Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Mikroplast kan fly gjennom lufta til de fjerneste havstrøk. Og de bittesmå plastbitene kan være skumle blindpassasjerer om bord.
Mikroplast fra landjorda kan reise langt gjennom lufta og havne i havet. Mikroplast fra havet kan også slippes ut i atmosfæren igjen via sjøsprøyt. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI)
– Partikler av mikroplast kan reise langt gjennom atmosfæren og utgjøre en trussel mot marine økosystemer, også i avsidesliggende havområder, sier havforsker Michael Bank.
Han er del av et internasjonalt team av forskere som har vurdert hvilken global innvirkning mikroplast i lufta kan ha på havets helse.
Lumske småpartikler
Mikroplast – plastpartikler mindre enn fem millimeter – kan i seg selv være skadelige for et økosystem.
Partiklene kan bli spist av levende vesener og havne i næringskjeden. Ingen kjenner langtidseffektene av dette, siden plast fortsatt er ganske nytt. Masseproduksjon av plast begynte for alvor etter 2. verdenskrig.
I tillegg bor sykdomsfremkallende organismer, for eksempel bakterier og virus som er resistente mot antibiotika, gjerne på mikroplast.
Ulike kjemikalier og miljøgifter fester seg også lett til de små plastpartiklene.
Skadelige stoffer blir med på mikroplasten
– Plast i atmosfæren kan fungere som en mobil «hotspot» for sykdomsfremkallende organismer og gener forbundet med antibiotikaresistens. Det øker risikoen for spredning av sykdommer i havet – og til mennesker, sier Bank.
Forskningen viser at vinden muliggjør langtransport av mikroplast mellom økosystemer på land og i hav.
Fra landjorda til havet, og tilbake igjen
– Mikroplast fra land kan blåse ut over havet og falle i vannet som regn, sier Bank.
Transporten kan også gå den andre veien.
– Mikroplast fra havet kan slippes ut i atmosfæren via sjøsprøyt, men vi har foreløpig ikke gode estimater på hvor mye det kan være snakk om, sier han.
Fremover vil forskerne se mer på hvilken rolle sjøsprøyt spiller i spredning av mikroplast.
– Vi har et mål om å lage detaljerte modeller av hvor mye mikroplast som går inn og ut av havet via atmosfæren, sier Bank.
Må kartlegge globale transportmønstre
Bank mener at forskningsresultatene er viktige for å forstå langsiktige transportmønstre for global forurensing av mikroplast. Hvor går hovedveiene – og hvor er trafikken tettest?
– Nå har vi en bedre forståelse av hvilken rolle atmosfæren spiller som transportvei for plastpartikler i havet, og mellom hav og land. Da kan vi også gi bedre råd om hvordan plastforurensningen kan begrenses og hvordan effektene kan håndteres, sier Bank.
Referanse:
Changchao Li, Michael S. Bank mfl.: Potential planetary health impacts of the airborne plastisphere. One Earth, 2025. Doi.org/10.1016/j.oneear.2025.101446
Plast i miljøet
Mikroplast i atmosfæren inngår i det forskerne kaller plastisfæren (engelsk: plastisphere).
Plastisfæren betegner den delen av kloden der det finnes plast og mikroplast i miljøet, inkludert havet, landjorda og atmosfæren. Mens biosfæren er det området av jorden der det finnes organisk liv, er plastisfæren det området av jorden der det finnes plast.
Begrepet refererer til hvordan plast påvirker økosystemer og livsformer, og hvordan plast distribueres og akkumuleres i naturen.
Plastisfæren omfatter både synlig plastavfall, mikroplast og usynlige nanoplast-partikler.
Plastisfæren er en ny, miljømessig tilstand vi mennesker har skapt gjennom produksjon, bruk og spredning av plast.
Mikroplast fra land kan reise langt gjennom lufta og havne i havet. Mikroplast fra havet kan også slippes ut i atmosfæren igjen via sjøsprøyt.