– Det var helt grusomt

4 days ago 7

Tuva Moflag (46) ledet statsbudsjettforhandlingene med fem partier, en intens periode med lite søvn.
Privat har hun håndtert sykdom, komplisert fødsel og dødsfall i nær familie.
Moflag har erfaring som firebarnsmor, tidligere ordfører og nå Ap-politiker, kjent for å balansere hjem og karriere.

Hun har knapt nok vært hjemme siden september. Det er i alle fall sånn det føles.

Den siste uken med statsbudsjett-hardkjør overlevde hun på ren adrenalin. Flere netter på rad sov hun bare en time eller to.

– Jeg har sjokkryddet, sier hun, og viser vei forbi den rosa veggen i gangen hjemme på Langhus. Den hun påbegynte malingen av før høsten ble helt parlamentarisk tuttifrutti.

På kjøkkenet har Tuva satt krisestab for de rødgrønne potteplantene som er i ferd med å avgå ved døden, og nede på terapirommet, vaskerommet, vokser kleshaugene raskere enn milliarduttakene fra oljefondet.

Etter en av våkenettene med bare en halvtime på øyet i sofaen på kontoret, tuslet lederen av Stortingets finanskomité og Aps budsjettforhandler ned på tredemøllen i stortingskjelleren.

Der samlet søvnløse Tuva noen kilometer i bena, før hun tok fatt på nok en økt med den nesten umulige og historiske oppgaven med å samle fem sprikende staur – noen av partiene eksistensielle i tilnærmingen, andre mer helhetsorienterte.

Hun måtte få løst opp i budsjettfloken.

At hun klarte det, må anses som en bragd for et menneske som omtaler seg selv som distré, glemsk og en som snur beinhardt på kronene – en gjerrigknark.

– Denne høsten har jeg og mine tre søstre jobbet med å få sykehjemsplass til moren vår som er blitt dement. Vi er fire søstre som er litt ulike, to mer rasjonelle og to emosjonelle. Vi vil alle det beste for mamma, og det er viktig å ha med seg når vi har ulik tilnærming. Bare sånn klarer vi å lykkes med noe sammen.

Tuva sammenligner prosessen hun sto i privat med budsjettforhandlingene hun balet med på Stortinget.

– Det jeg har lært i disse ukene, er at jeg må bli bedre til å skjønne de ulike perspektivene folk kommer inn i forhandlingene med – og at det i politikken ligger nedfelt dype følelser – akkurat som blant oss fire søstrene om mor, sier hun.

Tuva Moflag er et ja-menneske.

– Jeg har sagt ja til alle muligheter jeg har fått i livet, og det har gitt meg mye spennende å holde på med, sier hun.

Siviløkonomen, utdannet i Bodø, har jobbet i konsulentbransjen, tiden i American Express brakte henne til New York med mann og to små gutter, hun har vært i Redd Barna og jobbet tre år som finansjournalist.

Så, bare fire uker etter at hun hadde født barn nummer tre og fire, tvillingene Erle og Alva, ble hun nominert til å være ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Ski kommune.

Prosessen hadde begynt allerede mens hun gikk gravid.

– Jeg synes det var tøft av partiet å satse på en nybakt tvillingmamma. Jeg følte at jeg gikk litt foran med å ha nyfødte tvillinger og fire barn fra null til seks år – og likevel si ja til vervet. Den gangen var det bare 28 prosent av ordførerne i Norge som var kvinner.

Det ikke så mange visste var at det i månedene før hadde pågått et drama på liv og død i Tuvas liv.

Hun hadde fått et forvarsel da hun fødte sin andre gutt, Ludvik, syv uker før termin.

Den gangen våknet hun midt på natten av at vannet hadde gått, og tenkte at «det var som faen, det passer ikke helt, det var jo altfor tidlig for babyen. Jeg var midt i en stor forhandling på jobben og hadde kanskje jobbet litt mye.

Det bar av gårde i sykebil til prematur fødsel på Ahus. I ukene etterpå hadde hun hjemmesykehus med en liten barnehagegutt på halvannet år, Sivert, som for all del ikke måtte smitte den for tidlig fødte.

Det var under sitt andre svangerskap at hun fikk den overraskende nyheten om sin egen anatomi.

– De fortalte at jeg har en hjerteformet livmor.

Hun viser med å lage et hjerte med fingrene i luften.

– Vanligvis har livmoren form som en pære. Hos meg er det mindre plass. Etter den premature fødselen var jeg i tvil om jeg skulle få flere barn. Så ble jeg attpåtil gravid med tvillinger. Da gikk rullegardinen litt ned.

Hun gjorde det hun kanskje ikke burde ha gjort; googlet hjerteformet livmor og tvillinger.

– Man kan bli motløs av mindre. Der sto det at det veldig sjelden går…., eller at det veldig ofte går dårlig. Allerede i uke 21 var livmorhalsen blitt veldig kort, og det var fare for svært tidlig fødsel.

De siste fire månedene av svangerskapet måtte Tuva ligge til sengs hele døgnet, for at tvillingjentene ikke skulle ramle ut av magen hennes.

Hun fikk ligge hjemme i stedet for på sykehus, og hadde bare lov til å gå litt ut av sengen på dagtid for å unngå blodpropp. I de periodene det så dårligst ut for jentene, var hun inne og overnattet til observasjon på sykehuset.

– Å gå redd i fire måneder er en ganske stor psykisk påkjenning. Jeg husker at jeg tenkte at om det skulle gå galt, så hvorfor kan det ikke bare gå galt med en gang. Jeg bestemte meg for at uansett hvordan det gikk med tvillingene, så skulle jeg aldri bli gravid igjen.

Derfor var søknaden om sterilisering i forbindelse med keisersnittet sendt inn før vi visste hvor tidlig de ble født. Dette orket jeg ikke å gjøre en gang til.

De 122 dagene og nettene til sengs ble til to heklede babytepper. Aldri mer håndarbeid i Tuvas liv. Hun leste bøker og så på serier og klarte å ruge de to jentene helt frem til uke 36.

– Jeg tror jeg taklet de månedene fordi jeg er en ganske rolig person. Jeg blir ikke så lett oppkavet, forteller firebarnsmammaen, som bruker enhver mulighet til å fremsnakke livet med barn. Det er både slitsomt – og magisk.

Da tvillingene var ett år vant Arbeiderpartiet valget i Ski. Tuva ble utrolig stolt over at hun ble ordfører i hjemkommunen, som hun har bodd i siden hun var barn og som hun flyttet tilbake til da hun selv hadde fått barn.

– Det var mye jobb selvsagt, men jeg dro gjerne med meg tvillingene på jobb. En gang sto jeg ute i skauen i striregnet med en jente på hver arm, og holdt en tale på markeringen for svenskekongen Carl XII’s felttog gjennom kommunen på vei for å innta Christiania og Akershus festning i 1716, minnes Tuva.

Det var i disse skogene hun vokste opp. På kollen med de lange furuleggene der svære hvite terrasseblokker skjøt ut av all den grønne naturen. Der arrangerte hun Melodi Grand Prix med trestammer som publikumsplasser. Det var skuespiller hun skulle bli.

Tuva var den irriterende, nysgjerrige og intense attpåklatten – ti år yngre enn de andre søstrene.

Alle sammen hadde de arvet en lengsel etter noe langt borte.

Et landskap med tusenvis av øyer, holmer og skjær. Lange fjorder, dramatiske fjell, fiskevær og kritthvite strender under Lovvund og Træna. Helgelandskysten. Der begge foreldrene hennes vokste opp på fiskebruk.

– De har hatt en sånn intens lengsel til sitt hjemsted som de har overført til oss barna, og hvis det er noe jeg drømmer om så er det en dag å bo ved havet.

Tuva og gjengen hennes og alle fire Moflag-søstrene ferierer fortsatt i det vakre nordnorske kystlandskapet. Tre av dem på den gamle lensmannsgården på Nesna der moren vokste opp, og en av dem har bygget hytte på farens postkortvakre hjemsted Sleneset i Lurøy kommune.

En dag for noen få år siden kjørte Tuva begge foreldrene opp og hjem til det vakre skjærgårdslandskapet. Etter en uke døde faren der oppe og ble gravlagt på hjemstedet.

– Vi var takknemlige for at han fikk dø hjemme i nord.

Men det var et hardt slag for Tuva, og etterpå gjorde hun noe hun aldri pleier.

– Jeg overnattet på et hotell i Trondheim og der var det en kunstutstilling. På et av bildene vandrer et svartkledd følge over lerretet. Det minnet meg om mitt siste farvel med faren min, og jeg som sjelden bruker penger på noe kostbart, slo til med kunstkjøp på impuls.

Klær til barna bytter hun med venninner, det hun trenger å kjøpe finner hun gjerne på salg.

– Jeg er gjerrig og økonomisk, og har det nok fra far som vokste opp under krigen.

«Har du noe å gjøre i helgen?»

Det var en kollega i Redd Barna som lurte. Hun skulle på en hyttetur til Lysern i Enebakk med noen gamle venner, og ville ha med Tuva.

Det var her hun møtte ham. Mannen i sitt liv, Thomas Østnor.

– Vi er veldig forskjellige. Han er et sosialt menneske som liker at ting skjer. Samtidig er han ikke en som tar veldig mye plass, sånn som jeg gjør. Han er en stille, rolig og sindig type, mens jeg er en som hele tiden har altfor mye ideer. Der jeg er gass, er han ikke brems, forklarer hun.

Høsten 2018, året etter at Tuva var valgt inn på Stortinget, mistet Thomas nesten synet på det ene øyet.

– Det var en synsforstyrrelse, som å gå med plastfolie foran øyet. Det ble aldri bra.

Våren etter ble Thomas diagnostisert med multippel sklerose (MS).multippel sklerose (MS).Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) hvor immunsystemet angriper myelin, isolasjonen rundt nervetrådene. Dette forstyrrer signalene mellom hjerne og kropp, og gir symptomer som synsproblemer, kraftsvekkelse, balansevansker, nummenhet, utmattelse og kognitive utfordringer, ofte i form av attakker (forverringsperioder).

– Det var helt grusomt. Jentene var bare fire år da, det var en tøff tid. Før diagnosen ante vi ikke hva det var. Kunne det være hjernesvulst? Han hadde null energi etter jobb, og lå som et slakt for å lade.

Det kom en sorg og en stor usikkerhet inn i livene deres.

– Ville medisinen virke? Kunne vi bo i huset med alle trappene og seks halvetasjer? Hvordan kom kroppen til å fungere?

I dag er Tuvas mann som aldri hadde vært sykemeldt en eneste dag i sitt liv, 50 prosent ufør. Han står fortsatt i jobben som elektriker tre dager i uken. Fatigue er det mest fremtredende symptomet, og behandlingen er medikamentet rituximab.

– Man blir ikke bedre av MS, men at sykdommen skal holde seg stabil, er det beste vi kan håpe på.

Tuva og Thomas har forsont seg med det som skjedde. Ingen av dem er spesielt problemorienterte, og Tuva har en holdning til livet om at ting ordner seg.

– Vi har faktisk litt galgenhumor på det. «Jeg er også utslitt, men du har i det minste en diagnose», kan jeg tulle med.

De skulle kanskje skjønt at han var syk tidligere. Men de fikk fire barn på seks år og tenkte at det var det som gjorde dem så dødsslitne.

På Stortinget satt Tuva i helsekomiteen da Thomas fikk MS-diagnosen, og i arbeids- og sosialkomiteen da han ble 50 prosent ufør.

– Det har vært lærerikt å jobbe med et politikkområde som jeg har hatt tett innpå kroppen. Vi politikere snakker om arbeidslinjen og om uføre, det kan virke litt teoretisk. Jeg kan i alle fall snakke om ting med troverdighet. Enten det handler om tilgang til medisiner eller regelverket i Nav, så har jeg støtt på ting som virker fornuftig fra politisk hold, men som bare virker veldig teit når du står midt oppe i det.

Den politiske intensjonen, som hun vet så godt hvor kommer fra, traff hennes praktiske hverdag – og hun opplevde at noe hadde forsvunnet på veien.

– Jeg tror det kan være greit å ha noen erfaringer, en egen menneskelig tilnærming – og ikke bare systemperspektiv når vi sitter og bestemmer, sier hun.

I 2011 giftet Tuva og Thomas seg i et eventyrlig lite og småhemmelig bryllup i den pittoreske og historiske italienske byen Bolsena, ved den store vulkanske kratersjøen med samme navn. De bodde i New York på den tiden og hadde allerede to små gutter.

De møttes på sankthansaften fem år tidligere, og bryllupet i Italia sto på sankthansaften. Når de neste år har vært gift i 15 år, tar de med seg de fire barna til Bolsena – selvfølgelig på sankthansaften.

Mens store ord og krigstyper om kabinettsspørsmål og regjeringskrise levde sitt eget liv utenfor huben som parlamentarisk leder Tonje Brenna og parlamentarisk nestleder Tuva Moflag etablerte i og mellom nabokontorene sine på Stortinget – støttet opp av et bakland av statsråder som leverte stadig nye varelagre til forhandlingene, foregikk det et hverdagsliv hjemme på Langhus.

– Allerede under valgkampen sendte en av jentene mine en melding om at det bare var julesokker igjen. Under budsjettforhandlingene nå sørget jeg for å vaske undertøyet, men det er store hauger med klær og sengetøy som venter på meg.

Hva barna har spist og hva de har gjort de siste ukene aner hun rett og slett ikke.

– Hvis jeg skulle hatt kontroll på det så hadde jeg hatt det vanskelig.

Hun åpner kjøleskapet. Det er skrapet.

Dagen etter skal hun holde innledningen på den endeløse finansdebatten under bildet av Eidsvollmennene i Stortingssalen. Hun har ikke skrevet den ennå, og tar seg heller en tur ned på vaskerommet og bretter litt tøy. Det er yoga for Tuva.

Kanskje pønsker hun samtidig ut noen kjappe finter til replikkordvekslingen.

– Det vi har sett i høst er en forsmak på at det kommer til å bli tøft i forhandlingene i alle disse årene som ligger foran oss. Men likevel mener jeg at det er mer som forener disse fem partiene, enn det som skiller oss.

Det har vært en skjør balanse.

– Dytter du for langt, så er det én som detter ned. Da hjelper det ikke om Arbeiderpartiet var villig til å gi noe, hvis det betyr at en av de andre forsvant ut. Det skjedde.

Tuva Moflag tenker at en av nøklene i fempartisamarbeidet fremover, er å bruke mer tid på å forstå, lære seg å respektere og bli kjent med folkene i de fem totalt ulike partiene. Og ikke minst forstå dynamikken mellom dem.

– Jeg tror vi skal tilbringe ganske mye tid sammen, både formelt og uformelt og bli kjent med hverandre sosialt. Jeg liker gående møter ute, og tenker at vi må ut og spise og ta en øl sammen.

En av partiforhandlerne kjente hun heldigvis godt fra før, ifra samarbeidet i samme stortingskomité; Mímir Kristjánsson fra Rødt.

– Tuva har ikke én prosent av den maktarrogansen som mange tradisjonelt forbinder med folka på toppen i Arbeiderpartiet. Det etterlyses ofte politikere som er jordet litt i virkeligheten utenfor Stortinget, og som firebarnsmor tror jeg Tuva er mer jordet enn de fleste av oss noensinne kommer til å bli, sier Mimir.

Likevel er Tuva, hun med det vennlige blikket rammet inn av de viltre krøllene, klar over at hun har vært både hard og tøff, spesielt rundt oljefondet og rammebetingelsene for oljenæringen.

Følte hun seg mislykket da hun måtte legge frem en mindretallsinnstilling søndag for vel en uke siden?

– Selvfølgelig skulle jeg veldig gjerne ha stått der med alle fem partiene og vist at det gikk veldig greit. Men det som noen vil beskrive som et kaos, har jo ført frem til et resultat som vi er veldig stolte av.

Hun er leder av finanskomiteen på Stortinget, han finansminister. Blir Tuva Moflag Jens Stoltenbergs etterfølger? Mange mener Tuva har gjort kométkarriere i Arbeiderpartiet. Foto: Gøran Bohlin / VG

Ryddejobben tilhører nå bare vaskerommet hjemme. Tuva har fått en ny idé. Hun ønsker seg en sjakt, en slags rørpost gjennom etasjene for skittentøy fra ungenes rom og rett ned til vaskemaskinen.

– Glem det, sier mannen Thomas.

– Den får du lage selv!

Read Entire Article