Rentedrømmen er knust. Nå får trolig folk flest dårligere råd igjen.
Kommentator
Vi står i et politisk drama denne torsdagen.
Et stortingsflertall demper elleville prisøkninger ved pumpene. Regjeringen overkjøres. Og budsjettavtalen mellom tuttifrutti-partiene.
Uansett er nok avgiftskuttet populært. Prisvekst er hatet. Drivstoffavgifter har felt en norsk regjering før.
Vi står også i et pengepolitisk drama denne torsdagen.
Rentedrømmen er død. Norges Banks gamle planer er gått i vasken.
Sist sentralbanken la frem en rapport, var signalet ett til to rentekutt i år. Nå er signalet ett til to rentehopp i år.
På tre korte måneder er renteplanene drastisk endret.
Maken til u-sving fra Norges Bank skal du lete lenge etter.
Les også
Siste nytt om Norges Banks rentebeslutning
Det er prisveksten som har veltet renteplanene. Den såkalte kjerneinflasjonen er høyere enn Norges Bank ventet. Den har bitt seg fast på over 3 prosent.
I årevis.
Langt over det langsiktige målet på 2 prosent.
På toppen av det hele har Midtøsten-krigen jekket opp forventningene til prisvekst fremover.
Norges Bank får riktignok litt drahjelp av at den oljedopede kronen løfter seg. Det kan dempe oppgangen i importert prisvekst.
Men bare dempe. Verden står i den største energikrisen siden 1970-tallet. Prisene på blant annet olje, gass, gjødsel og flydrivstoff skyter i været.
Det merkes allerede ved pumpene – og vil spre seg som ringer i vannet for andre varer.
Nordmenn får altså kanskje litt mindre kostbar bensin og diesel. Og lønnene vil antagelig vokse raskere enn prisene også i år.
De fleste har likevel boliglån. Og snart blir den suverent største månedlige utgiften for låntagerne, enda tøffere å bære.
Norges Bank selv sier torsdag at det «trolig vil være nødvendig å sette opp renten på et av de nærmeste rentemøtene».
Det betyr i klartekst mai eller juni.
Mange vil nok holde en knapp på juni. Også rentebanen antyder at hoppet i styringsrenten kommer først da. Samtidig med neste oppdaterte rapport.
Selv lukter jeg en trolig renteheving alt 7. mai. Om nøyaktig seks uker.
Ser økonomien da noenlunde ut som nå, tror jeg rentesetterne klinker til.
Les også
Spår lavere boligprisvekst
En sentralbanks fremste våpen mot ubehagelige prisøkninger, er rentehevinger.
Når penger og lån blir dyrere, er teorien at vekst, forbruk og inflasjon dempes.
Effekten er tidsforsinket. Bankene har en varslingsplikt. En heving i mai vil først slå fullt ut i våre nettbanker utover sommeren.
Et mindretall av rentesetterne ser da også ut til å ha ønsket seg en renteheving alt denne gang.
Det vet vi, fordi Norges Bank har publisert sitt første rentereferat.
Der heter det at «noen av medlemmene» var «bekymret for at inflasjonsforventningene kunne stige og mente det talte for å heve renten nå».
Vi har fem rentesettere. «Noen» tilsier kanskje en, men mest sannsynlig to.
Selv om Norges Bank sedvanlig drøftet seg frem til en såkalt enstemmighet, later det altså til at et knapt mindretall egentlig ønsket et første rentekutt alt nå.
Flertallet ønsket seg først mer informasjon om prisutsiktene. 10. april får de det. Skulle inflasjonen her igjen komme inn usedvanlig høyt, tror jeg en renteheving 7. mai er gitt.
Selv dersom prisveksten kun er som ventet, vil den stadig ligge høyt over inflasjonsmålet. Også det kan lede til en mai-heving.
Et argument mot å heve nå, var at det ville være en for dramatisk kuvending. For raskt fra grøft til grøft.
Men nå er budskapet om snarlig renteheving kringkastet. Folk og marked har fått forventningene justert. Bordet er dekket for renteheving i mai.
Les også
Tror to medlemmer ville heve renten nå
Ett eller to rentehopp fremover vil bli en prøvelse. For mange.
Ikke fordi rentenivået er så høyt historisk sett. Men fordi så mange er høyere belånt enn før. Gjeldsbelastningen er den høyeste siden 1990-tallet.
Rentehopp blir også en påkjenning for noen næringer. En byggebransje som alt står i knestående, kan miste fotfestet ytterligere.
Norges Bank må likevel se på helheten. Der blinker nå inflasjonsalarmen. Da må rentevåpenet hentes frem.
Selv om det vil tynge nettbanker flest.
Konsekvensene av torsdagens to dramaer blir altså i snitt en slankere lommebok.
Står rentesignalene seg, vil mange nordmenn ha dårligere råd om et år.
Les også
Dyrere og vanskeligere flyreiser
Les også
Verre enn marerittet
Les også
Polen bykser forbi land etter land
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

1 day ago
5







English (US)