Dette kan koste Støre dyrt

3 hours ago 2

Kjernen i denne saken er løgnen. Som klistrer til Støre selv, og til Aps nestleder Jan Christian Vestre. Etter en tøff valgkamp, der Ap slo hardt tilbake mot alt de mente var desinformasjon fra politiske motstandere, ble regjeringspartiet selv tatt i å lyve. Det er alvorlig.

Gode argumenter for kutt

Fra Ap-hold forsøkte de først å vri debatten om gratis ferje og avskriving av studielån i mange utkantkommuner til å handle om prioriteringer og ansvarlig økonomisk politikk. Det lyktes de sånn passe med. Før de måtte gjøre full retrett og innføre både gratis ferje og avskrivning av studielån igjen.

For denne saken handler om mer enn kuttene i seg selv. Det er gode argumenter for begge kuttene, både politisk og økonomisk. Skattepengene våre skal brukes der de kommer best til nytte for fellesskapet. Det er andre saker som er viktigere akkurat nå. Som barnevern, Forsvaret, politiet og helsevesenet.

Men dette handler ikke om prioriteringer.

Nei, det handler om tillit. Om forholdet mellom våre folkevalgte og oss som har valgt dem. Vi kjenner jo politikernes språkbruk. Vi har hørt hvordan de i vanskelige saker kan svare vagt og svevende, eller svare på noe helt annet enn de blir spurt om.

Begge nekter

Vi vet at de av og til tar snarveier, eller fremstiller saker på en måte som tjener dem. Det er på et vis politikkens vesen. Det er ikke alltid enkelt å svare lett, når saken er vanskelig. Eller snakke klart, når de vet at de kanskje ikke har de beste svarene.

Men løgn? Det er noe annet.

Støre og Vestre nekter begge for at de har løyet. De legger en snever definisjon av løgn til grunn. I min verden er det slik at dersom du sier noe du vet ikke er sant, så er det en løgn. Det trenger ikke å være planlagt eller med overlegg, eller ligge en ondsinnet eller slu mening bak. Det holder at du snakker mot bedre vitende.

Det er farlig når løgnen tar plass i politikken. Se for eksempel til USA, der president Donald Trump lyver nærmest daglig. Mens han er i ferd med å rive fra hverandre det amerikanske demokratiet.

Vippepunktet

Jus-professor Jørn Øyrehagen Sunde skriver i en kronikk i avisen Klassekampen om hvor farlig det er når politikere vi i utgangspunktet anser som troverdige, ender opp med å lyve. Han trekker frem løgnene om president Joe Bidens helsetilstand før valget som et eksempel på hvordan slike løgner åpner veien for rene jugepaver. Som Donald Trump.

Det kan finnes et vippepunkt for tillit. Et punkt der en kanskje i utgangspunktet liten hendelse kan snu opp ned på alt. På hvordan vi ser verden. Kanskje til og med på hvordan vi ser våre egne liv.

Sunde viser til USA, der tilliten til det politiske systemet lenge lå på 80 prosent etter andre verdenskrig. Tilliten svingte litt i perioder, men hadde sin siste opptur under Bill Clintons andre presidentperiode.

Etter det sank tilliten brått, og har ligget rundt 35 prosent i alle årene siden. Helt uavhengig av om amerikansk økonomi har gått bra eller dårlig.

Kan være tapt for godt

I Norge snakker vi mye om hvor verdifullt det er at vi lever i et tillitssamfunn. Et samfunn der vi stoler på myndighetene. Og på hverandre.

Lærdommen fra USA bør være at dersom tilliten først synker kraftig, kan den være tapt for godt. Det er derfor det er så alvorlig, det som nå har skjedd. Løgn skaper dype sår, enten det gjelder forhold oss mennesker imellom, eller forholdet mellom oss og våre ledere.

Støre og hans folk har i sitt opprydningsarbeid forsøkt å vri saken bort fra Senterpartiet, som av naturlige grunner har vært rasende. Trygve Slagsvold Vedums folk har møtt Ap-politikere rundt om i distrikts-Norge som har konkurrert med Sp om å være mest distriktsvennlig, nettopp ved å snakke om gratis ferje og studiestøtte.

Tilliten til politikken

Tiltak Sp fikk gjennomslag for da partiet satt i regjering - og som Ap tok æren for i valgkampen. Samtidig som Ap-ledelsen visste at ordningen allerede var fjernet fra deres eget forslag til statsbudsjett.

Men denne saken handler ikke om Sp. Den handler heller ikke om lokale Ap-politikere som forståelig nok følte seg lurt av sin egen partiledelse, og dermed hadde lurt sine egne velgere. Naboer de kan møte i butikken eller på foreldremøter. Skikkelig flaut. Skamfullt.

Nei, det verste med denne saken er hva den gjør med vår tillit til politikerne. Til politikken. Til dem som skal lede oss og beskytte oss gjennom de mest urolige tidene i manns minne.

Et lite gruff?

Aps nestleder Jan Christian Vestre er kanskje den som kommer aller dårligst ut av denne saken. Han tegnet og forklarte for velgerne noe som åpenbart ikke var sant - og presenterte en rekke elendige bortforklaringer da han ble avslørt. Før han til slutt - etter flere dager - kom med en uforbeholden unnskyldning.

Vestre er en av dem som regnes som en mulig arvtager til Støre den dagen han går av som Ap-leder. Det er i beste fall et åpent spørsmål om Vestres muligheter rammes av det som har skjedd. Om folk glemmer.

Eller om denne saken blir liggende i underbevisstheten hos velgerne, som et lite gruff. Som ikke helt lar seg viske bort.

Er det greit at politikere lyver?

aAldribNoen gangercTja - kanskje er de av og til helt nødt?dUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article