Det hadde ikke trengt å bli så vanskelig, Holsether!

FÅR SVAR. Yara-sjef og NHO president, Svein Tore Holsether, fra NHOs årskonferanse 2025. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Skjalg Vold

Konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether, skriver i E24 under tittelen «Landet der alt ble for vanskelig». Det hadde det kanskje ikke blitt, hvis Holsether hadde bidratt da slaget sto.

Dette er en kronikk

Holsether starter slik: «Norge står overfor en kraftutfordring av historiske dimensjoner. Kraftbehovet øker raskt, men ny produksjon har nærmest stoppet opp.» Men hvis noe er «historisk» ved dagens kraftproduksjon, er det at vi trolig setter rekord i nettoeksport i år! Når dette skrives, har vi allerede nettoeksportert ca. 11 TWh strøm (11 000 000 000 kWh). Det er 2 TWh mer enn Oslo bruker på et helt år.

Og eksporten skjer fra prisområde 2, der Holsethers Yara holder til. Når han og andre i Grenland nå roper ulv, er det ikke mangel på strøm som er problemet. Det er at Statnett, som har ansvar for linjenettet, ikke har sørget for at det kan sendes nok av den strømmen vi produserer til Grenland!

I stedet har Statnett brukt de store pengene på å bygge utenlandskabler vi ikke trenger, men som kraftbransjen ville ha for at norske strømpriser skulle drives opp! Svikten er så åpenbar at Riksrevisjonen nylig slaktet Statnett nettopp for ikke å sikre tilstrekkelig nett for distribusjon av strømmen vi produserer dit den trengs.

Det neste Holsether skriver, er dette: «Vi er i ferd med å miste et av våre viktigste fortrinn: Rikelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser.» Holsether ble konsernsjef i Yara i 2015, og hadde før det andre toppstillinger i prosessindustrien. Et rimelig spørsmål om tilgang og priser er da dette: Hva har Holsether selv bidratt med for å sikre tilgang på strøm og for å unngå at prisfordelen norsk industri har hatt, er blitt borte i prisområde 2?

Hovedårsaken til priseksplosjonen i prisområde 2 er kablene til høyprisområdene Tyskland og England. De suger strøm ut av landet, og driver strømprisene i område 2 til rekordhøyder. Da striden om de to kablene sto, reiste ansatte i Yara og andre bedrifter, organisert i LO-forbundet Industri Energi (nå Styrke), til Oslo og demonstrerte foran Stortinget. De protesterte mot at disse kablene skulle bygges, fordi det var åpenbart for dem hva konsekvensen ville bli. Da var hverken Holsether eller andre toppdirektører i prosessindustrien på banen. Enten skjønte de ikke det fotfolket forsto, eller så var de for feige til å delta åpent i protesten mot myndighetenes politikk.

Når konsekvensen av de kablene Holsether ikke bidro til å stoppe nå treffer industrien hans, feiger han ut på nytt. Han krever ikke at myndighetene tar kontroll over kabler og utenlandshandel med strøm for å få strømprisene ned, og han krever ikke at myndighetene raskt sikrer nok nettkapasitet. Han krever ikke umiddelbare incentiver til storsatsing på energieffektivisering og han krever ikke gode skatteincentiver til oppgradering av vannkraften.

Det Holsether nå vil, er å rasere store områder urørt natur med nye vindkraftverk for å skaffe fram mer kraft raskt! Det på tross av at han nok kjenner Norconsults rapport til Grenlandsrådet fra februar i år om energisituasjonen i Grenland. Den viser til at nye vindkraftverk erfaringsmessig tar 8–12 år fra søknad til produksjon, og slett ikke er noen hurtigløsning. I lys av dette er Holsethers håp trolig EUs hurtigspor for vindkraft, som Stortinget vedtok nettopp.

Eller har kanskje Yara et «Høyanger-problem»? Høyanger flyter over av vannkraft, men Hydro Høyanger får ikke ny kontrakt med Statkraft etter 2030 som bedriften kan leve med. Derfor vil Hydro bygge vindkraft i Høyangerfjellene, mens Statkraft får sende vannkraften ut av kommunen og inn i spotmarkedet. Så nå får vi kanskje se også Yara som «vindbaron» i Grenland? 

Som dokumentasjon på fremtidig behov, viser Holsether også til statens Energikommisjon, som i 2023 hevdet at vi trenger 40 TWh ny strøm innen 2030. Dette var i stor grad basert på Statnetts tildeling av kapasitet til «fugler på taket»-prosjekter av typen batterifabrikker og hydrogen/ammoniakk-prosjekter. Nå ser vi at dette var nettopp slike prosjekter, og de har ramlet ned fra taket en etter en. Det synes ikke Holsether å ha fått med seg.

Holsether bruker også myndighetenes helt urealistiske klimamål for 2030 som argument for mer vindkraft. Og han uttaler seg svært skeptisk til at Norge ikke godtar EUs direktiver på energiområdet fort nok.

Vi bygde en sterk prosessindustri her i landet, basert på vannkraft, som hadde lavere pris enn strømprisen i landene vi konkurrerte med. Det meste av denne industrien er her fortsatt. Det spørs hvor lenge? Full integrering i EUs energiunion, som Holsether åpent støtter, er nettopp det som river grunnlaget vekk under denne industrien. Å rasere urørt natur med noen nye vindkraftverk er ingen medisin mot dette!

Det Holsether og andre topper i prosessindustrien burde gjøre, er selvsagt å utfordre våre politikere til å se hva som kommer til å bli resultatet, hvis en gjennomkommersiell kraftbransje får fortsette å legge premissene for energipolitikken. Slike bedriftsledere er det i dag vanskelig å få øye på.

Prosessindustrien fortjener også sentrale energipolitikere som sikrer at den historiske konkurransefordelen kan gjenskapes og opprettholdes. Slike politikere er det dessverre ikke mange nok av i dag! Men det kan vi håpe det blir, – etter valget i september!