Dette er ikke helse

Kjører hard 75 i januar. Eller 4-2-1.

45 x 15. 300. Hydrox. Beat core. Pump Extreme. Burn challenge.

Kommer det en tallrekke til eller et engelsk nyord bunnskrapt for egenart så blir det mytteri. Hadde dette gitt meg Lotto-gevinst eller nyttig kunnskap så greit nok, men nå må vegskrapa fram før nyttårsforsettene gjaller.

For dette er ikke helse. Det er idioti. Hykleri. Fantasi.

10 000 skritt er nå gammeldags. Det skal være Hoka-steg i korrekt sone med optimal pulsvariasjon som logges på Strava. Eller nei. Du skal manifestere mens mindfullnessen gløder etter isbading.

Å jogge er forresten for pyser. Nå er det ultraløp som setter valutakursen. Din verdi som individ bestemmes av garminklokka og det er spesialsåler til flere tusen spenn. Kløyve ved eller klippe gress har også lav rang. Det er dead hangs og couple lifting som er in.

Mat er også blitt uhyre komplisert. Det er ikke fem om dagen, men 30 i uka. Gulrot og agurk er ut, bete og grønnkål inn. Kaffe er for de svake, mens matcha-te er den nye kongen. Eller kombucha fra egen scoby. Økologiske dadler bakes inn i hjemmelaga snickersbarer som spises etter pilatesøkta.

Surmaga? Nei. Fortvila? Ja.

Beklager mor og far, men dere kan ikke klage over ungens skjermtid når ammetid er mobiltid for mor og lekeland er mobilland for far. Enda en bok på nattbordet om periodisk faste og pulskurer vil ikke fikse sjølbildet eller øke hvileforbrenninga.

Ingens liv bør styres av en app som bestemmer om du har sovet godt, har lekk tarm eller må spise antiinflammatorisk mellom skogsbadene.

Beklager, unge menneske, men du kan ikke klage over trykkokeren som heter menneskelig perfeksjon og optimalisering, når alle timer går med til å fôre nettopp de algoritmene der ingenting blir bra nok.

Jakten på ekstreme, perfekte ytterkanter har aldri har gitt trygge kropper og trygge barn. 17-åringer trenger ikke pre-workout miks eller BCAA.

Lær å lage mat! Imponer kjæresten med gryterett og ostekake, og mye er gjort. Proteinene du trenger er i kjøleskapet i form av ost der og fisk her. Det er forresten dine foreldres oppgave å gi deg kunnskaper til å kunne smekke sammen en dugelig mandagsmiddag.

Beklager, politikere, men ingen får bedre helse når frisklivssentralen er en 40 prosent stilling i et slitt lokale, og det ikke finnes midler til å drifte seniordansen eller fritidsklubben. Hjertet blir ikke sterkere når elbilene får ladeplasser der lekeplasser kunne ha vært, og grøntarealer må vike for nok en storbutikk.

Beklager, kjøpmenn, men jeg nekter å tro at dere heier på grønnsakskvota og tarmhelse når smågodt, is og energidrikker er det som fyller de ti meterne som kommer før kassa. Fire storplater med sjokolade for en hundrings er ikke innafor hvis vi skal få ned blodsukkeret.

Derfor er den sørgelige status i dag 20:80.

20 prosent av oss spiser nok frukt og grønt om dagen, får i oss nok kostfiber og er sterke nok. De resterende 80 prosentene, det vil si fire millioner av oss, ender opp med livsstil à la labert. Til tross for mengder av kunnskap.

Det ligger i tallene, men vi må snu på det. For å få det til, trenger vi attraktive insentiver som dulter oss i retning muskelmasse og mobilfri middag.

Treningsbransjen; få bort influenserne fra plakatene. Dropp energidrikk og proteinpulver, ingen trenger det. Selg nøtter og cottage cheese. Arnt (82) og Merete (47) kan fronte den nye sterk-for-livet-kampanjen med rynker og ringer under øya som ikke retusjeres bort.

Sats på varige vaner, ikke januarjaget.

Matkjeder: dere får til å ha epler på tilbud og gjøre Red Bull svindyrt. Smågodt kan stå bakerst i butikken. Bruk litt av millionoverskuddet til å gi helsa en dytt opp istedenfor å pushe uhelse med hver godterikampanje.

Hvis 80 prosent av det som er lett tilgjengelig og samtidig på tilbud er av type fisk/havregryn/gulrøtter, så kan det skje ting.

Folk får velge det de vil, men økonomi og lettvinthet styrer våre matvalg mye mer enn vi aner eller er villige til å innrømme.

Regjeringen; bevilg midler til å lage uteparker, kjør livsstilsprogram for diabetes og gi de gamle beinpresser. Med litt vidsyn utover neste stortingsvalg, så vil slike tiltak spare samfunnet for utgifter mange ganger det de koster i drift.

Tall fra Norges idrettshøgskole viste nylig hvor mye det nytter å få folk ut av tøfler og inn i treningssko. Få 80 prosent av oss til å svette litt, dytte litt, klatre i et tre, og vi har gjort kvantesprang i folkeaksjonen for kortere ventelister.

Hvis den gjengse nordmann har en livsstil hvor mesteparten er bra, så bygger man buffer. Skrotten takler fint kanelboller, brus og ostepop på fredag, hvis resten av uka er kurant og vi har beinstyrke som en bjørn.

En kropp med en solid grunnmur, tåler så mye mer enn en kropp der lecablokkene er laga av Dr. Oetker, skjerm og Burn.

80:20. Det enkle er ofte det beste.