Dette kan bli følgene av Israel og Iran-krigen: – Enormt farlig utvikling

7 hours ago 4

Kortversjonen

Konflikten mellom Israel og Iran eskalerer, med angrep og mange døde på begge sider.
USA kan bli trukket inn, advarer eksperter som frykter regional og global destabilisering.
FN oppfordrer til deeskalering uten hell, oljeprisene stiger, og faren for større konflikt øker.

– Krigen mellom Israel og Iran er fryktelig farlig og kan sette hele Midtøsten i brann, advarer forsker og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.

Den tre dager lange krigen mellom Midtøstens sterkeste militærmakter fortsetter med uforminskede og gjensidige angrep.

Dette har skjedd:

Israel gjennomførte et massivt luftangrep mot Iran natt til fredag. Iran svarte med å angripe Israel. Begge landene har fortsatt angrepene gjennom helgen.
Hittil har minst 128 personer blitt drept i Iran, blant dem sivile, ifølge iranske myndigheter. Tallene er ikke uavhengig bekreftet. Flere iranske militærtopper og atomforskere ble drept i Israels første angrep.
Minst 13 har blitt drept i Israel, ifølge israelske myndigheter. Alle var sivile, ifølge New York Times.

Natt til søndag ble over 100 mennesket såret i iranske missilangrep, ifølge israels redningstjeneste. 13 israelere er drept, blant dem minst to barn.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa at Iran ville betale «en svært høy pris» for å ha drept israelske sivile, under et besøk søndag til åstedet for et missilangrep mot en boligblokk nær Tel Aviv.

Iran meldte om 78 drepte fredag og minst 60 drepte lørdag, da et missilangrep traff en boligblokk. Flesteparten av dem var kvinner og barn, opplyser landets helseminister Mohammad-Reza Zafarghand.

– Svært lite tyder på at Israel og Iran kommer til å slutte å angripe hverandre. Det er en enormt farlig utvikling, også ved en mulig konflikteskalering som drar inn naboer eller internasjonale aktører – med fare for flere sivile tapstall, sier Erik Skare.

Skare er postdoktor og historiker ved Universitetet i Oslo med Midtøsten som spesialfelt.

I det største og mest komplekse angrepet fra israelsk side er Irans forsvarssjef, lederen for Revolusjonsgarden og en fremtredende atomforsker drept.

Angrepene har vært målrettet mot blant annet Irans atomprogram, verdens største gassfelt og militære kapabiliteter. Søndag advarer Israel iranere som bor nær våpenproduksjons-fasiliteter om å evakuere.

FN har gått bredt ut og oppfordret til deeskalering, men foreløpig for døve ører.

Hva kan i verste fall skje om konflikten ekspanderer?

1. USA BLIR DRATT INN:

Donald Trump skrev søndag morgen på Truth Social at «USA ikke har noe å gjøre med angrepene på Iran.»

Så la han til:

«Hvis Iran angriper oss på noen som helst måte, vil USAs væpnede styrker slå til mot dere med en styrke og en kraft som aldri før er sett.»

Iran på sin side har hevdet at USA både støtter det israelske angrepet og bidrar med taktisk bistand. Samtidig sier Irans utenriksminister Abbas Araghchi at Teheran ikke ønsker å ekspandere konflikten uten at det blir «pålagt oss».

– Dersom Iran gjennomfører angrep på amerikanske militære baser i regionen som det er mange av, og det går tapt amerikanske liv, så er plutselig USA med på denne farlige runddansen, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Hilde Henriksen Waage

Professor i historie og Midtøsten-ekspert

– Men foreløpig ser det ikke ut som Iran har tenkt til å gjøre det, fordi de skjønner at det vil være utrolig farlig. Så jeg tror at Israel og Iran vil fortsette i noen dager å angripe hverandre, helt til USA sier at nå holder det og presser Iran tilbake til et forhandlingsbord.

Hun får støtte av historiker Erik Skare.

– Men, det store spørsmålet om det er hauker eller duer som er i føringen i det iranske lederskapet. Da israel bombet irakiske atomanlegg i 1981 og et syrisk atomanlegg i 2007, visste ikke amerikanerne noe og hadde ikke gitt grønt lys. I dette tilfellet har USA visst om angrepet.

Trump har lovet sine isolasjonistisk orienterte MAGA-tilhengere at USA ikke skal involveres i en «evigvarende» konflikt i Midtøsten.

2. GULF-NASJONER TREKKES INN:

Det kan skje dersom Iran angriper stater som de mener har støttet deres erkefiende Israel gjennom mange år.

– Dersom Iran ikke klarer å ramme Israel hardt nok med sine ballistiske missiler og angrepene ikke har nok avskrekkende effekt på israelerne, så kan det være et mulig scenario at de velger å utvide sin strategi ved også å angripe amerikanske mål, sier Erik Skare.

Erik Skare

Historiker ved Universitetet i Oslo

Men iranerne kan også velge å stenge Hormuzstredet og ramme oljetransporten, eller angripe den internasjonale skipstrafikken ved hjelp av deres proxikrigere, Houtimilitsen.

– Det kan tvinge USA til å delta i konflikten, sier Skare.

3. GLOBALT ØKONOMISK SJOKK

Oljeprisen har steget kraftig etter Israels angrep på Iran. Det kan forsterkes dersom Iran velger å stenge Hormuzstredet for skipstrafikk.

Mange land i verden opplever høye levekostnader og økte oljepriser kan bidra til ytterligere inflasjon i en global økonomi som også preges av Trumps tollkrig.

– Ser vi tilbake på den arabisk-israelske krigen i 1973 så førte den til oljekrise, oljestans og oljeboikott og hvordan det bidro til en voldsom økonomisk nedgang i hele verden som følge av nettopp en konflikt i Midtøsten, minner Hilde Henriksen Waage om.

– Det vil få store ringvirkninger for den globale økonomien, men vi er ikke der ennå. Men det kan bli konsekvensen. Det vil også være ødeleggende for Donald Trumps «America First»-prosjekt, samtidig som det vil styrke land som Russland og Kina.

Økte oljeinntekter vil flyte inn Vladimir Putins krigskasse.

4. ISRAEL MISLYKKES MED Å ØDELEGGE IRANS ATOMKAPASITETER:

– Hjørnesteinen i israelsk sikkerhetspolitikk er at ingen fiendtlige stater skal få atomvåpen, minner historiker Erik Skara om, og viser til den såkalte Begin-doktrinen.

– Israels statsminister Benjamin Netanyahus syn er at enten «spiser du eller så blir du spist». Mye handler om å gjenetablere en form for avskrekking i regionen etter 7. oktober-angrepet. Netanyahu profilerte seg som Mr. Security, og det er en sterk underdrivelse å si at angrepet som sjokkerte en hel verden var en ripe i lakken for ham.

For Hilde Henriksen Waage er det store spørsmålet hun og mange forskere med henne stiller seg:

Hva er det Netanyahu vil oppnå med angrepet på Iran?

– I 30 år har han utpekt Iran som en eksistensiell trussel mot Iran. Dette er det ingen av oss forskere som tror noe på. Iran er som en følge av de vestlige sanksjonene en begrenset militær kapasitet. Netanyahu ønsker å flytte blikket vekk fra konflikten med palestinerne, mener hun.

– At et så svekket Iran på noe vis utgjør en eksistensiell trussel mot verdens femte sterkeste militærmakt som er alliert med verdens sterkeste supermakt, er det rett og slett ikke noe belegg for å hevde.

Samtidig er det lite som tyder på at Israel vil makte å uskadeliggjøre Irans atomprogram.

Det er antatt at Iran har rundt 400 kilo med 60 prosent anriket uran, som er nok til å lage ti atombomber, gjemt dypt nede i hemmelige anlegg.

– Netanyahu forsøkte å presse Obama til å bombe de kjernefysiske anleggene i Iran for rundt ti-tolv år siden med taktiske amerikanske atomstridshoder for å nå dypt ned i anleggene. «Glem det, det kan ikke falle meg inn å være med på det», sa Obama. Og så kom atomavtalen med Iran i stedet, forteller Henriksen Waage.

Donald Trump trakk USA ut av denne avtalen i 2018, men har begynt å gjenoppta samtaler med Iran i sin andre presidentperiode.

– Både USA og Israel er klar over at Israel ikke har kapasitet til å ødelegge Irans atomprogram, sier Hilde Henriksen Waage.

Read Entire Article