Dette er fangen som kan gi Tyrkia fred

2 days ago 12

Kortversjonen

PKK-leder Abdullah Öcalan har sittet fengslet i 26 år, men i februar kom et brev med en overraskende beskjed.
Öcalan oppfordrer PKK til å legge ned våpnene og oppløse seg selv, men konflikten fortsetter.
Öcalan anser dialog og demokratisering som løsningen på konflikten med Tyrkia.

På den lille øya İmralı, sør i Marmarahavet, sitter Tyrkias mest omstridte mann bak høye murer.

Høysikkerhetsfengselet ble først bygget bare for ham - og der har han sittet siden 1999 - i 26 år.

Abdullah Öcalan grunnla og leder Kurdistans arbeiderparti (PKK) som har ligget i krig med tyrkiske myndigheter siden 1984 - en konflikt som har tatt tusenvis av menneskeliv.

Öcalans kamp har samtidig gjort ham til et helt sentralt symbol for kurdere verden over.

Til tross for at han er dømt til livstid, jobber støttespillerne for Öcalans frigjøring og en slutt på den 41 år lange konflikten mellom Tyrkia og PKK.

Håpet deres? Et brev, signert Öcalan, som i februar kom som lyn fra klar himmel.

I brevet sto det:

«PKK må legge ned våpnene og oppløse seg selv».

Noen veiver flaggene av Öcalan og PKK, andre tråkker på dem.

Hvem er Öcalan og hvorfor er den omstridte skikkelsen så avgjørende for å få slutt på den årlange konflikten mellom Tyrkia og kurderne?

VG møter advokatene til Öcalan i Oslo, der de er i politiske møter på Stortinget.

Besøket til Norge

Advokatene Ibrahim Bilmez og Gengiz Yurekli ble invitert til Stortinget av partiet Rødt og Bjørnar Moxnes. Til VG skriver Moxnes:

Erdoğan har i årevis brukt krigen mot PKK som brekkstang for å undertrykke demokrati og ytringsfrihet for både kurdere og alle andre i Tyrkia, og som forhandlingskort for å få innrømmelser fra Norge, Sverige og andre land. Nå som PKKs leder har tatt initiativ til ensidig våpenhvile, må regjeringa si tydelig fra til tyrkiske styresmakter at Norge forventer at de følger opp det kurdiske fredsinitiativet og at vi ikke lenger vil godta «Tyrkias sikkerhetsbehov» som påskudd.

Norge må legge press på Tyrkia og ikke la Erdogan fortsette å gjemme seg bak NATO. Så lenge Tyrkia utfører droneangrep mot kurdere i Syria, angriper kurdere i Nord-Irak, holder Öcalan og en rekke politiske fanger innesperret i total isolasjon og ikke følger opp det kurdiske initativet til fredsforhandlinger, må Norge avslutte all behandling av søknader om norsk våpeneksport til Tyrkia.

Regjeringa må også legge et helt annet press på Erdoğan gjennom Europarådet enn den hittil har gjort. Utenriksministeren må gjøre det glassklart at Tyrkia må etterleve de fire dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstol og avslutte sin bruk av tortur og umenneskelig straff mot kurdiske ledere og andre dissidenter.

De har ikke sett eller pratet med ham siden 2011, forteller Ibrahim Bilmez og Gengiz Yurekli.

– Men han er fortsatt seg selv, forteller de mens de tar en slurk av teen sin.

Det er to måneder siden nyheten som skapte overskrifter verden over. Öcalan ønsker at partiet sitt skal oppløses.

– Den onde voldsspiralen må brytes og konflikten må løses gjennom dialog, forteller Ibrahim Bilmez.

Men det er lite som har skjedd siden. Ikke har PKK blitt oppløst, ei heller har Tyrkia stanset sine angrep mot PKK-mål.

Bilmez og Yurekli hevder ballen ligger hos president Recep Tayyip Erdoğan og tyrkiske myndigheter:

– Vi venter på at den tyrkiske staten skal ta imot Öcalans utstrakte fredshånd så prosessen kan starte.

Abdullah Öcalan og PKK

Hva er PKK?

Kurdistans arbeiderparti PKK ble grunnlagt i 1978. Grep til våpen i 1984 og kjempet først for en uavhengig kurdisk stat. Har siden moderert kravet til økt selvstyre. Deltok aktivt i den syriske borgerkrigen, der den kurdiske YPG-militsen ble regnet som PKKs forlengede arm.

PKK samarbeider også tett med Det demokratiske unionspartiet (PYD) og deres YPG-milits i Syria, som inngår i SDF (Syrias demokratiske styrker). SDF var USAs viktigste allierte i kampen mot IS-krigere i Syria.

Hvem er Abdullah Öcalan?

Kjent som grunnlegger og ideologisk leder av PKK. Pågrepet i Kenya i 1999 etter en internasjonal etterlysning og et samarbeid mellom tyrkisk etterretning og andre stater.

Dømt til døden i Tyrkia i 1999, senere omgjort til livsvarig fengsel etter at dødsstraff ble avskaffet. Han har sittet isolert på høyrisikofengselet İmralı-øya i Marmarahavet siden da.

Har gjentatte ganger oppfordret PKK til å legge ned våpnene og gå over til politisk kamp. Spiller fortsatt en symbolsk og politisk viktig rolle for kurdere i Tyrkia og i utlandet.

Har utviklet en unik form for kurdisk venstresidepolitikk inspirert av sosialisme, feminisme og direkte demokrati. Forkaster nå tanken om en egen kurdisk stat, og går heller inn for demokratiske reformer og selvstyre innenfor Tyrkia. Har vært nektet regelmessig kontakt med omverdenen, inkludert advokater og familie, i flere perioder.

Kurdere i Tyrkia

Det bor rundt 15 millioner kurdere i Tyrkia, og de utgjør cirka 20 prosent av den totale befolkningen. Kurdere har historisk blitt utsatt for statsstyrt assimilering, språkforbud, og begrensninger på politisk organisering.

Kurdiske partier og politikere har i flere tiår blitt forfulgt, fengslet eller oppløst av tyrkiske myndigheter. Væpnet konflikt mellom Tyrkia og PKK (Kurdistans arbeiderparti) har pågått siden 1984, med perioder med våpenhvile og sammenbrudd i fredsforhandlinger.

Mange kurdere ønsker kulturelle og språklige rettigheter, politisk selvstyre og reformer innenfor Tyrkias rammer – ikke nødvendigvis løsrivelse.

Det er ikke klart når PKK skal oppløses, men beskjeden fra dem er at Tyrkia må stanse sine angrep på dem, så de kan holde sin kongress. Selv har Öcalan sagt, via DEM-partiet, at den tyrkiske staten må tilrettelegge juridisk og politisk for at PKK kan oppløse og avvæpne seg.

Brevet fra Öcalan er kun det første steget i en lang prosess, forklarer advokatene.

Målet de jobber mot er et konkret krav fra Öcalan til tyrkiske myndigheter: En fornyet demokratisering av Tyrkia.

– Et eksempel på det er at kurdere må kunne få ytre seg på sitt morsmål, både offentlig og i det private, forteller Bilmez.

Kurderes politiske rettigheter, ytringsfrihet og kulturelle uttrykk har i tiår vært utsatt for grove menneskerettighetsbrudd i Tyrkia, ifølge flere menneskerettighetsgrupper.

Forsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO), Pinar Tank, viser til noen eksempler på dette:

Kurdiske journalister, politikere og advokater blir arrestert under henvisning til anti-terrorlovgivning. Bruken av denne lovgivningen undertrykker ytringsfriheten og begrenser utviklingen av det kurdiske sivilsamfunnet.
Tyrkiske myndigheter har avsatt folkevalgte ordførere i kurdiske områder. Dette er en del av en pågående strategi fra den tyrkiske regjeringen for å svekke den kurdiske politiske bevegelsen.
Mange kurdere i Tyrkia opplever undertrykkelse, inkludert diskriminering i utdanning, arbeid og dagligliv.

Pinar Tank

Forsker, Fredsforskningsinstituttet (PRIO)

Noe har endret seg likevel, forklarer Tank.

– Når det gjelder kulturelle rettigheter, har det vært noen forbedringer og økt synlighet av kurdiske kulturelle uttrykk de siste årene.

– Uttrykk for kulturell identitet spesielt gjennom språk har kommet noe lengre enn det var på 1990-tallet da det var forbudt å snakke kurdisk offentlig og bruke det i utdanning, sier Tank.

Som at kurdiske språkprogrammer på fjernsyn ble introdusert i 2004, og kurdiske språkkurs nå er tillatt på universiteter.

– Men det er fortsatt en vei å gå før kurdernes identitet blir fullt anerkjent.

Kampen for kurderes rettigheter og et demokratisk Tyrkia henger hånd i hånd, forklarer Bilmez.

Det er nettopp dette som har gjort Öcalan til en populær skikkelse blant kurdere i og utenfor Midtøsten.

Den tyrkiske staten derimot, anser han og bevegelsen som terrorister. Kampen Öcalan har ført mot Tyrkia har til tider vært væpnet og dødelig.

Konflikten har ført til tusenvis av dødsfall, også mange sivile.

Bare siden 2015 har minst 7152 mennesker blitt drept, blant dem minst 646 sivile. De fleste kurdere, ifølge den internasjonale organisasjonen Crisis Group (ICG).

– Er Öcalan og PKK terrorister?

– Hvis en tyrkisk journalist spør meg det samme spørsmålet og jeg svarer ærlig hva jeg mener, så sitter jeg i fengsel dagen etter, svarer Bilmez i et forsøk på å gi en beskrivelse av tyrkiske myndigheter.

Advokaten peker på at PKKs langvarige eksistens og støtte i befolkningen taler mot terrorstempelet:

– PKK hadde ikke hatt så stor støtte i befolkningen og hos kurdere om de var terrorister. De hadde også blitt tilintetgjort om det virkelig stemte.

Likevel vil mange mene at PKKs angrep - som har tatt livet av og skadet sivile - taler for terrorstempelet. Slik Tyrkia, USA og EU gjør.

Men det har aldri vært PKKs intensjon å krige mot eller skade sivile, mener Bilmez.

– Å se på PKK som en terrororganisasjon, er å ikke anerkjenne eller løse det kurdiske spørsmål.

To fiender skal forsøke å løse en 41 år lang konflikt. Tilliten mellom partene er liten, men den lille som finnes er nå avgjørende.

Spørsmålene er mange.

For tyrkiske myndigheter: Kan Erdoğan stole på PKK? Hvilken innflytelse har Öcalan over partiet sitt etter 26 år i fengsel? Og hvor utbredt er egentlig støtten til PKK blant kurdere?

I slutten av mars sa Erdoğan at han begynner å bli utålmodig:

– Vi forventer at PKK-geriljaen oppløses uten forsinkelser og at de helt og fullt legger ned våpnene.

Selv har Öcalan sagt at den tyrkiske staten må tilrettelegge juridisk og politisk for at PKK kan oppløse og avvæpne seg.

På den andre siden: Kan PKK stole på Erdoğan? Han som har gjort Tyrkia mer autoritært, svekket demokratiet og nylig arrestert og fengslet sin eneste reelle politiske motstander?

– Stoler Öcalan på Erdoğan?

– Öcalan stoler på seg selv, PKK og det kurdiske folket.

– Tyrkia er en nær alliert av Vesten. Hvorfor skal Vesten stole på PKK?

– Kurdere ønsker demokrati, velstand og økonomisk vekst. Dette er vestlige verdier som vi tilbyr hele Tyrkia.

Så lenge Tyrkia ikke er villig til å snakke, vil flere dø i konflikten, sier Bilmez.

– Det kurdiske folket vil fortsette å forsvare seg i flere hundre år til. Den eneste løsningen er at vi setter oss ned og snakker sammen.

Öcalan og PKK vil anse seg selv som en sterk, kurdisk stemme i et land og region der deres folk undertrykkes og stilnes.

Et talerør for kurderne som opplevde undertrykkelse fra den tyrkiske stat.

Lenge var de den eneste stemmen. I dag er det flere pro-kurdiske politiske partier som har tatt på seg denne rollen, i tillegg til PKK.

Så hvor mye legitimitet har PKK for å tale kurdernes sak nå?

– Støtten blant kurdere for PKK er størst blant dem som har erfaringer med undertrykkelse og frustrasjon over mangelen på politisk anerkjennelse og rettigheter, svarer Tank og legger til:

– Det er også en sammensatt relasjon mellom legitime pro-kurdiske partier og Öcalan, lederen av PKK. Han er så symbolsk viktig at ethvert pro-kurdisk parti vil være varsomt med å kritisere hans lederskap og PKKs historiske rolle, avslutter hun.

Read Entire Article