Regjeringens nye sikkerhetsstrategi: Tar ikke USA for gitt

3 days ago 17

Kortversjonen

På frigjøringsdagen 8. mai lanserer statsminister Jonas Gahr Støre en ny norsk sikkerhetsstrategi.
Strategien eskriver et ufrutsigbart Russland, samtidig som forholdet til USA er blitt krevende.
Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og samarbeidet med med Nato-allierte i Nord-Europa skal styrkes.

Strategien tar utgangspunkt at Norge og Europa står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, slik Støre har uttalt flere ganger.

– Russland er en farligere, mer uforutsigbar og mer autoritær nabo. De ønsker seg en mer autoritær og udemokratisk verden, sa Støre i en tale til LO-kongressen onsdag.

Nato skal fortsatt være den sentrale rammen for det kollektive forsvaret i Europa, presiserer regjeringen. Men mye har likevel endret seg på vestlig side:

«Ukonvensjonell og konfronterende politikk fra USA, inkludert dramatiske endringer i handelspolitikken, har skapt stor usikkerhet i det transatlantiske forholdet», skriver regjeringen i det 32 sider lange dokumentet som er den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge.

«Fortsatt omfattende amerikansk militær tilstedeværelse i Europa er ikke gitt», slår regjeringen fast.

VG er kjent med deler av innholdet i dokumentet, som Støre presenterer på en pressekonferanse klokken 09.00 torsdag morgen.

Datoen er ikke tilfeldig valgt:

8. mai – på dagen 80 år etter frigjøringen etter andre verdenskrig – legger Støre fram dokumentet som beskriver Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser, og hvordan de skal forsvares og bevares.

Bakteppet er alvorlige trusler fra Russland og krigen i Ukraina. Samtidig slår regjeringen fast at forholdet mellom USA og Europa er blitt krevende.

Fremdeles viktigste allierte

– Amerikanske myndigheter har i lang tid sagt at Europa må ta mer ansvar for europeisk sikkerhet. Det skjer nå og det er viktig, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Han mener det ikke er gitt at amerikanerne vil ha en like omfattende militær tilstedeværelse i Europa i fremtiden, som de har i dag.

– Det betyr ikke at sikkerhetsgarantiene fra USA til Europa er svekket, men at USA kan komme til gjøre endringer i hvordan de disponerer sine styrker, slik de har varslet i to tiår.

– USA er og vil fremdeles være vår viktigste allierte, og Nato er verdens sterkeste forsvarsallianse. Den kollektive beskyttelsen og sikkerhetsgarantien består.

Støre sier møtet med president Donald Trump i Det hvite hus bekreftet at forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA er høyt verdsatt.

– Det styrker sikkerheten både i USA og i Norge.

Tettere på europeiske

Med et mer krevende USA-Europa-forhold, må Europa ta mer av kostnadene for å ivareta sikkerhet og stabilitet på eget kontinent. Regjeringen viser til at USAs oppmerksomhet flyttes mot Stillehavsregionen. Dermed blir Nato-partnerne i Europa viktigere for norsk sikkerhet.

Som en følge av dette, varsler regjeringen at den vil knytte seg enda nærmere Nato-landene i Nord-Europa. Forsvarssamarbeidet i Norden skal bli tettere, det gjelder også samarbeidet mellom Norden og de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.

Regjeringen vil også forsterke forholdet til nære allierte, og nevner spesielt Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen.

Avhengig av USA

Men strategien erkjenner også at et troverdig norsk forsvar er avhengig av støtte og forsterkninger fra USA.

«Sikkerhetssamarbeidet mellom våre land skal utvikles med utgangspunkt i varige amerikanske og norske interesser», skriver regjeringen.

Fordi USA må ha kontroll på de russiske atomvåpenstyrker og atomubåter i Norges umiddelbare nærhet, vil regjeringen fortsette å tilby USA tilstedeværelse i norske områder, «og investere i kapasiteter som gjør oss relevante for USA».

Regjeringen varsler at den vil videreutvikle strategisk samarbeid med USA innen etterretning, spesialstyrker og romvirksomhet. Norge skal også legge til rette for felles investeringer med utgangspunkt i den nye tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA.

Nato er rammen

«Det er i vår klare interesse at Nato fortsetter å være den sentrale rammen for kollektivt forsvar. og styrket europeisk forsvarsevne», varsler regjeringen.

Konsekvensen av dette er at Norge må oppfylle de nye styrkemålene som er satt for Norge i Natos nye forsvarsplaner. Norge skal ta et større ansvar for egen og regional sikkerhet, og bidra til bedre byrdefordeling mellom Nato-landene, mener regjeringen.

I dokumentet erklærer Støre-regjeringen også full støtte til Natos kjernevåpenpolitikk:

«Så lenge kjernevåpen eksisterer er kombinasjonen av kjernefysiske og konvensjonelle kapasiteter avgjørende for troverdig avskrekking», skriver regjeringen – men vil også bidra til nedrustning, og fastholder det langsiktige målet om en verden uten kjernevåpen.

Read Entire Article