5 months ago
27
Beregningen av verdien på unoterte aksjer er ikke den eneste unøyaktige beskrivelsen Anine Stang gir av det norske skattesystemet.
SKATTEDEBATTEN: – Gründere flest får langt mer støtte enn de noen gang vil måtte betale i formuesskatt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lise Åserud / NTB
HANNAH GITMARKnestleder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda
I to innlegg i VG påstår gründer Anine Stang at det norske skattesystemet dreper framtida. Det er heldigvis ikke sant.
Gründer Tomas Brattelid Veiden har pekt på hvordan Stangs innlegg blant annet er basert på en misforståelse om hvordan formuesskatten beregnes av verdier i selskaper som ikke er på børs, slik tilfellet er for de fleste gründerselskaper.
Men selv om Stang vedgår at hun overvurderte egen skatteregning med mer enn 10-gangen, mener hun fremdeles at det norske skattesystemet «dreper framtida vår».
«Absolutt», bekrefter hun i et intervju med E24. Det er smått utrolig å mene at hovedhistorien står seg, når hele premisset for den er feil.
Spesielt fordi det ikke bare er i beregningene av formuesskatten Stang er upresis.
Veiden har også vist at Stang overdriver i kritikken sin av den den nye utflytterskatten (exit-skatten).
Den gir slik jeg forstår den faktisk gründere (og andre) en fantastisk mulighet: Dersom de flytter ut med et selskap eid gjennom et holdingsselskap og selskapet går konkurs, kan de kvitte seg med hele skatteregningen ved å flytte tilbake.
Dersom de lykkes, kan de bli igjen i et lavskatteland og bare betale norsk utflyttingsskatt av verdistigningen de hadde før de flyttet til lavskattelandet.
Innlegg i skattedebatten
Stang har også luftet frustrasjoner om en tyngende utbytteskatt. Hun har pekt på at investorene hun håper få med på laget i selskapet potensielt må ta ut utbytte for å betjene formuesskatten, og dermed betale utbytteskatt i tillegg til formuesskatt.
Men de nye investorene har i hennes fiktive eksempel skutt 10 millioner kroner inn i hennes selskap Abonera. Det betyr at de kan ta ut 10 millioner kroner av selskapet skattefritt i form av tilbakebetalt egenkapital.
Og like viktig – de kan ta ut avkastning på opptil 320.000 kroner per år skattefritt, grunnet skjermingsfradraget. Bare denne siste skattefrie summen er mange ganger mer enn det som trengs for å betale formuesskatt.
Man trenger altså ikke å betale noe i utbytteskatt for å betale formuesskatten.
Alt dette betyr ikke at det norske skattesystemet aldri kan medføre utfordringer for norske gründere.
Men når vi ser på eksempler på at særlig formuesskatten skal ødelegge for framtidas entreprenørskap viser det seg ofte at de, som i dette tilfellet, er basert på noen feilaktige oppfatninger eller påstander om hvordan skattesystemet virker i praksis.
Stangs eksempel viser at det er langt mellom formelle skattesatser og de reelle, det man faktisk betaler. Og det er jo det siste som betyr noe, både for gründere og andre norske eiere.
Hvis slike misforståelser faktisk påvirker hvordan Stang og andre gjør beslutninger, er det selvsagt et problem.
Det er derfor det er så viktig å rydde opp i slike misforståelser.
GRÜNDER OG DEBATTANT: Anine Stang. Foto: Abonera / AboneraFor dette er det overordnede bildet: Det er ingenting som tyder på at gründere eller eiere av små og mellomstore bedrifter er særlig tynget av formuesskatten i dag.
En studie av Nøkleby og Finnevolden (2015) viser at 90 prosent av eierne av DNs gasellebedrifter betalte mindre enn 25 000 kroner i formuesskatt for sine eierandeler.
Når SSB studerer hvor ofte bedrifter tappes for kapital fordi eierne må betjene formuesskatt finner de at det for gründer- og familiebedrifter er et marginalt problem: Blant selskaper som er eid av én husholdning har 99 prosent av eierne en formuesskatt lavere enn 2,5 prosent av inntektene til selskapet.
Med andre ord: noe som kan diskuteres som et problem i teorien, viser seg ikke å være det i praksis.
Det er bra vi har gründere som Stang som finner nye måter å løse oppgaver på i framtida. Det er heldigvis lite ved dagens skattesystem som hindrer dem i det.
Heldigvis ser vi at stadig flere vil starte egen bedrift. Våre felles investeringer legger grunnlaget for ny verdiskaping og for at det er mulig å satse på en god idé uten samtidig å satse gård og grunn.
Staten bruker dessuten store ressurser på å støtte gründerskap direkte. I fjor om lag to milliarder kroner.
Gründere flest får altså langt mer støtte enn de noen gang vil måtte betale i formuesskatt.
Heller enn å fjerne hele formuesskatten på aksjeformuer, med konsekvensen at de rikeste får flere millioner i redusert skatt, kan en løsning for gründerne som mener skattesystemet er en utfordring være økt bunnfradrag.
Og passe på at ikke regninga for lavere formuesskatt blir betalt av økt selskapsskatt, som vil treffe langt flere gründere enn formuesskatten. Eller løfte diskusjonen om hvordan vi kan håndtere de få særtilfellene med likviditetsutfordringer for små eiere.
Forslaget gründer Tomas Brattelid Veiden peker på i sitt innlegg, nemlig at gründere bør kunne sette aksjene sine som garanti for formuesskatten og i nødstilfeller betale skatten med aksjene, er også interessant.
I tillegg er det gode argumenter for å finne nye måter å legge til rette for delt eierskap.
Disse spørsmålene fortjener imidlertid en faktabasert og konstruktiv debatt.
English (US)