle få rett.

Etter 1000 dager med borgerkrig erklærte fascistene seier den 1. april 1939.

Mens krigen herjet på sitt verste i Spania, møttes representanter for Frankrike, Storbritannia, Italia og Tyskland til Münchenkonferansen høsten 1938.

Hitler krevde å få Tsjekkoslovakias tysktalende region Sudetenland. I frykt for en ny europeisk storkrig godtok vestmaktene kravet.

Tsjekkoslovakia fikk ikke være med i forhandlingene. Hitler fikk viljen sin på Münchenkonferansen, og Chamberlain ble verdenskjent da han erklærte Peace in our time.

Ideen var at fascistene ville stoppe nå som deres krav var lyttet til.

I motsetning til oss som lever i dag hadde ikke politiske ledere på 1930-tallet historien å lene seg på. Og de valgte feil.

Et snaut halvår etter at Frankrike og Storbritannia ga etter for Hitler, spiste nazistene restene av Tsjekkoslovakia i et jafs.

Med det fikk nazistene tilgang på landets forsvarsverker, naturressurser, industri og unge tsjekkoslovakiske menn og kvinner.

I tillegg fikk de et mye sterkere geografisk utgangspunkt for storkrigen som var under oppseiling.

Ett år etter Münchenkonferansen og 4 måneder etter Francos seier i Spania, brøt andre verdenskrig ut.

Hitler og Mussolinis metode var hele tiden å teste grensene for hva de fikk gjøre uten motstand. Til slutt hadde de kommet så langt at de ikke lot seg stoppe, fordi de aldri anså motstandernes trusler om motmakt som reelle.

Historikeren Timothy Snyder argumenterer for at hvis vestmaktene hadde støttet Tsjekkoslovakia militært, og sammen tok opp kampen mot Tyskland, ville ikke andre verdenskrig utspilt seg på samme måte.

Snyder mener at Ukraina er vår tids Tsjekkoslovakia, og at ukrainernes heltemodige forsvarskamp forlenger 1938.

Jeg er bekymret for at Donald Trump den siste måneden har tatt oss inn i 1939.

Folkeretten, FN, NATO, EU, de frie mediene og de internasjonale sikkerhetsmekanismene våre demonteres nå i et voldsomt tempo.

Det går så fort at de fleste av oss ikke rekker å fordøye den forrige nyheten om demontering av den amerikanske konstitusjonen før et nytt absurd utfall mot allierte makter ruller over nettavisene.

I sin første måned som president har Donald Trump startet handelskrig mot sine nærmeste allierte. Han har truet med å invadere Canada, Panama og Grønland.

Han har tatt til orde for å tvangsflytte alle palestinerne bort fra Gaza, og under hans lederskap har USA tatt til orde for å inngå fredsforhandlinger om Ukrainas fremtid med Russland, men uten Ukraina eller Europa.

Under 2025-utgaven av sikkerhetskonferansen i München angrep visepresident JD Vance europeiske ledere for å se på at demokratiet forvitrer på kontinentet.

Samme dag møtte han representanter for AfD, Europas ledende ytre høyre-parti; den bevegelsen som siden årtusenskiftet har gjort størst skade på våre demokratier.

Jeg vet ikke om Trump, Putin, Xi Jinping, Orban, Netanyahu lar seg stoppe. Jeg vet ikke hva som er Trumps plan, eller om det i det hele tatt finnes en.

Men jeg vet at historien forteller oss hva som skjer om vanlige mennesker slutter å ha håp, og blindt følger lederen. Den fellen har vi ikke råd til å gå i igjen.

Vi som tror på demokrati og frihet plikter å lære av historien.

Det betyr at vi ikke må bli passive tilskuere til galskapen; vi må våge å kjempe imot.

I den kampen trengs en bred samling av folk. I den kampen trengs du.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article